Min historie...

[scubagirl med scubababy]

Hei alle gravide og alle andre også..

 

Andreas er idag 19 dager gammel.. Og jeg tenkte jeg ville dele min historie med dere her inne.

 

28. juni skulle jeg bare på en vanlig sjekk hos legen min. Hun målte altfor høyt blodtrykk, og konfererte med vakthavende lege på sykehuset. Han mente jeg skulle komme inn til en ekstra sjekk på sykehuset.

 

Jeg ble lagt inn på sykehuset samme dag med diagnosen begynnende svangerskapsforgiftning.

 

Jeg ble koblet på en slik CTG-registrering og fikk ultralyd for å sjekke gjennomstrømningen fra morkaken til lille nurket. Alt var bra..

 

Jeg fikk beskjed om at jeg skulle være innlagt på sykehuset til medisinering av blodtrykket mitt var i orden, samt at jeg skulle ha CTG-registrering hver dag. Blodtrykket mitt greide de aldri få bukt med, så jeg ble liggende på sykehuset som en rugekasse.. Skulle holde meg mest mulig i ro. Og gjett om dagene ble lange. Godt det var andre som også var langtidsliggende på sykehuset som man kunne bli kjent med og at det var tilgang til TV, radio og internett på sykehuset.

 

11. juli bestemte legen seg for å ta en GU-sjekk av meg. For han ville så gjerne sette igang fødselen før noe galt kunne skje. Blodtrykket mitt holdt seg høyt, og jeg hadde i tillegg fått protein i urinen.

 

Legen tok sjekken og fant ut at jeg faktisk hadde litt åpning. Så legen tok fostervannet kl. 10.55 og satte meg på drypp for å få fortgang på riene..

 

Jeg merket at noe skjedde nesten med en gang, og tilkalte samboer og sa at han nå skulle bli pappa snart. Han kommer inn på sykehuset og er en fantastisk hjelper for meg når jeg har vondt der jeg ligger.

 

Pga diabetes får samboer i oppdrag og måle blodsukkeret mitt hver time. Det holder seg stabilt. Riene kommer oftere og oftere. Jeg synes dette er skrekkelig vondt.

 

Kl. 20 ca, får jeg epidural for smertene. Siden blodtrykket mitt er så høyt får jeg ikke full dose, kun dose for å ta toppene av smertene.. Jeg puster lystgass og håper at ting skal skje snart..

 

Tiden går, nattevaktene kommer på jobb, og riene fortsetter..

 

Det blir torsdag 12. juli, og når kl. passerte 03.00 var blodtrykket mitt så høyt at epidural og drypp senkes. En skikkelig hestedose med blodtrykksmedisin svelges og legen gir meg 20-30 minutter før ny vurdering på hva som skal skje skal bestemmes...

 

Rett før 03.30 gjør legen en ny GU-undersøkelse og ser at nå er det god åpning og at fødsel nå nærmer seg..

 

Jeg merker annerledes trykk nedentil og jordmor sier at nå må jeg konsentrer meg om at jeg snart skal begynne å presse.

 

Kl. 03.39 er Andreas født. Etter en "rask" fødsel som var på 5 press..

 

Jeg får Andreas på magen og vi spør forsiktig hvilket kjønn det er. Ikke det at det betyr noe, men vi har jo ikke visst det.... Vi ble glade begge to når vi så en velskapt gutt ligge og skrike på magen min..

 

Jordmor klipper navlestrengen, og barnelegen tar med seg Andreas for sjekk. Han ble tross alt født 4 uker og 3 dager for tidlig.

 

Andreas kommer tilbake til oss innen kort tid, og samboer følger med gutten for å se hva som skjer. Kl. 05.00 sitter pappa'n med lille Andreas på fanget. Da har han fått i seg sitt første måltid og fått på seg en fin body.

 

Andreas blir innlagt på nyfødtintensiven. Han er prematur, og må få oppfølging av den grunn. Vi synes alle at Andreas utvikler seg fort, og etter 1 uker og 2 dager kan vi reise hjem...

 

Og etter enda 1 uke her hjemme koser vi oss og lærer hverandre å kjenne så godt vi kan. Andreas er sterk og har lagt på seg masse allerede.

 

Det var nifst å ikke vite hva som foregitt den tiden jeg bare var på sykehuset og ikke visste når fødsel skulle skje etc, men er jo nå glad for at jeg ble tatt på alvor og at legene ikke turde la det "skure og gå" til fødselen evt. hadde startet av seg selv med meg hjemmeværende.

 

Lykke til ønsker jeg til dere som ennå ikke har født. Det er vondt når det står på, men jeg kan skrive under jeg også på at smertene glemmes såfort lille nurket er født..

 

Klem fra...

[Marius og Jonas!]

Gratulerer så mye med gutten!! Godt å høre at alt gikk bra til slutt!! Lykke til videre, og kos dere masse!!

[olha]

Gratulerer hjertelig! Bra at det gikk som det gikk. Kos dåkker Klem

[nybebis]

Gratulerer så masse!

[augustdrøm - nå mamma til Olai]

Gratulerer så mye, godt å høre at alt står bra til med både deg og den lille gutten deres!!! Fødte du ved sykehuset i Tønsberg? Synes å huske at du også er fra området rundt her?

[scubagirl med scubababy]

Jeg fødte på Tønsberg ja. Kan anbefales igrunnen..

 

Man får liksom litt mer "kjennskap" til føden/barsel når man blir liggende en stund..

 

Ønsker dere alle lykke til med fødsel og baby..