Mødre...

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er nå snart ferdig med min 9. uke, og vurderer å fortelle det til moren og faren min.. Jeg er 24 år, og student, men er i et fast forhold som har vart i 8 år- og vi har stort hus og hage. Det meste ligger til rette! Og det er noe som vi har planlagt (i hemmelighet da;)) lenge.. Vi gleder oss selvfølgelig massevis til å bli foreldre, men jeg er egentlig ganske bekymret for hvordan moren min kommer til å reagere!

Hun er absolutt ikke klar til å bli bestemor, og snakker hele tiden om hvor mye hun mistet av sine unge år da hun ble mamma da hun var 23.. "og at jeg ikke må bli smittet av verpesyken til venninnene mine".. Problemet er at jeg ikke klarer å se for meg hvordan hun kommer til å reagere! Og jeg vil så gjerne fortelle det til henne på en fin og skånsom måte..

Vi har et veldig anstrengt forhold fra før, etter en stygg skilsmisse, samt at hun har slitt en del psykisk.

Pappa vet jeg kommer til å bli helt vill av glede, så der er det ikke noe problem:) Og min bedre halvdels familie maser om at vi skal sette igang, så de kommer nok til å bli glade!

MEN: jeg trenger noen tips fra dere kommende mødre om hvordan dere skal slippe bomben til mammaen deres? Det er, fælt å si det, men det som kanskje skulle blitt et av de fineste øyeblikkene i en mor og datters liv- det er det jeg gruer meg aller mest til!

Huff, det er fælt å ha det sånn, så jeg håper noen av dere har noen erfaring?

Klemmer fra meg:)

[Yndig_stolt 2 barnsmor=)]

Huff..ikke morsomt å grue seg til å fortelle dette til sin egen mamma!

 

Tror kansje du bare må si det rett ut,å fortelle henne at dette er noe dere virkelig vil.

Er vanskelig å vite hvordan hun vil reagere men tror nok det går kjempe bra!

Jeg var 19 da jeg var gravid med min første og jeg hadde fått samme regla om at jeg måtte leve livet først osv,men når hun fikk nyheten var det bare fryd å hun gledet seg kjempe masse til å få sitt første barnebarn=)

 

Nå er jeg 23 og gravid igjen,å hun fikk nyheten i går,å hun ble kjempe glad denne gangen også!

 

Lykke til med å fortelle familien nyheten!! alt ordner seg uansett,er jo ikke så mye de kan gjøre enn å glede seg med oss..babyen kommer jo uansett=)

 

klem

[♥Tullerusk♥]

hehe...kjenner meg litt igjen der ja..

 

Mamma sa også det at jeg måtte slutte å tenke på barn så tidlig. (var vel rundt 16 da det først startet,og jeg gledet meg til å bli mamma en gang i fremtiden) Traff samboeren min nå jeg var 18. Vi flyttet sammen når jeg hadde fylt 19 og når jag var 20 (ble 21) så var jeg blitt gravid...

 

Første reaksjonen til mamma var at hun ble fly forbannet. Ble veldig redd henne da ja. Men når fikk roet seg ned litt og begynt å tenke litt, så begynte hun å glede seg vilt...

 

Når jeg skulle fortelle denne gangen var jeg dritt nærvøs og visste ikke hvordan hun ville reagere denne gangen... Hun bare så på meg og spurte om det var sant og jeg sa ja.. Så artig sa hun og hun var kjempe fornøyd. Ikke sinna eller noe...Hun ble rett og slett glad...=o)

Det var kjempe godt å vite og se at hun ikke ble sinna...=o)

 

Rådet mitt blir vel å sette deg laaaaangt unna. hehe...nei da... men nå vet jeg ikke hvordan moren din er så blir vanskelig å si noe. Kanskje bare si det rett ut. Og at det var planlagt og at du føler du har opplevd nok. Og at du vil være en ung mor. Kan også kanskje si at du er ferdig med ungdomsårene...Klart hun kan blir sinna eller sur, men på en annen siden så kan hun jo også bli veldig glad...

 

mødre er som været, de kan være veldig uforutsigbare...=o)

 

Lykke til da og Gratulerer så masse... Er selv 9+3 uker på vei=o)

 

Klem

[Anonym bruker]

Takk for fine svar:) Ja, det er vel ingen fasit på det, men bra med noen tips.. Håper vel mest på at hun skal bli glad! Men tror nok mer det blir en slags blanding av sjokk, sinne og glede.. Får håpe at hun har et bestemorønske dypt inne.. Selv om hun klynger seg til sin egen ungdom- og det å bli bestemor blir det samme som å innrømme at hun har blitt eldre.. Det blir nok å fortelle henne i løpet av uke 11 tenker jeg!

Men det er godt å vite at man ikke er alene om ha rare mødre..