Skjer med at folk er frekke da?!

[Linn & Koffe]

Jeg la ut ett innlegg for å få ut tankene mine. Ting er komplisert i livet mitt akkurat nå, og jeg blir hakka ned på av folk her inne pga jeg ville beholde barnet jeg hadde inni meg. Jeg hadde faktisk ikke blitt gravid med denne nye typen. Og jeg er ikke som alle andre ungdommer i dag. Jeg fester ikke, drikker ikke, røyker ikke, er mer voksen enn mange andre på min alder, jeg jobber som dagmamma osv. Jeg vet at det hadde blitt tøft, men vet også at jeg hadde klart det. Søstra mi blei gravid som 17 åring. Hu rakk å bli 18 før hu fikk ungen. Hu har nå 2 barn og er gift med barnefaren. Så dem som ikke kjenner meg burde heller ikke rakke ned på meg. Finn ut mer om ting før dere slenger ut dritt om folk! Ærlig talt. Noen av dere aner ikke hvor tøft det er å ta abort. Det er helt jævlig for noen. Som for meg! Jeg tenker på det ganske ofte og bryter sammen!

[Anonym bruker]

Kjenner mange som har tatt abort og de synes ikke det er hardt i det hele tatt. Har selv tatt abort, og har ikke angret ett sekund. Når du nå ikke får noe svar på innlegget ditt kan det være at mange synes du er alt for ung til å få barn. Og dagmamma, hva slags arbeid er det i dag? Du må regne med at folk synes du er veldig umodig. Det bærer innlegget ditt preg av også. Sier ikke at du er noe dårligere menneske enn andre, ei heller prøver jeg ikke å rakke ned på deg. Men du må prøve å forstå at folk reagerer når du som så ung tenker på å sette et barn til verden.... det er bare det...

[Anonym bruker]

Klart ting er komplisert, og du har lov å være trist, sint, hva som helst. Men i et forum som dette blir det ofte sånn at når man er ærlig og skriver ned tankene sine, så får man også ærlige tilbakemeldinger. Jeg skjønner godt at abort ikke er enkelt og du har lov, og du SKAL, gi deg selv sjansen til å reagere på det som har skjedd i livet ditt. Følelser er vår måte å bearbeide på.

[Gjest]

Hvis dere anonyme har så stort behov for å rakke ned på andre, ta å gjør det et annet sted. Dette er ikke akkurat forumet der man ønsker å få tilsnakk om hva som er fornuftig og ikke... ikke alle planlegger livet sitt i hver minste detalj!! og alt blir ikke alltid slik man skulle ønske. Men hver så snill og la være å la folk få høre d her inne!!!!

 

Mange her som har d tøft og som går gjennom en tøff tid!!!

 

TAKK.

[Anonym bruker]

Når man er født i 1988 er det lett å si den slags. Men når du er på et slikt sted som dette må du faktisk tåle både positive og negative tilbakemeldinger. Sånn er livet...

[Tasso]

Eg synst det e heilt unødvendig... Å kritisera på ein sånn måte, som eg sa i et ant innlegg... Det e greit å ha meininga, men det går an å formulera dei med omhu! Som gravid, så e me mykje meir følsome og sansane og følelsa e forsterka... E heilt idiotisk å trakkasera folk... Går an å diskutera på ein voksen og hensynsfull/respektfull måte... Eg har og tatt abort, eg e egentlig imot abort for min egen del. At andre ønske å ta det akseptere eg. Det e et valg me har. Men eg føle ikkje at eg ville takla ein abort... Men eg har takla det ein gang, denne gangen vil eg ikkje. Har ei søster som fekk unge når ho va 19, og ho e no 24, vente barn nr 3 og e lykkelig gift og alt... Ting trenge ikkje å gå rett vest bare fordi me e ung.

[Anonym bruker]

Jeg leste gjennom debatten du siktet til. Det er vel ingen der som var frekke?! De sa deg et sannhetens ord, noe jeg synes er på plass når 17-åringer ønsker å bli mødre. Tenåringsgraviditer er et stort problem i mange land. I Norge bør tenåringene vite bedre.

 

Når man legger inn et innlegg må man tåle at andres meninger kommer for lyset. Dette er ingen sutreside, dette er en rådgivningsside. Mange har vært i samme situasjon.

 

Jeg synes du skal være takknemlig for at du har fått en ny sjanse, uten en graviditet/barn å tenke på i tillegg til at du skal bli voksen. Man er ikke voksen når man er 17 år og dette kommer du til å innse når du er litt eldre.

 

Lykke til fremover!

 

Lena

[Miss Misantrop]

Helt greit at du ønsker å bli gravid,,, men er det ikke bedre å sette barn til verden når man har en fast inntekt og en partner man har levd sammen med en liten stund. Det er utrolig hva som ordner seg når ulykken først er ute, men å planlegge å sette barn til verden før man har fått lappen til å kjøre bil og retten til å stemme virker ikke veldig lurt på meg. Å være dagmamma er en jobb du sikkert kan leve ok på ved siden av kontantstøtte for egenebarn og bidrag fra far, men er det det du vil gjøre for en langperiode frem i tid?