Gå til innhold

Oppdatering igjen.....(ble veldig langt)


nicco

Anbefalte innlegg

Ja, jeg skrev på mandagsmorgen at jeg ikke fikk komme på sjukhuset likevel. Jeg var kjempetrøtt etter en natt med lite søvn, og la meg ned for å sove litt, og da ringte de fra sjukhuset og sa jeg kunne komme likevel.- Og jeg dro med en gang, før de rakk å ombestemme seg.

 

Det ble mye venting, men til slutt ble jeg lagt på en fødestue og fikk en modningstablett..endelig. Måtte ligge i 2 timer og hadde 3 ctg før jeg fikk komme opp. Hadde en del smårier da og var overlykkelig....men det ga seg. Håpet på en ny kur etter 6 timer, men da hadde jeg for mye rier, så det ville de ikke. Ble lagt på barsel. Var heldig å fikk enerom. På dagligstua satt jo bare overlykkelige og uthvilte mødre med babyer, ikke særlig fristende for meg.

 

Gikk og tråkket utover kvelden og ble dårlig igjen og kastet opp. Falt i det jeg skulle løpe på do, og fikk en diger blåveis på hofta. Spurte om de hadde is å ha på, men det hadde de ikke. Fikk imidlertid morfin(!) og kvalmestillende og sovetablett.....og da sov jeg noen timer.

 

I går håpet jeg på en ny kur, men det ble ikke gjort noe før kl18. Ble undersøkt og er ikke kjempemoden, men veldig myk, så jordmor sa at hvis jeg fikk skikkelig rier, så ville jeg føde fort. Så jeg håpet jo igjen....Fikk igjen en del rier, og det er faktisk godt når en venter på dem. Skikkelige tak i ryggen og rier med 3 minutter mellom. Men det dabbet av igjen etter noen timer og jeg ble sendt på barsel igjen.

 

Jeg hadde blitt lovet 2 forsøk, så jeg forsto jo at jeg måtte hjem i dag...Kom en lege og ville prate med meg før jeg dro, ville jo vite veien videre.

 

Han sa at det nå egentlig var vanlig å bare la meg gå til det startet av seg selv, men hvis jeg ville kunne jeg kanskje få komme neste uke.....Så ble han litt rar, og sa at det ble pratet om på avdelingen og blandt legene om jeg hadde det helt bra hjemme, om mannen min var snill med meg...???!!!!! Jeg satt bare og måpet. De syntes nemlig det var veldig rart at jeg hadde blåmerke på hofta, og at jeg ikke ville være på avdelingen å hvile når jeg fikk tilbud om det. Alle ville jo ha "husmorferie". Forklarte så godt jeg kunne at jeg trivdes hjemme, og fikk all mulig oppvartning av mannen min, og at jeg ikke kjenner noen som stiller opp så mye som han gjør. Legen beklaget spørsmålet, men syntes det var greit å spørre direkte. Lurte også på hvorfor vi hadde 5 unger, og om jeg ville steriliseres om jeg fikk ks. Sa at jeg hadde svart nei på det allerede. Spurte da om det var noe jeg eller mannen min hadde bestemt....Forklarte så godt jeg kunne at alle barna var planlagt og at vi antagelig ikke ville få flere, pga min alder, men at det ble vår sak. Han forsto det.( er det virkelig mannfolk som vil ha 6 unger mot konas vilje..??)

 

Så spurte han om jeg var fornøyd med å komme neste uke. Sa at jeg ikke hadde noe valg, de bestemte og ombestemte seg, og jeg måtte egentlig bare gjøre som de sa. "Du kan jo grine litt slik mange andre gjør...så smelter vel noen hjerter..." Orket ikke å prate mer, og sa bare at jeg ville hjem. Fikk da tilbud om å komme igjen på fredag for to nye forsøk på igangsetting.(og det uten å grine...)

 

Ja, så da får jeg bare gå her med smårier. Det er ganske vondt innimellom, men som sagt ikke det som plager meg mest. Håper bare det kunne blitt noe av seg selv.

 

Nå er jeg hjemme igjen, og det var godt. Ungene var glad for å se meg, og hunden sto og skreik og ula....Huset var strøkent så det var bare å legge seg i badekaret og slappe av.

 

Ja, så slik er ståa her. Takker for alle som har sendt meg tanker, håper dere gidder en omgang til seinere i uka.....

Fortsetter under...

Man må tydeligvis ha mye tålmodighet. Selv om du sikkert opplevde noen av spørsmålene fra legen som rare var det nok i beste mening - det er i grunnen fint at de viser omtanke selv om det i dette tilfelle var feiloppfattet.

Det er ikke lenge til fredag og vi kan jo håpe det starter av seg selv før det! Og når det først starter går det kanskje raskere for deg som har født før?

 

 

Huffamei!!! Nå ble jeg skikkelig lei meg av å lese hvordan behandling du har fått!!! Tenk at de kunne spørre deg om sterilisering og om du ble mishandlet....jeg er bare helt sjokkert!!!!! Stakkars deg som må takle alt dette i TILLEGG til alle plagene dine!! Synes du er helt utrolig utholdende NIcco, og skjønner ikke at du ikke bare satte igang og stortute på sykehsuet for å få de til å høre på deg....

 

Jeg er kjempeimponert over utholdenheten din, Nicco, familien din er heldig som har deg! Og jeg kommer garantert til å tenke på deg senere i uka. Håper du holder oss oppdatert!

 

Beste ønsker fra

Uff, nå synes jeg virkelig synd på deg! Krysser fingre for at det går bra på fredag, tror du er klar for å få babyen ut nå. Mye rart de sier og spør om de legene, gitt. Må alle være A4, liksom? Skulle tro de var vant til det meste, at de ikke må spørre hvorfor noen får flere barn enn gj.snittet. Synes også det er litt frekt å tilby sterilisering før du har ytret ønske om det selv. Da jeg fødte i juni var det en sykepleier som spurte om jeg hadde barn fra før. Ei på 20, svarte jeg som sant var. Stakkar, da var du vel alene med henne da, sier hun. Hallooo? Hva er det slags kommentar? Svarte rolig (hadde litt vondt...) at det var samme pappa, da ble hun helt målløs og presterte å si at ja, det er jo sjelden....Så det er ikke bare du som får teite kommentarer (liten trøst, men...)

Lykke til, alt dette tullet og vondtene er snart glemt!

Annonse

Til legens forsvar, så må jeg jo bare si at han ba om unnskyldning, men følte han måtte spørre siden det var mye prat om det. Han kalte de andre for "normalitetspolitiet" og mente vel med det at det må være lov å være litt "unormal". Legen selv har 5 barn...men med 2 forskjellige. Jeg har vært i kontakt med han ved flere anledninger, bl.a. MA for snart 2 år siden, og jeg vet han tar ting på alvor.

 

Det jeg reagerer litt på, er at det har blitt snakket om i det hele tatt. Jeg jobber selv i psykiatrien, og er ofte borti både incest, barnemishandling og vold. Jeg vet at skal en gå så langt som til å konfrontere noen med slikt, så bør en ha litt grunnlag. De har selvfølgelig ikke samme tid som jeg ofte har i min jobb, men utifra de minuttene jeg var i kontakt med personalet på avdelingen, så kan jeg ikke forstå at de kan ha grunnlag for å komme med slike mistanker. Det de bygger det på er at jeg ser deprimert ut(er det rart...), at jeg hadde et digert blåmerke, som jeg fikk første natta på sjukhuset og som jeg sa ifra om, og så det at jeg helst ville hjem. Føler det helt meningsløst å gå å tråkke på sjukhuset hvis de ikke kan gjøre noe for meg. Savner ungene og det å gå å spise og drikke det jeg vil, slenge meg på sofaen og slippe å bli forstyrret når jeg sitter på do. Nettoppp fordi jeg har en mann som stiller opp såpass som han gjør, så kan jeg slappe av hjemme like godt som på sjukhuset.

 

Nei, helt på sin plass å ta opp slike ting, blir kanskje gjort for lite, men her var nok grunnlaget litt tynt synes jeg. Hvis de var så bekymret så burde de tatt seg 10 minutter og "snoka" litt, eneste måten å få vite ting på er å spørre. Og det er mange måte å spørre på.

Nei så trasig, tenkte du var igang nå....

Ønsker deg lykke til de neste dagene, håper modningspillen du fikk har hatt effekt tross alt fikk du rier og var myk. Kanskje starter det av seg selv før fredag, hvis ikke er det jo store sjanser for at neste kur virker! Krysser fingrene for deg!!

Jaha,

Först: Ja de kunde kanskje spurt DEG direkte, i steden for å snakke og lure. Det er jo helt OK med omtanken og at de stiller slike spörsmål, de ser vel litt av hver blant pasientene, triste ting som skjer i familier. Og at du er sliten. Men er det så rart, i din situasjon? Jeg förstår heller ikke at alle reagerer sånn på at dere har 5 barn! Jeg ville gjerne ha 5 barn, det er inget rart med det, og ikke så uvanlig faktisk.

 

Dette er jo et marathonlöp for deg. Jeg håper og krysser allt for at det skjer noe snart. Godt for deg å slappe av litt hjemme i hvert fall.

 

Klem

Uff! Hadde håpet at nurket hadde kommet nå, men det er ikke lenge til nå. Får håpe at det snart skjer noe. Det er utrolig hva enkelte kan klare å koke i sammen av teorier på dette og hint, men tenk om de hadde hatt rett i at du ble mishandlet, og så glad du sikkert hadde vært for at det var endelig noen som så det - og jammen godt at de tok feil og at du har det godt med mannen din!

Lykke til med modning og om ikke det skjer noe før - så lykke til med ny modningskur på fredag!

Svarer egentlig ikke på så mange innlegg her men dine har jeg lest og tenkte en del på deg. Trodde også at du hadde allerede fått barnet og er på veien hjem snart. Mye rart som har skjedd med deg. Helt utrolig. Jeg føler i hvert fall med deg og håper at vi snart få høre en flott fødselshistorie og du kan glemme alt du har opplevd på forhånd. Hvilket sykehus er det for øvrig som høres så forferdelig skremmende ut at jeg kan prøve å unngå å "sjekke inn" der.

LYKKE TIL !!!!!!!!!!

Annonse

oi oi oi, jeg hadde nå håpet at du var på vei hjem igjen jeg med en ny verdensborger i favnen!!

 

Du kan snart skrive bok du.

Nå håper jeg viskelig at noe drastisk skjer i løpet av natten, eller at kuren i morgen har effekt.

 

Stå på Nicco, du er tøffere enn de fleste du!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...