gale råd fra helsestasjonen

[oktoberprinsesse *mamma*]

Gravide og ammende får ofte råd på helsestasjonen om å være forsiktige med matvarer som forbindes med allergi. Ny forskning viser at dette er galt, og kanskje til og med skadelig.

Av: Ann Cathrin Reichelt, lege

 

 

Gamle sannheter

Blivende mødre og ammende kvinner får ofte råd på helsestasjonen om å holde seg unna matvarer som reker, nøtter, jordbær og kumelk. Dette bygger på det man tidligere trodde om hvordan allergi utvikler seg. Nå viser nye studier at mors kosthold under svangerskapet ikke har betydning for barnets allergitendens. I beste fall er rådene bortkastet, i verste fall gjør de mer skade enn nytte. Gamle sannheter er imidlertid svært vanskelig å endre.

 

Kostholdet liten betydning for astmatendens

Ny forskning tyder på at allergifremkallende stoffer, såkalte allergener, i maten har uhyre lite å si for utviklingen av allergi og astma hos barn. Derimot tyder forskningen på at tarmbakterier hjelper barnets immunsystem til å modnes og på den måten blir bedre i stand til å bekjempe allergi.

 

I en større svensk studie for noen år siden fant man at "allergiforebyggelse" i form av å unngå visse matsorter under svangerskapet ikke hadde noen effekt. -Derimot fant man at matvarerestriksjoner under svangerskapet kunne ha skadelig virkning. Kvinnen gikk ikke så mye opp i vekt, og barna hadde lavere fødselsvekt enn andre barn.

 

-�Skitt-� kan være bra for helsa!

I den senere tid har det vært stadig større fokus på at det kan være sunt med -�skitt-� og at infeksjoner bidrar til å holde immunsystemet på -�tå hev-�. Resultatene av de siste studiene støtter også denne teorien.

 

Hos det nyfødte barnet etablerer tarmfloraen seg i løpet av de første dagene etter fødselen. Tarmbakteriene sørger for at det er et konstant -�trykk-� mot tarmens immunsystem. Faktisk vet man ikke hvilke de fleste av bakteriene i tarmen er, men det er ti ganger flere bakterier i tarmen enn det er celler i kroppen!

I motsetning til bakterier i tarmen, ser det ikke ut til at det å få luftveisinfeksjoner gir nok -�press-� på immunsystemet. For eksempel har barn som går i barnehager oftere luftveisinfeksjoner enn de som ikke gjør det, men barnehagebarna har ikke mindre allergi av den grunn.

 

Immunsystemet må modnes

I mors liv er barnets immunsystem tilpasset livmoren. Etter fødselen får spedbarnet antistoffer fra morsmelken som hjelper det til å bekjempe bakterier, virus og allergener. Barnet utvikler også antistoffer selv etter hvert som det utsettes for allergener fra miljøet.

 

Trolig er det immunsystemets evne til modning som bestemmer om barnet skal få allergiplager senere, ikke hvilke allergener barnet utsettes for i svangerskap og første leveår.

 

I familier som har mange tilfeller av astma og allergi, er barna spesielt utsatt for å utvikle dette selv. Hos barn med såkalt atopisk eksem, ser immunsystemet ut til å ha redusert evne til å modnes.

 

Dersom det er riktig at allergi skyldes medfødt mangel hos barnet til å modne immunsystemet, støtter også dette opp under at allergiforebyggelse under svangerskap og amming har liten eller ingen betydning. Man kan altså ikke forebygge en generell allergiutvikling hos barnet.

 

La barna spise det de har lyst på

Etter hvert blir barna blir så store at de kan spise selv, de begynner å få yoghurt og andre melkeprodukter. I denne perioden er mange mødre engstelige for å gi -�feil-� mat som kan utløse allergier hos barnet. Rådet fra ekspertene omkring dette er entydig: gi barna det de har lyst på! Dette gjelder også de barna som er arvelig disponert for allergi.

 

Nestlé har hevdet at deres morsmelkerstatning er laget på en måte som skal redusere risikoen for allergiutvikling. Det er ikke mulig å forebygge allergi på denne måten, sier nå ekspertene.

 

Mindre astma med katt!

Også når det gjelder midd- og husdyrsallergi er det lite som tyder på at det å holde seg unna midd og husdyr kan hindre allergi hos barn som er familiært disponert for allergi. Tvert imot tyder flere studier på at det er mindre astma blant barn som har hatt katt første leveår enn blant barn som ikke har hatt husdyr. Barna har riktignok oftere allergi ved sjuårsalderen, men i 12-årsalderen er det færre tilfeller av astma, -og det er det viktigste.

 

Barn som ser ut til å reagere med utslett på visse stoffer i maten, vokser som regel dette av seg etter hvert, og i 5-årsalderen er de fleste av disse barna kvitt plagene.

 

Overlege Ragnhild Halvorsen på Voksentoppen institutt for astma og allergi i Oslo, sier til Dagens Medisin at når det gjelder hund og katt gir ulike studier ulike resultater. -�Vi holder vi inntil videre fast på vårt råd om at barn i sterkt arvelig disponerte familier bør ikke ha husdyr, særlig ikke det første leve-halvåret. I tillegg legger vi vekt på at barnet skal vokse opp i et røykfritt miljø, noe som forebygger både allergi og luftveisinfeksjoner-�, sier hun