stadig bekymret..

[Anonym bruker]

hei! jeg er i uke 8 (tror jeg), og klarer ikke å stoppe å være kjemperedd for at noe er galt, eller at jeg skal miste. veldi slitsomt, og skjønner at det er mange andre som har det sånn og. Har veldi lite symptomer, og derfor overbeviser jeg meg selv om at det kommer av at det er lite hormoner i kroppen = dødt foster. Testet svakt positivt to ganger i uke 5, ingen symptomer da. Så har jeg kun hatt menssmerter og ømme brystvorter de påfølgende ukene. Murringen har avtatt, og brystvortene er bare harde nå, ikke ømme. Finnes ikke kvalm, hadde noen minutter med lett svimmel og uvelhet i uke 7. Ikke unormalt trett heller, og syntes dette er rart da ALLE sier de er trette og kvalme. Har ikke antydning til noe oppblåst mage, den går heller innover. Er så lei av å gå og tro at det faktisk er noe galt, så håper legen er snill med meg når jeg skal dit for å lufte bekymringene i morra. Hadde vært så beroligende å fått en ultralyd, men vet jo det er vel tidlig. Noen som kan stresse meg ned litt her?

[nr2påvei!]

Hei hei. Tror du kan slappe helt av, i mitt første svangerskap hadde jeg ingen symptomer på at jeg var gravid. jeg var så i form som jeg aldri har vært. Menssmerter har jeg hatt en del av i dettte svangerskapet er 10+4. og den lille har det fortsatt bra. Vet ikke om dette var til noen hjelp, men lykke til og legen din kommer nok til å roe deg ned i morgen også. Prøv å tenk positive tanker....

[Anonym bruker]

takk for det, håper du har rett. blir bare så stressa når jeg kjenner så lite, og når det lille jeg kjenner sakte men sikkert går over. Nå klyper jeg meg selv i brysvortene for å teste om de er vonde, men det har desverre gått over..hehe.. blir jo helt tussete, ante ikke at jeg skulle reagere slik på å bli gravid! flere som kan komme med noen beroligende ord så blir jeg veldi glad!

[Zokratez]

Phu! Godt å se at det er flere som har det som meg. Er i dag 9 uker på vei, men har fortsatt ikke de store symptomene. Har hatt litt ømme bryster om natten, er veldig trøtt, og bittelitt kvalm innimellom. Man blir jo litt stresset av alle som har hatt SA/MA, men når de "skumle" tankene kommer trøster jeg meg med at det er over 90% sjanse for at det skal gå bra. Men helst ville man jo hatt en skjerm tilkoblet den lille døgnet rundt for å vite at hjertet slår. Vi får bare satse på at alt er bra, tror du ikke? Stor klem til dere andre som er like bekymret som meg.

[Anonym bruker]

hehe, ja jeg tror det er mange av oss;-) skjerm med overvåkning døgnet rundt hørtes fint ut, god forretningside, hehe;-) du høres jo veldi gravid ut på meg, siden du er trett. Det er det symptomet jeg liksom savner mest. Men, vi er vel alle forskjellige! er spent på legetime i morra, hadde vært så kjekt å fått tidlig ul..

[Anonym bruker]

Vet AKKURAT hvordan du har det. Jeg er kjempestressa og går rundt med vondt i magen... og sover kjempedårlig! Og alt dette kan umulig väre bra for fosteret. Så da stresser jeg på grunn av at jeg stresser. Ond sirkel... kommer ikke utav det! Vil så gjerne bare kose meg og nyte dette, men det er vanskelig... Håper du har funnet en måte å slappe av på. Jeg jobber hardt med saken.

[litjpia73]

JEG HAR DET AKKURAT LIKEDAN! Og du har helt rett, det er til å bli tussete av. Har ferie nå også og følgelig ekstra tid til å tenke på det. Har bare vært ekstra trøtt noen dager. Ikke kvalm i hele tatt (men det er visst bare 40% som er det altså). Eneste jeg har kjent er menssmerter og ømme bryst. Nå brystømheten forsvunnet og jeg har også bittelitt blødning som var en rød stripe på søndag, men i ettertid har det vært bare bittelitt brunt/rosa på papiret. Så lite at det nesten ikke har kommet noe i trusa (sorry for kanskje vel mye info her...). Men jeg har fått mast meg til legetime i mårra for å dobbelsjekke. Skal prøve å mase meg til UL også. Håper det gir meg positive svar.

 

Tror jeg skal starte privat UL-klinikk med drop-in-timer, hehe... skulle gjort store penger der!

[3 gutter iløpet av 4,5 år]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg hadde ingen symptomer og frisk som en fisk. Følte meg aldri skikkelig gravid, før omsider magen begynte å vokse. Roet meg aldri før UL i uke 18. Nå er jeg på vei m nr 3 og har fått 2 friske barn. Etter begge de to andre fødslene var avsluttet, ergret jeg meg veldig fordi jeg omtrent var helt psykisk utslitt av all bekymringen. Det psykiske aspektet med å være gravid, var absolutt det verste. Ikke at jeg ble tung og kortpusta, sliten... Prøv å la være å bekymre deg. Du får jo bare ikke gjort noe som helst verken til eller fra. Merker tendensen kommer over meg igjen, men tenker hele tiden at "Du får jo ikke gjort noe"....... Har ikke like god tid til å sitte å tenke heller med to andre små barn. Å sitte å lese her i dette forumet, gjør jo noe med psyken det også. Her er det forferdelig mye rar lesing som ikke er bra for en førstegangs gravid spør du meg.

[Anonym bruker]

takk skal dere ha og lykke til til oss, det er faktisk beroligende å høre at det er flere som har det sånn der ute, og som har fått friske barn likevel;-) Det med ond sirkel har jeg tenkt mye på, man blir jo redd for at det er noe galt, og så blir man redd for at det kommer til å skje noe fordi man går og engster seg... var hos legen i dag, men hun var ikke så forståelsesfull, sa til og med at det ikke var noe vits å ta ul i uke 8. Men fikk tatt blodprøver, så på man får jeg vite om jeg har normalt hormonnivå. Merker faktisk at jeg slapper litt og litt mer av for hver dag som går, men så er det noe som sier meg at jeg ikke bør glede meg enda, i frykt for å eventuelt føle meg veldi lurt.. men tror jeg skal kunne nyte det og stråle når jeg har kommet meg gjennom første trimester! jeg tror det beste vi kan gjøre så lenge er å prøve å si blankt nei til alle tankene som kommer, og prøve å holde oss opptatt med andre aktiviteter, så blir vi vel skikkelig gravide med tid og stunder;-)

[aaha]

hvordan gikk det med deg hos legen? jeg var hos legen i går, men syntes hun var heller lite forståelsesfull. Sier det ikke er noe jeg kan gjøre fra eller til (det vet jeg jo), men jeg selv vet jeg hadde blitt overlykkelig av å se hjertelyd på ultralyd. Legen mente det var alt for tidli å ta dette, at man ikke kunne se noen ting. Bare så rart at alle her inne får tidlig ul da... argh! Ble ikke beroliget i det hele tatt, nå innser jeg at de få symptomene jeg hadde har dabbet av i løpet av den siste uka. Ikke noe vondt i brystvortene lenger, ikke svimmel, ikke kvalm, sliter med å sovne om kvelden og er lys våken på morgenen. Føler meg ikke gravid i det hele tatt. fikk tatt blodprøve for å se hcgverdiene, må vente til mandag med å få svar. Er redd for at all bekymringen min skal drepe den lille så lenge om det ikke har skjedd allerede. Tror dere det å gå og engste seg slik kan være til stor risiko for spiren? har bare lyst til å grave meg ned...