ser på et annet innlegg og ble litt inspiserte...

[PrincessElisabeth]

I et innlegg her om hva man er redd for med fødselen så jeg mangen av de tingene jeg bekymra og også ting jeg gjorde.

 

Det høres nok skummelt ut å miste kontrollen, jeg følte aldri jeg at jeg mista den, for jeg prøvde å jobbe med kroppen min så godt jeg kunne, forkusere på hver rie som kom, og puste meg igjennom den. God pusteteknikk hjelper utrolig mye!

 

Det å bæsje under fødselen, joda jeg gjorde det jeg, men det var ikke "ekte" avføring, noen opplever at kroppen selv tømmer seg før fødselen, natta før gikk jeg på do over 5 ganger, var helt tom da jeg kom inn på føden, men tok allikevel klyster, fikk ut siste rest da, men under fødselen kom nok noen rester sammen med restene av klysteret også. Jeg var ikke direkte flau da, for jordmoren var veldig diskret og tørket bort. Jeg og samboer ler av det nå, er ikke hver dag em fremmed stirrer deg i rumpa mens du driter;)

 

Det å revne: Jeg revna innvendig og i den indre kjønnsleppa, men jeg kjente ikke noe av det. Jeg var livredd for at jeg skulle kjenne intensesmerter av å revne, men ingenting smerte pga revningen for min del.

 

Kommer ikke på så mye mer nå, men jeg gjorde nok mye annet som stod på den lista:)

Vil bare si at det verste og dummeste spørsmålet å stille en som er nervøs og redd for å føde er å spørre hva en er redd for. Jeg synes det er et frekt spørsmål(ikke fra alle, men tror dere skjønner hva jeg mener) for personen selv bestemmer jo ikke om den skal være redd eller ei.

 

Ha tro på dere selv, kroppen deres vil jobbe selvstendig og å jobbe med den er det beste man kan gjøre. Ikke kjemp imot og husk å puste, det sa min jordmor til meg

[aanonym]

Jeg bæsja og revna max sist fødsel. Det som værre var er at babyen fikk så hard medfart at han måtte legges på nyfødtintensiven i en uke. Jeg fikk ikke sett ham før det var gått mange timer, bl.a. måtte jeg tilbringe flere timer alene på en fødestue mens jeg ventet på ledig operasjonssal. Sydde flere titalls sting, det tok noen år før sex var aktuelt - for å si det slik!

 

Det endte godt, sånn rent fysisk sett, men for meg er det utenkelig å føde vaginalt igjen. Kvinnene i min slekt, helt opp til min oldemor, har hatt forferdelige fødsler. Vi er rett og slett dårlige til å føde barn! Lykken er at man i 2007 kan få gjenomført ks under kontrollerte former. Alternativet for meg ville vært adopsjon.

[PrincessElisabeth]

uff, ble helt vond i magen nå...synes ikke det hørtes noe kjekt ut. Jeg forstår kjempegodt at du ikke tenker tanken på å føde vaginalt igjen for å si det slik. Ikke noe kjekt å tenke på å ikke få se den nyfødte på noen timer heller, opplevde det ikke selv, men føler det virkelig på kroppen hvordan det må føles. Jeg er adoptert da, så det er for min egen del et flott alternativ:)

[aanonym]

Absolutt ikke noe galt med adopsjon, nei. Men jeg er likvel glad jeg får sjansen til å føde et barn til, om enn på en mer "teknisk" måte enn sist...

[PrincessElisabeth]

klart det er noe eget med en baby man har laget og født selv, jeg synes iallefall at det var stort:)

Du føder slik du føler deg trygg med å føde. Det er du som skal føde og barnet får en mer behagelig fødsel hvis du er rolig og avslappet enn om du er livredd under hele fødselen.

Lykke til:)