Idag var vi ute og sykklet.

[Anonym bruker]

Det var jo bare sønnen min som gjorde det, og det var også første gangen han sykkler ute. Der vi bor, er det en lang vei som strekker seg et stykke. Ingen biler som får lov å kjøre der, så det var et kjempefint sted å sykkle. Og han hadde det så gøy. Det var jo så kjempegøy å sykkle ute. Hvertfall på tohjulingen med støttehjul.

 

Men gud så slitsomt det var å løpe etter han. Jeg prøvde å gå rolig bak han, men den gutten er jo så fort. Han stanset mange ganger og ventet på meg. Og hvergang han gjorde det sa han: mamma, jeg sykkle ikke fra deg.

 

Må smile da, for han er jo så søt.

[Anonym bruker]

så skjønt=) får tårer i øynene av å lese det jeg! Tenk så heldige vi er som får lov å være foreldre til de vakra barna våre! vi er heldige!