Tips og råd? Sliter!!

[Anonym bruker]

Fant nettopp ut at jeg er gravid, er ca 5+5 nå..

Barnefaren vil IKKE ha barnet, han mener vi bør ta abort.

Dette er grunnene til at det kanskje ikke passer:

- Vi har kunn vært sammen i 8 mnd..

- Jeg har ei på 4 fra før, han har ei på 9.

- Vi bor i en liten 2 roms leilighet

- Har planer om å kjøpe oss hus sammen snart

- Jeg er under utdanning, og jeg starter skolen igjen i sept. Og jeg har enda 2 år igjen før 2 år lærling.

- Jeg har som sagt ingen inntekt, ingen jobb eller utdanning.

- Det blir kun hans inntekt isåfall..

- Han mener vi bør tenke på oss selv og våres egen lille familie, og heller tenke på å få barn sammen senere, når jeg er ferdig med utdanninga mi, og vi har klart og slå oss til ro i et hus vi kan kalle VÅRT EGET!

Slik at vi også har litt å tilby barnet..

Jeg er 24 og han er 30.

 

Vi har altså masse planer for fremtiden, men så plutselig ble jeg da gravid, det var så ABSOLUTT IKKE med i planene..

 

Jeg derimot er så usikker..

Det er ikke det at jeg så gjerne vil ha, men tanken på å ta ABORT skremmer meg Er egentlig i mot det, men alt stiller seg så mye annerledes nå, når det faktisk er tilfelle.

Jeg mener også at vi klarer det om vi vil..

Jeg kan prøve å gjennomføre utdanninga mi selv om jeg går gravid.. det blir sikkert tøft..

Men det blir det uansett om jeg tar abort også

 

Han står på sitt, mener det ikke passer nå., men sier til slutt at jeg får avgjøre det selv, vil jeg bære det frem så gjør jeg det, men han har i allefall sagt meninga si..

Men, hvordan skal jeg klare å bære frem et barn jeg VET ikke er ønsket av far??

Skal jeg liksom bare drite i hva han mener.. er det ikke egoistisk?

Eller skal jeg høre på HAN, ta abort, og satse på at jeg ikke sliter med det i ettertid??

Jeg har jo de samme meningene som han, vært lett for meg å sagt det samme om jeg IKKE hadde vært gravid nå..

Alt stilte seg plutselig annerledes.. Jeg ER gravid!

 

Noen som har vært igjennom det samme selv, råd til hva jeg bør gjøre?

 

Skikkelig tankefull å vet ikke hva jeg skal gjøre.. ikke lett dette...

[Anonym bruker]

Hei

jeg er har ikke vært i samme sit. som deg. Men vil bare si at mange kombinerer studier og barn, det går helt fint. Og det må da finnes stønader som man kan få, slik at man kan forsørge barna???

håper du finner ut hva du vil. Men jeg ville nok beholdt barnet.......

[Anonym bruker]

Jo, det går å kombinere skole og det å gå gravid, har lest litt om det og man får stønad til støtte og alt sånn, men d kommer ikke til å bli lett...

Men når jeg foreslo det til han så kom han bare med at han syntes vi hadde vært sammen i så kort tid ( 8 mnd )

 

Er ikke lett å gjennomføre noe man vet partneren ikke er med på...

Men ikke lett for meg og utføre noe jeg er i mot heller :/ altså en abort!

[Tasso]

Eg har ei vennina som blei gravid me ein ho hadde kjent i 2 mnd, eg blei gravid me ein eg hadde kjent i 2 mnd. Og ei eg kjenne blei gravid etter one night stand, og alle vi e blitt mamma no... Så, det trenge ikkje å ha noke å sei...

[Anonym bruker]

Huff... ikke lett dette

Ene øyeblikket føler jeg det er rett å ta det bort, fordi jeg vet han vil d...

Vil ikke skuffe han, eller være egoistisk...

Andre øyeblikket vil jeg beholde... klarer ikke tanken på å ta bort det inne i magen min som faktisk LEVER!! selv om d kanskje er bare et lite frø... ÅÅÅÅÅÅÅH.

Dette er det vanskeligste jeg har vært med på i hele mitt liv!!!!

[Gjest]

Hei kjære deg.

Jeg vil råde deg til å ta kontakt med Amathea-stiftelsen.Amathea er en helsetjeneste som tilbyr gratis veiledning til kvinner og par som er blitt uplanlagt gravide. Lykke til :-)

[Gjest]

Hei!

 

Må innrømme at jeg har tenkt på innlegget ditt en stund nå.. Det som jeg har kommet frem til er at han samboeren din.. Han sier at han ikke ønsker barn nå av div grunner, men han lar valget være opp til deg. Det tolker jeg som om at hvis du bestemmer deg for å beholde barnet, så vil han støtte deg? Han vil ikke gå fra deg eller noe drastisk? Jeg tror at hvis du beholder barnet, vil han bli innstilt på det, så etter hvert vil han venne seg til tanken, så bli like glad i dette barnet som de andre når det kommer? Så om du beholder det syntes ikke jeg at du driter i hva han mener -du har seriøst og grundig vurdert hans side av saken!

Jeg syntes ikke du skal ta abort for hans del. (Uansett mener jeg at en aldri må ta abort fordi noen andre mener det).

 

Så når jeg leste over listen din til grunner for å ta abort var der kun materalistiske grunner. Hva føler du selv? Det er følelsene dine som teller etter en abort, ikke hvor stor leiligheten deres er.

 

Jeg tror du kan komme til å slite etter en evt abort fordi dere i utgangspunktet har det som trengs for å oppdra et barn i fellesskap, så hvis du blir sittende å angre på aborten, kommer ikke det at du blir ferdig med utdanningen din til å hjelpe på de følelsene.

 

Jeg ønsker deg lykke til uansett hva ditt valg blir!

 

Håper du kan holde oss oppdatert på situasjonen din!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg bruker å råde de aller fleste til å følge magefølelsen sin, og det samme gjør jeg med deg.

 

Om ikke økonomien er helt på plass, så er jo at det andre det, Du har både en partner og et bosted, og du er ikke for ung. Får du dette barnet kommer dere aldri til å angre på det.

 

Vi fikk barn da jeg studerte. Det gikk veldig dårlig fordi jeg ble veldig kvalm og dårlig. Opplevde ei tillegg en hard fødsel, så mistet hele grunnfaget mitt... Da jeg ble gravid for annen gang hadde også jeg to år igjen av studiene mine, i tillegg til å være alenemor for en ettåring. Jeg valgte da å ta abort, fordi det var uforenlig med livssituasjonen min.

 

Dere er derimot to om dette, så jeg tror dette går helt fint jeg.

 

Lykke til!

 

Nina

[storbil]

Hei'

Jeg tok utdanningen min da jeg var alene med tre barn. Det var ganske slitsomt, men det gikk. Har aldri angret på at jeg forsøkte.Lånekassa har stipend ordninger du kan søke på, det kan være litt penger å hente som hjelper veldig på.

Uansett så ønsker jeg deg lykke til:-)

[Gjest]

Synes du skal tenke på deg selv i dette spørsmålet jeg:) jeg hørte på kjæresten min og trosset alle mine følelser, og angrer i dag..selv om jeg på en måte skjønner at jeg ikke hadde vært der jeg er i dag hvis ikke.

Tror samboeren din kommer til å venne seg til tanken på å bli far hvis du velger å beholde. Han sier jo at du får avgjøre det:) husk at d kun er vi kvinner som bærer barnet som får denne spesielle kontakten med barnet tidlig i svangerskapet. kjæresten min kan fortsatt ikke forstå hvorfor jeg er så lei meg...men jeg skjønner han jo..han klarer ikke å føle på noe han aldri har følt eller sett vokse.

 

Å få barn under utdanning er noe mange ønsker..tenk deg så greit da, når du er ferdig utdannet kan du konsentrere deg om å jobbe i steden for å begynne å planlegge barn med en gang;)

jeg vet selv at jeg vil ha barn under utdannelsen min..men d må passe da:)

forstår deg veldig godt!! men slik jeg oppfattet innlegget ditt, vil det ikke bli noe problem. du har krav på stønader.. er du usikker på hva du har krav på, ta kontakt med Amathea, slik som nevnt over;) de ga meg liten hjelp, men d trenger ikke å gjelde d samme for deg=)

 

lykke til!!!

=)

[ettena00]

Helt til jeg leste hva dere har skrevet nå så var jeg ganske innstilt på å ta abort faktisk, hadde på en måte vendt meg på tanken, men, jeg VET at innerst inne går jeg med den tanken på å beholde det.

Den følelsen jeg sitter med kan INGEN forstå, hvertfall ikke samboeren.. å ingenting kan erstatte den heller, ikke om jeg blir gravid på ny heller...

Men det er den at jeg er vel mest redd for å overse hannes meninger, vil ikke virke egoistisk... vil ikke ødelegge planene våre eller noe

Men, han forstår dette er vanskelig for meg, og han sier d gjør han vondt å si det han sier, men mener han må få si meninga si..

Og selvfølgelig får han d..

Men,... når jeg spør han, kommer du til å være her for meg om jeg beholder det, så svarer han liksom bare: Jeg er nå her da...

Det virker så kaldt for meg, og så kjenner jeg at jeg blir skikkelig sint å lei meg inni meg, fordi han IKKE forstår hvor vanskelig det er, selv om han sier han gjør d..

Han vil IKKE ha dette barnet, men han sier han liksom skal være her uansett, men tror han håper på at jeg velger å ta abort.. men at han ikke vil være den som avgjør det om dere skjønner...

 

som sagt, det værste jeg har vært igjennom i hele mitt liv..

 

I morgen skal jeg til legen da.. får vel høre mer om når det evt blir abort-time på meg... Samboeren har lovt å være med meg og støtte meg...

Men huff...

[Gjest]

Jeg syntes du er urimelig når du tar på deg alt ansvaret for denne gravididteten! Det er ikke du som er ansvarlig for dette! Dere er 100% ansvarlig begge to.

 

Jeg har forståelse for at du har stekere følelser for barnet enn han, du bærer det tross alt! Tror at han vil få mer følelser og bli mer når det viser på deg, og det nærmer seg termin. Jeg kan ikke skjønne annet enn at han vil bli glad i barnet når det kommer..

 

Det virker som du ikke ønsker å ta abort, så det tror jeg blir en løsning som kommer til å være forferdelig for deg. Og lurer på om samboeren din er i stand til å skjønne situasjonen din og trøste deg i ettertid, når han ikke tar hensyn til hvor vanskelig du har det nå?

 

Lykke til med legen i morgen, håper du tør å være ærlig og si det slik det virkelig er!

 

Masse lykke til!

[Gjest]

Hvordan går det med deg?

[Shinyogsmåen]

Hei.

Vil bare fortelle deg at jeg også er under utdanning. Er lærling og vi hadde også tenkt til å vente til jeg var ferdig.

Men så skjedde det og vi ble egentlig like lykkelige begge 2 enda vi ikke er helt sikre på hvordan det går økonomisk.

Men når jeg fortalte sjefen min om graviditeten min sa hun at hun støttet meg uansett hva jeg gjorde. Hvis jeg beholdt det skulle hun hjelpe meg så jeg allikevel ville klare å ta eksamen om 1-2 år.

Har også snakket med lånekassen hvor vi kommer til å få en del støtte,

 

Vil bare si at hvis du vil ha barnet ditt så kommer du til å klare det

Snakk med rådgiver på skolen din og lånekassen og finn ut hvor mye du kan regne med å få. =) Tror kanskje du som ikke har jobb, men studerer kommer til å få både engangstønaden i tillegg til det du får fra lånekassen.

Ønsker deg lykke til. Og i en slik situasjon er det ikke egoistisk å kun tenke på seg selv og ikke samboer. Velger du å ta abort anbefaler jeg deg å snakke med noen slik at det kanskje ikke blir fullt så tøft for deg.