Anonym bruker Skrevet 29. juli 2007 #1 Skrevet 29. juli 2007 tør ikke gå ut, tør ikke være inne, orker ikke mennesker rundt meg, orker ikke være alene...så utrolig sliten i hodet...å klarer neppe å bli mor nå....( men d blir j altså om et par måneder, å d skremmer vannet av meg aldeles... d skulle ikke bli sånn her lissom.... vet ikke 200% om faren er xen,som ikke bor i landet lengre, eller om d er min siste type, som i å for seg tilsynelatende har takket for seg, da han ikke taklet denne usikkerheten lengre...etter å ha overbevist meg om at å beholde barnet var d beste for "oss"...jaah -d var jo visst ikke d likevel. synd j sitter igjen med et livslangt ansvar j egentlig ikke hadde valgt selv og med en følelse av å ha noe fryktlig å "skamme meg over" (???? -merklig følelse....).... føler j stuper rett i avgrunnen her... andre som har noe å slite med??? trenger litt nye impulser... på forhånd -TUSEN TAKK for svat....
♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥ Skrevet 29. juli 2007 #2 Skrevet 29. juli 2007 Sliter vel med diverse selv også ja. Slet også med den følelsen av at babyen ikke kunne komme nå...men det har gått helt over. Nå vil jeg bare at tuppa skal bli født=)<3 Har endel fødselsangst da, men den svinner henn sakte men sikkert å d er bra. Har jo ikke noe å skamme deg over.. Du tar bare ansvar for hva du har laget=) Og d er jo i bunn å grunn en god ting d=)
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2007 #5 Skrevet 30. juli 2007 datan klikka igår... nei bare at j føler meg kronisk STUPID!! j beholdt jo barnet fordi gynekologen min sa at han kunne garantere at d måtte være S sin...å nå virker d som om ikke noe er sikkert lissom... veit ikke åssen j kommer til å takle å føde lissom, åså kommer de med en unge som ikke er d jeg har sett for meg på en måte....huff...j høres fryktlig egosentrisk ut! d er ikke sånn j "egentlig" r...j er bare så redd for å bli en ubruklig mor å at j ikke skal klare å føle noe som helst for den lille, spes hvis alle spådommer om farskap går i dørken å.... å j kommer til å syns d er DØDSflaut ovenfor S sin fam -for han har jo selvvsgat ikke sagt noenting til dem om at det kanskje kanskje ikke er hannes likevel...så, sammen eller ikke...de er jo spente de å.... kommer ikke til å tørre å se noen i øynene igjen...huff...j må være verdens feigeste; j veit d.....er bare så utrolig å innmari REDD! skal heldigvis begynne rett på medikamenter etterpå...mot depresjon å angst å sånn... men er så lenge til å er så lei av å våkne med "hjertet i halsen" med angstanfall a sånn... kjempesliten i nervene å i hodet---
♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥ Skrevet 30. juli 2007 #6 Skrevet 30. juli 2007 D er iallefall godt at du begynner åp disse medikamentene når babyen er født!=) Det er jo ganske vanlig å ha slike følelser, og spesielt om man er deprimert.. Det kan jo skje om man ikke er det også... Pappan t babyen min var ikke sikker på om han var pappan, og han sa ikke noe til familien sin han heller..Og d er jeg glad for nå da, for han er garantert pappan..Ellers har d skjedd no rart... Jeg syns ikke du høres egoistisk ut jeg, disse følelsene kjenner jeg godt igjen selv...
Anonym bruker Skrevet 31. juli 2007 #7 Skrevet 31. juli 2007 ja d er vel sikkert mange osm er i en sånn situasjon...er bare at j har en sånn utrolig dårlig følelse på hele greia ;o) var d mye diff på deg da, i antall uker e.l mellom barnefaren og den andre?? sitter hele tiden å teller dager å uker ;o) tror egentlig ikke de skal klare å bomme såå mye da...men så leste jeg noe om at foster kan gå i dvale å styr, å da blei j ennå mer stressa psykisk...d blir jo d d blir da, uanz.... ;o) å j tror d vil gå greiere når j er "ferdigfødt"...er bare så tungt å ikke minst stressende nå lissom...spes etter at han fant ut at d kanskje ble for mye for han å...lusent, syns jeg ;o( ;o) d er vel for faen like mye stress for meg????! snilt av deg å høre på, å ikke minst besvare sytet mitt, forresten. Tusen takk. D setter j stoooor pris på )
Gjest Skrevet 31. juli 2007 #8 Skrevet 31. juli 2007 Hvor gammel er denne barnefaren? Jeg kan ikke fatte og begripe at noen kan oppføre seg slik. En kan ikke bare stikke fra ansvaret, når han blir en smule stressa. Men nå er vel kanskje det mer vanlig enn en tror...
Anonym bruker Skrevet 31. juli 2007 #9 Skrevet 31. juli 2007 han er faktisk 36...snart. har ikke stikki helt enda da...men er sånne kommentarer og konklusjoner han lager seg hele tiden som gjør at j tror han gjør d hvis du skjønner. er jo fordi han ikke helt tror han er bf da. men lell...;o) kan lissom ikke love gull å grønne skoger, å så bare ombestemme seg ettrhvert som d passer.
Anonym bruker Skrevet 1. august 2007 #11 Skrevet 1. august 2007 jo han bor her, d er xen som ikke bor her... du skjønner, farskapet er muligens ikke helt sikkert, da d gikk litt fort i svingene mellom de to..;O)
Gjest Skrevet 1. august 2007 #12 Skrevet 1. august 2007 Du må bare beklage...jeg har lese og skrive-vansker, så jeg har litt vanskeligheter med å forstå mye av det du skriver. Det er en blanding mellom dialekt og sms-språk + litt tett skrevet. Ikke helt lett alltid ) Bare slik at du forstår hvorfor jeg kan spørre litt mye spørsmål innimellom... )
Anonym bruker Skrevet 1. august 2007 #13 Skrevet 1. august 2007 hehe -sårry...d har j full forståelse for... skriver sikkert veldig rotete,beklager d ) sååå...vet du hva du får eller?? eller har du nettopp fått, eller kossen er d der?? ) j trur j får ei lita jente ) ifølge UL-er hittil veffal...men, dem kan jo bomme...;o)
Gjest Skrevet 2. august 2007 #14 Skrevet 2. august 2007 Her er vi i uke 13, så vi må vente en stund til ) Ser meget frem til UL, selv om det er litt skummelt også. Håper alt står bra til med den lille! Storesøster gleder seg veeeldig ) Hvor langt er du igjen?
Anonym bruker Skrevet 4. august 2007 #15 Skrevet 4. august 2007 j er i uke 31 ) ikke lenge igjen heldigvis...lyst å bli ferdig med detta ) har du barn fra før av du da?? hehe hvordan r\takler du presset??
Gjest Skrevet 4. august 2007 #16 Skrevet 4. august 2007 Vet du... Det går så utrolig bra. Var selvfølgelig meget stressa den første tiden, men det var faktisk pga slekta til gubben som masa høl i hue på meg(meget intense folk). Men etterhvert så har jeg lært meg å sette mine egne grenser, og vet hvordan jeg skal bruke dem denne gangen! Basta bom! Ingen som skal få slite ut meg denne gangen, bortsett fra en baby som skal ha mat, skift og søvn )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå