Til dere som er redde for å føde

[Gjest]

det var jeg også. Jeg var faktisk så redd at jeg vurderte å søke om keisersnitt. Både pga all "skremselspropagandaen" som er ute og går og pga at jeg har opplevd ett overgrep for mange år siden som jeg trodde kanskje skulle gjøre ting vanskelig.

 

Fødselen starta med svake rier 17 mai, vannavgang 18 mai, og sterke rier hele natt til 19, hele 19 og natt til 20 mai. Og jeg var sliten... Jeg var jævla sliten på morran 20 mai. jeg var så sliten en stund at jeg trodde at jeg skulle dø. ikke pga smertene, men pga jeg rett og slett var redd for at kroppen min skulle bukke under..

 

Det å føde er IKKE vondt, uansett hva folk sier.. Jeg har svømt 100m med to brekte ribbein.. DET var VONDT.. Jeg har kjent mye værre smerte enn rier. Det kan egentlig ikke defineres som smerter heller.. Mener jeg da..

 

Jeg vil bare si til dere alle, at en fødsel ikke nødvendigvis er så ille som folk skal ha det til. Og de fleste skremselshistoriene som er ute å går er fortalt av et fåtall som har hatt harde fødsler...

 

Det å føde er en fantastisk opplevelse, som man burde glede seg til, og oppleve fullt ut.. Tenk.. når det er ferdig, så er du blitt mamma, og du kan holde barnet ditt i armene.. DET er det beste..

 

Lykke til alle sammen.. Dere burde glede dere.

[adriana78]

Hei! Jeg har født en gang før og kam IKKE si me enig i at det ikke er vondt, for det er det. Er jo derfor jeg gruer meg denne gangen. Men man jobber jo mot et fantastisk mål og da er det jo verdt det. Men jeg blir irritert på alle de som er så opptatt av skremselshistorier omkring fødselen. Det ødela mye for meg i det ført svangerskapet. Det er jo forskjellig hvordan smerte oppleves fra person til person og ingen fødsler er like.

 

Jeg har ikke angst for fødselen men er veldig spent og til tider nervøs. Men jeg fokuserer på det positive. Som du skriver at det beste av alt er når man er ferdig og har blitt mamma. En herlig følelse:)

 

Hilsen meg som har 5 dager til termin

[aanonym]

"Det å føde er IKKE vondt, uansett hva folk sier."

 

 

Hvordan i alle dager kan du si noe slikt? Vi er da tusener og millioner av kvinner som har født vaginalt og spm vet at det er inn i h... vondt? Det er mulig dine rier ikke var så vonde, eller at smertelindringen din fungerte bra, men for de aller fleste er dette de verste smertene man kan oppleve i livet. Greit at man skal oppmuntre folk, men det går ikke an å påstå noe slikt!

 

Og, jeg går ut fra at det vil bli en vel så fantastisk opplevelse å få barnet mitt i armene etter et ks som etter en vaginal fødsel.

[Anonym bruker]

Til Ingrid kristin 20.05.07

 

Må nesten bare flire av deg jeg hehe :-)

 

Utsagnene dine vitner om lav sosial intelligens og at du har veldig liten kunnskap om temaet fødsel.

 

Du hadde en fødsel hvor riene ikke var vonde, derfor tror du automatisk at dette gjelder for alle andre kvinner som føder??

Ikke alle fødsler er like - noen har nesten ikke vondt (som du), noen har veldig vondt, og noen har helt sinnsykt vondt.

 

Det er ei stund til Jul, men kanskje du skal begynne å skrive ønskeliste allerede nå? Foreslår at du ønsker deg følgende:

 

- Evne til ydmykhet

- Evne til å føle respekt for andre

- Evne til å sette deg inn i andres situasjon og dermed verdsette at du selv er heldig og heller takke din skaper for at du slapp å oppleve en forjævlig fødsel.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde en fin fødsel, hvor smertene ikke var så intense, men det hele tok 24 timer fra jeg kjente det var igang så slitsomt var det og pressriene var tunge. For min del, må jeg likevel si at jeg har opplevd verre smerte tidligere. Sånn sett synes jeg det er viktig at vi som har hatt lette fødsler også kommer til orde med våre historier, for det er skremselshistoriene som oftest kommer frem. En med fødselsangst som føder vaginalt kan jo også få en lett fødsel:-)

 

Jeg mener at en med fødselsangst skal respekteres for det, og jeg vil ikke prøve å bagatellisere dette. Jeg har tvertimot alltid trodd at dersom jeg skulle ha barn ville jeg slite med fødselsangst. Det ble ikke sånn, mye på grunn av at jeg leste mye om fødselsforløpet og det roet meg ned, og at jeg gikk på yoga for gravide. Tror også at yoga'en kanskje bidro til at jeg opplevde mine smerter som lettere, fordi jeg pustet med riene isteden for å binde meg når de kom.

 

Jeg kan ikke si meg enig i at smertene ikke er vonde, de er vonde. Graden kan variere, noen er heldige og andre sliter mer og noen igjen har uutholdelige smerter. Og ja, følelsen av barnet ditt på brystet er den samme fantastiske selv om man tar ks:-))

[Anonym bruker]

Jeg fødte for to uker siden. Gikk utrolig greit for seg, og opplevde ikke disse sinnsyke smertene som alle snakker om. MEN jeg fikk trossalt lystgass, og det fungerte supert, så derfor ble det ikke så smertefullt!

 

Når en fødsel er i gang, skjer alt så naturlig, og det går som regel alltid bra

 

Snakka med mangen som hadde tatt KS, og hadde hatt en fantastisk opplevelse! Det var såklart litt vondt etterpå, men det er det for oss som føder vaginalt også!

 

Stor respekt til dere som skal ta KS pga føselsangst! Det er jo idag like normalt som å føde vaginalt folkens!

[Kaosmamma' n]

Å føde kan gjøre veldig vondt, men husk at dette er en smerte med mening, kan kanskje gjøre det lettere på veien og tenke på smerten på denne måten. Samtidig må man huske på at alle er forskjellige, så hør ikke så mye på andres opplevelser, du vil alltid ha din egen opplevelse av fødselen som er unik for akkurat deg.

[Stratos med 3 barn]

Ikke for å skremme noen, men alle fødsler går faktisk ikke så greit! Derfor er jeg på dette forumet nå.!

[Gjest]

Anonym 1..

 

Send meg et brev å si det samme til meg'a... Hadde vært innmari gøy å vite hvem du er liksom... :-)

 

Det å gjemme seg bak anonym for å tørre å si noe, det er feighet..

[Anonym bruker]

Sende deg et brev? Du mener sikkert en PM ja...

 

Hvorfor skulle det interessere deg å vite nicket mitt?

Jeg er slettes ikke feig og jeg mener hvert ord jeg skrev - kunne sagt det til deg ansikt til ansikt hadde jeg truffet deg. Nicket mitt har jeg ikke brukt her inne siden jeg var gravid for nesten et år siden - er ikke aktiv her inne til vanlig.

Grunnen til at eg reagerte på innlegget ditt er blant annet fordi du skrev:

 

"Det å føde er IKKE vondt, uansett hva folk sier.."

Bare fordi du selv var heldig med fødselen din og ikke hadde smertefulle rier.

Det er å spytte på de av oss som faktisk har hatt vonde og traumatiske fødsler. Derfor mener jeg du hadde hatt godt av å få litt mer evne tl ydmykhet, respekt og evne til å sette deg selv inn i en annens situasjon.

[Cinnamonnroll]

Ja nå trykket jeg på anonymknappen igjen...det var ikke meningen siden du gjerne ville vite nicket mitt.

 

Prøver igjen....

 

 

 

 

 

Jeg heter nemlig *trommevirvel*.....

[Alenemor til 2prinsesser]

Syns d er helt feil av deg og si at d og føde er ikke vondt uansett hva folk sier.

 

Hvordan kan da tusnvis eller millioner av kvinner si det motsatte??? Tror du d kun er skremsel???

 

Uansett er ikke alle som er redd for smerten. D kan være en tidligere fødsel som har skremt dem?? Eller frykten for at noe skal skje??

 

Uansett kan du ikke sitte og si at rier ikke er vondt. For noen er de faktisk jævli vonde, for andre går det greit. Det er froskjell på folk

 

Det er også ikke alle som har fødselsangt, men det betyr ikke at de som har det er en gjeng med idioter.

[Cinnamonnroll]

Helt enig med En 0/4-05 + t24/11-07!!!

 

Også vil jeg tilføye at det er ikke bare folk som er forskjellige men selve fødslene som er forskjellige

Noen rier er ikke vonde fordi de faktisk ikke ER vonde, mens andre rier er jævlige fordi de faktisk ER jævlige.

Det kommer ikke an på personen som har riene men om man en har flaks eller uflaks med hvilke rier en får.

[Anonym bruker]

Jeg er så VELDIG enig med deg Ingrid kristin. Det å føde er en kjempe flott opplevelse , Tenk at man har skapt et nytt liv :-) . Har fått to barn og venter mitt tredje og jeg gleder meg til fødselen. Ikke høre på skrekk historier , men gå i møte med din egen fødsel med glede da går det kjempe fint.

[Anonym bruker]

Man har skapt et nytt liv den dagen man ble gravid.....IKKE når man føder ;-)

 

Det er lett å si at å føde er en kjempeflott opplevelse dersom man selv har flotte fødsler bak seg. Da er det ikke rart at man gleder seg til neste fødsel!

 

Jeg gikk i møte min egen fødsel med glede.Var forberedt på at det kom til å bli vondt men var likevel positiv.

Likevel gikk det ikke "kjempefint".

Det er den verste opplevelsen jeg har vært gjennom, hvor det eneste positive var at unge kom ut levende og frisk. Jeg har enda fysiske og ikke minst psykiske plager, etter fødselen min for 11 mnd siden.

 

 

[Gjest]

Jeg kan ikke glemme mannen min som bortimot fordømte meg fordi jeg ønsket epidural da jeg var gravid første gangen. Han sa bastant at han var imot smertestillende i fødsel, med mindre fødselen innebar komplikasjoner. Hvis alt er normalt, er det galt å ta bedøvelse, mente han. Jeg husker jeg flere ganger i graviditeten prøvde å si til han hvor ubeskrivelig marerittet var for meg, at jeg skulle gjennomgå livets mest traumatiske smerter. Og når jeg forsøkte å si det, så sa han bastant "du vet at jeg har sagt hva JEG ville gjort". Jeg gråt masse i den første graviditeten, nå fikk jeg god smertelindring med epidural da jeg fødte, men det var et helvete å gjennomgå den angsten for fødselsmertene i hele graviditeten og ha en mann som avviste angsten min tvert og indirekte sa at jeg var ei feig jente som ønsket epidural. Jeg husker at jeg en dag stod på badet og hadde lyst til å skjære over pulsårene mine, så kunne mannen min komme hjem og finne meg død på badegulvet fordi han lot meg lide med den grusomme angsten alene og avvise meg så kynisk fordi jeg ønsket epidural.

 

Og jeg husker også at dagen før jeg skulle føde så snakket jeg om klipping, at jeg var veldig redd for å bli klippet uten noen bedøvelse. At mange sier at du får så vondt når du føder at du ikke kjenner at du blir klippet opp uten bedøvelse. Da sa mannen min at det er da vondt å stikke seg på en torne, og har du vondt et sted får du ikke en dobbel smerte. Du er forferdelig pysete som forestiller deg alt så ille, sa mannen min.

 

Jeg blir skikkelig fly forbanna når jeg tenker tilbake på dette, det er forjævlig å gå med alvorlig fødselsangst og så blir du avvist både av mannen din og av jordmora du går til, og du føler samtidig at de fleste ser ned på deg fordi du er redd for å føde.

 

Det var et helvete for meg første gangen jeg var gravid, men andre gangen følte jeg at jeg ble tatt alvorlig. Da hadde mannen min sett hvor fint det var for meg å føde med epidural, og da følte jeg at ingen av de som var rundt meg fordømte meg lenger. Nå tredje gangen fikk jeg også epidural, og det var helt opp til meg selv da jeg fødte. Jeg føler at tidene har forandret seg litt, det er litt mer stuerent å si at man er redd for fødselsmerter nå enn det var for bare noen få år tilbake i tid.

[Anonym bruker]

Har du 3 unger med idioten du kaller "mannen min"???? Jeg skulle gå fra han lenge siden.

[Guldamedgull]

HVA? Jeg er i sjokk Nøffemor! Seriøst?

Da håper jeg den mannen din har noen ekstremt gode kvaliteter ellers, for empati eier han ikke!

Hadde det vært min mann hadde han vært kjeppjaget herfra for lenge siden!

[Anonym bruker]

Ingrid Kristin 20.05.07 "glemte" visst å nevne at hun fikk epidural ved 4 cm åpning *fniiiis* :-D

[cHarlotte25]

Hei. Jeg er ny her på siden, men jeg föler allikevel at jeg må si noe om denne "krangelen". Hvorfor skal det väre mer tillatt å fortelle sin historie om en helvetes födsel enn en positiv? Jeg har helt frem til nå värt overbevist om at å föde blir noe av det heftigste jeg kommer til å oppleve, på en positiv måte. Först etter at jeg har lest litt om andres opplevelser så har det begynt å demre en redsel. Dette er ikke göy. Jeg tror at det er viktig at man får lov til å holde på sin tro om at det kommer til å gå bra i stedet for å ta sorgene på forskudd. Har man födt för, og har hatt en skummel opplevelse, ja, hvorfor ikke ta KS? Men å projisere sin frykt over på andre i ventetiden er ganske dårlig gjort. Så jeg synes at det var fint at noen sa at de hadde en fin födsel, for faktisk velger jeg å tro at de fleste som föder kommer gjennom det helt fint.

[Anonym bruker]

jeg har født en gang før og hadde ingen anelse hva jeg gikk til.

det var veldig smertefullt,begynte å blø masse og måtte på operasjonsstua for å stoppe blødningen.

jeg har utviklet fødselsangst nå.

men alle har sine tanker og tror det er lett for en som har født før men sånn er det ikke.har like mye følelser i musa som en førstegangsfødene.

 

[Anonym bruker]

CHarlotte25: Selvfølgelig skal folk få fortelle om sine flotte fødsler, er jo ingenting som er bedre

Men når Ingrid kristin legger ut om at det å føde ikke er vondt uansett hva vi andre sier så blir noen av oss provosert FORDI hun fødte med epidural og dermed ikke kan uttale seg om hvordan det er å føde.

Og hadde hun født uten epidural så gir det henne heller ingen rett til å si at å føde er ikke vondt uansett hva andre sier. Hun kan snakke for sefg selv og sin fødsel, men ikke si at det å føde sånn generellt ikke er vondt bare fordi hun selv ikke hadde vondt.

 

Hvorfor tror du så mange har reagert på utsagnet hennes

??

 

 

 

[cHarlotte25]

Det er jo akkurat like mye rett og feil og si at det gjör vondt som å si at det ikke gjör det. Og nå er defenisjonen veldig personlig på hva smerte faktisk er. Det finnes sikkert mange som ikke föler det som dere. Dessuten så er jeg overbevist om at alle som går gravide er såpass oppegående at de skjönner at det ikke er som å slippe en fjert. Jeg vil bare si at dere er like påståelige og urettferdige som hun som har skrevet innlegget.

[Anonym bruker]

cHarlotte25: Alt jeg har sagt er at for noen er det å føde det mest smertefulle som går an å oppleve, for andre er det ikke mer vondt enn at det er levelig. Fødsler er forskjellige!

Det vi reagerer på med det Ingrid kristin skrev var at hun skrev at "Det å føde er ikke vondt - uansett hva andre sier". Du synes ikke dette er feil å si kanskje? Det hun burde ha skrevet var at "Min fødsel var (heldigvis)ikke så smertefull som andre folk beskriver at deres fødsler var"

Du klarer vel å se at det er to vidt forskjellige ting?

I og med at hun i tillegg brukte epidural så blir det som at jeg full av bedøvelse, skulle sagt at det å kappe av fingeren er slett ikke vondt - uansett hva andre sier. Når man har fått bedøvelse så er det selvfølgelig ikke så vondt som det er å få kappet av fingeren uten bedøvelse.

 

Uansett så er som sagt alle fødsler forskejllige der noen har lange, noen har korte - noen har harde og noen har lette fødsler.

Ingen som ikke har født på alle mulige måter kan uttale seg om hvordan det å føde er for andre - de kan KUN uttale seg ut i fra sin egen erfaring.

Ser du nå at dette ikke handler om at vi er urettferdige eller påståelige? Tvert i mot så velger vi å være så ydmyke ved at vi vet at ikke alle jenter har hatt like harde fødsler som oss selv, og er selvfølgelig glad på de jentene sine vegne, men det er jo provoserende at de jentene som har hatt lette fødsler skal stå å undervurdere de opplevlesene vi med harde fødsler har hatt ved å si at det å føde er slett ikke vondt - samme hva dere sier. Det blir jo det samme som å si at vi overdriver når vi sier at vår fødsel var grusom.

 

Hva er så vanskelig å forstå med dette lurer jeg på..

[Gjest]

Opplevelsen av smerter og ubehag er nok veldig forskjellig. Jeg som har født med epidural alle tre gangene jeg har født, har heller ikke kjent hvor vondt det faktisk gjør når det står på som verst. Og det kommer jeg nok aldri til å finne ut heller, fordi jeg har ikke tenkt å få et fjerde barn. Første gangen jeg fødte så fikk jeg epidural ved 3-4 cm åpning, og jeg husker at riene var veldig vonde selv om det var så tidlig i fødselen. Men etter at jeg hadde fått epiduralbedøvelsen, så forsvant smertene for en stund. Noen timer etterpå begynte jeg å kjenne riene igjen tross epiduralen, så jeg hadde vondt på slutten av den fødselen, men smertene ble aldri uutholdelige. Jeg husker at jeg følte meg veldig trøtt og sliten på slutten, men jeg hadde aldri så vondt at jeg ønsket å dø. Da jeg fødte tredjemann nå i sommer, vil jeg si at etter at jeg fikk epiduralbedøvelsen så kjente jeg riene, men de var stortsett ubehagelige og ikke særlig smertefulle lenger. Så jeg vil si at ved en effektiv epidural, så har riene vært mest ubehagelige for meg og ikke lenger direkte smertefulle.

 

Da jeg var barn opplevde jeg et par ganger at jeg hadde så kraftig oppkastsyke at det til slutt ble smertefullt å kaste opp. Jeg holdt på å kaste opp om og om og omigjen, og til slutt ble det smertefullt, syntes jeg. Jeg husker jeg sa til mora mi at jeg syntes det var smertefullt å kaste opp så mange ganger etter at alt i magen var tomt, og da svarte ho at det var bare tull og tøys. Det trodde ho ikke noe på. Det er aldri smertefullt å kaste opp, bare ubehagelig. Hvis jeg virkelig mente at det var smertefullt å kaste opp, så var det nok fordi jeg holdt igjen og gjorde motstand mot kroppens vilje når jeg kasta opp. Jeg ble rasende på mora mi da ho sa dette, fordi ho kunne jaggø meg ikke kjenne hva som gjorde vondt og hvor vondt ting gjorde for meg. Og jeg vil fremdeles si at for meg var det direkte smertefullt å kaste opp de gangene, særlig en gang som jeg hadde en forferdelig oppkastsyke som jeg holdt på i timevis og kasta opp utallige ganger etter hverandre. Jeg husker det gjorde jævlig vondt i magen min til slutt, det gjorde så vondt når jeg kasta opp at jeg var helt fortvilet og forstod bare ikke hvordan jeg skulle klare å holde ut flere brekninger. Så det var min erfaring den gangen.

 

Så ingen andre kan si hva som er smertefullt og/eller ubehagelig for andre!