Dikt til min lille spire som døde

[Jordbæret <3]

Jeg mistet 14. mai, da jeg var 11 urker på vei, og spiren min ble anslått til å være mellom 9 og 10 uker gammel. Jeg skrev mye gjennom den korte tiden svangerskapet varte, jeg har ikke orket å lese gjennom det jeg skrev før nå i dag. Jeg kunne ikke huske å ha skrevet dette diktet, men når jeg leser det, vet jeg at det er jeg som har skrevet det. Jeg ønsker å dele det med andre som har opplevd det samme. Ønsker dere alle alt godt!

 

Far vel lille spire

Det ble ikke deg likevel

Ikke din kropp jeg skulle holde

Ikke ditt blikk jeg skulle møte

Det ble ikke ditt smil som skulle varme meg

Og ikke ditt dunete hode jeg skulle kysse

Ikke dine små fingre som skulle lukkes rundt mine

Det ble ikke deg

 

Du fikk bare et bittelite liv i mammas mage

Du rakk å få en kropp med hode, armer og bein

Du rakk å røre litt på deg

Og det lille hjertet ditt rakk å slå

Du rakk å spre glede og forventning

Du rakk å gi mamma og pappa håp

I tre lykkelige måneder gjorde du oss til en ordentlig familie

Takk for det

Og hvil i fred lille venn

 

~mamma~

[Gjest]

Så fint dikt, jeg hadde en MA som ble oppdaget i uke 12,døde i uke 9 så dette diktet passer veldig godt på meg også. Nå er jeg heldigvis gravid igjen, 20+4 i dag!

[Modesty Blaise]

Nydelig skrevet Aurora. Flink du er