Syns livet bare er trist for tiden...

[Anonym bruker]

Sitter bare hjemme å gråter. Føler meg så alene, har ingen å snakke med. Samoboer er nettopp begynt å jobbe på havet og er nå borte for første gang. Går ikke særlig bra:( Hater over alt på jord at han dro i fra meg, men får han ikke til å skjønne det. Er livredd for at jeg skal føde mens han er borte. Har nesten ikke noe kontakt med vennene mine lenger. Har ikke energi til å gjøre noe etter jeg er ferdig på jobb. Ingen av vennene mine er gravid eller har barn fra før av, så føler meg veeeldig alene. Eneste jeg har kontakt med for tiden er mamma og de, men de drar på ferie i løpet av helgen eller begynnelsen av neste uke. Er så redd for å være aleina. Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Har alltid gledet meg sånn til å bli gravid, tenkte at det skulle bli helt hærlig, men syns virkelig det er helt grusomt:( Gruer meg til å føde og gruer meg til jeg skal ta babyen hjem. Kommer ikke til å klare å være noe mamma.

 

Noen som har noen gode råd....?

[Gjest]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver. hadde det selvfølgelig ikke identisk, men kan huske følelsene...

Jeg følte meg så alene. Hadde svært lite venner i byen her, var sykemeldt gjennom mesteparten av svangerskapet...ble sittende

mye alene hjemme, ja.

Fant til slutt en liten hobby som fikk meg gjennom hverdagen, og ikke

minst ventetiden. Det hjalp litt. Men tiden etter at snuppa blr født, så ble det bare tyngre og tyngre...

 

Men...det å bli mamma var og er det mest fantastiske som finnes.

Det er ingen ting som kan måle seg med babyen, uansett hvor slitsomt det er til tider...

 

Stå på! Dette skal du klare! Og hvis det blir for hardt, så må du ikke nøle om å søke om hjelp! Snakk med lege, jordmor, helsestasjonen. La de forstå at det er alvor!

 

Lykke til )

[Anonym bruker]

huff her sitter jeg å gråter... Sitter barnevakt egentlig og trodde at sambo skulle komme å holde meg med selskap. Nå har jeg ventet på han siden kl 5... Han lovte meg i går. Jeg føler meg så sveket, så nedfor og dritt lei!! Jeg sitter også mesteparten av dagene helt aleine. Gråter nesten hver eneste dag.. vet ikke hva jeg skal gjøre. Klarer ikke finne på noe. Og nå begynner jeg å lure på om jeg i det hele tatt kommer til å klare dette mer... Jeg er i uke 31.. Jeg har lyst til å legge meg ned og bli liggende... Finnes det ikke no som kan få meg til å føle meg bedre???