Tabletter eller inngrep?

[Anonym bruker]

Noen som har vært igjennom det og kan si meg hva jeg evt bør velge?

Om jeg får velge det selv?

Tenkte litt på inngrep, da jeg kunne tenke meg å IKKE være med på selve prosessen.. ( bli lagt i narkose og våkne når det er over...?)

Med tabletter må man inn og ut av sykehus så vidt jeg har forstått, + blødninger i flere uker etterpå..

[mammamia<3]

Kommer ikke dette an på hvor langt man er kommet i svangerskapet da? Hvorvidt det blir brukt medikamentell eller kirurgisk fjerning av det lille livet

[Anonym bruker]

Jeg har vært igjennom begge typene etter en MA og en SA, kirurgisk vil jeg anbefale, da sover man jo mens inngrepet blir gjort. Da jeg måtte bruke medikamentell virket det ikke som det skulle og måtte da ha kirurgisk i tillegg.

[Anonym bruker]

Du kan velge selv om du vil ha piller eller kirurgisk hvis det ikke har gått så lang tid. Vil anbefalle kirurgisk på det sterkeste. Psykisk terror å gjøre pille varianten. Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg ville helt klart valgt å ta den medisinske varianten, ikke minst fordi man år ta denne på e tidligere tidspunkt enn den kiurgiske aborten. I tillegg er faren for komplikasjoner mindre ved en medisinsk abort. Man blør nok like mye a begge abort-formene i ettertid.

 

Kan fortelle hva jeg opplevde:

1: var på sykehuset og tok et par tabletter.

2: et par dager senere ble jeg innlagt noen timer (husker ikke hvor mange, tror det er en halv dag) og tok en stikkpille. Etter et par timer begynte jeg å blø, så måtte på do et par ganger ør jeg tok en taxi hjem.

 

Opplevelsen var helt ukomplisert. Jeg hadde ikke vondt (fikk ikke behov for de smertestillende jeg fikk, smertene var som vanlige mensenkramper). Leste bøker bak en skjerm for meg selv og hadde det riktig så hyggelig.

 

Jeg ville uten tvil valgt denne varianten igjen.

 

[Gjest]

En venninne av meg tok medikamentell abort. Det var helt fælt.. Hun fikk sterke smerter (rier) og måtte få beroligende og sovetabeletter. Da hun våknet hadde hun fremdeles sterke smerter, så gikk hun på do, og da lå fosteret i bleien hun hadde på seg... Hun klarte ikke å kaste det i do, så hun tok det med seg hjem.

 

Unødig å si at jeg ville anbefalt kirurgisk abort..

[Anonym bruker]

Man tar medisinsk abort når man er 7-8 uker på vei. Det var neppe et foster hun så, men en slimklump. Sikkert fasinerende det da, jeg kan ikke huske at jeg hverken så eller kjente et foster.

 

De fleste av de jeg kjenner som har tatt abort har tatt den medisinske varianten. Ingen av dem har opplevd noen som helst komplikasjoner.

 

En kirurgisk abort gir derimot større risiko for infeksjoner ettersom fremmede objekter roter rundt i vedkommendes livmor. En venninne av meg har fortsatt ikke klart å bli gravid etter at hun tok abort for snart 15 år siden.

 

 

[Gjest]

Ja, hva det kalles vet ikke jeg, men der var hode, øyner, armer og ben i hvert fall!

[Tasso]

Eg tok medikamentell abort, og fekk lov å vera heima siden eg hadde ein unge og ta meg av, og ikkje kunne kjøra bil opp og ned til sjukehuse. Eg synst det va heilt greit, fekk med meg tabletter og smertestillende. Selvfølgelig va det jo ikkje kjekt å veta ka eg tok tablettane for, men du må nesten fokusera på grunnen til at du gjør det. Og eg og såg plommesekken som fosteret låg inni. Og hadde ikkje noke lyst å kasta det i do sammen med alt ant griseri. Tok å begravde det i hagen... Det e jo noke som betyr noke, og eg komme aldri til å glømma det... Og, sånn ang smerte, kjente ikkje så masse, fekk ganske sterke smertestillande, og så sku eg ta ny dose etter 4-5 tima...

[Kirsebæra]

nå har ikke jeg tatt abort, men var på vei til å gjøre det da jeg ble gravid..jeg var bare 17 da...

Søsteren min anbefalte tablettene for da er du vpken og alt det der, mens andre anbefalte kirurigsk ingrep.

 

Jeg valgte å beholde barnet, men tilbake til sm ditt...

 

Jeg har tre venner som har tatt abort.

Hun ene tok kirurigsk inngrep og de to andre tabletter..

Hun ene som fikk tabletter måtte faktisk presse barnet ut.

Og legen hennes hadde også anbefalt kirurigsk inngrep for å slippe å være vken under hva som hadde skjedd...

 

Uansett så må du følge magefølelsen din...

Håper det ordner seg for dere...

Og dersom du bestemmer deg for å beholde barnet så er vi alle her på barn i magen for å gi råd underveis=)

[Anonym bruker]

Det at din venninne opplever at hun har måttet presse ut et barn, synes jeg er unødvendig å presentere her til en som skal ta abort. Ikke stemmer det heller. Det er en liten slimklump det er snakk om (en liten brøkdel av størrelsen til penisen som gjorde henne gravid). Det skal sies at dersom man ligger helt rolig mens man blør, vil man oppleve at blodet koagulerer og det kan oppleves som litt klumpete og ekkelt. Men man før altså ikke noe som helst, man blør.