amming for enhver pris?

[mamman til nyttårsbarn]

Etter å ha fullammet 1.mann i ni mnd. tenkte jeg ikke at jeg skulle få problemer med å amme 2.mann, men dengang ei. Lillemann sugde feil fra første gang og han sugde hardt (noe som barnepleier bekreftet). Vi strei og slet med amminga fra dag 1, han hadde så liten munn (2.5 kg var han) og selv om han gapte alt han kunne så ble min giga pupp altfor stor...

 

Etter noen uker var puppene så såre og fulle av sår (de blødde) at det eneste jeg tenkte på mens han sov var "håper han ikke våkne, slik at han skal ha pupp". Slik varte og rakk det, vi fikk ammeråd og jeg prøvde alt som var av div. ammestillinger kremer etc.

 

En dag mens jeg ammet han (gråtende selvfølgelig pga smertene), sa det plutselig "knekk" - da hadde han delt brystvorten min i to! Jeg prøvde da med skjold, det fikset han ikke helt, men han fikk da i seg litt. Problemet nå ble at han ikke klarte å tømme puppen helt og jeg fikk heller ikke tømt meg helt etterpå, ergo så ble produksjonen deretter.

 

Jeg begynte å pumpe meg, både håndmelking, manuell og elektrisk pumpe. Det var et slit, først legge han til skjoldet - pumpe - over i flaske og så gi han...Stakkars han ble sugeforvirret og idet han fikk flasken så var jo det mye bedre enn den trege puppen!

 

Etter 6 uker med blodslit kjøpte jeg med hjelpebryst, det godtok han ikke og det var da jeg innså at nok var nok. Da hadde jeg slitet i nesten 2 mnd og det var ikke noe kos i det hele tatt. I dag er han 7 mnd og har blitt flasket opp på mme. Han har bank i bordet ikke vært syk etter at han begynte med mme, vesla derimot fikk både egg/melk allergi + atopisk eksem - hun var også forkjøla OFTE. Med mme som lages i dag så er det tilsatt vitaminer etc. og den er laget slik at den er tilnærmet lik mm.

 

Jeg har bare ett råd til dere som sliter med amming: ikke la det styre livet helt og at det tar bort den første tiden med kos. Det er minst like kos å gi flaske som å ha en som sutter på puppen (har jo gjort begge deler). Jeg er iallefall ikke i tvil, jeg kommer ikke til å prøve så lenge og hardt med amminga dersom det blir problemer med event en 3. mann...

[Vestlandske meierier A/S]

mamming er faktisk viktigere enn amming da. Du gjorde jo virkelig et tappert forsøk!! har opplevd det samme selv igrunn. Nr 1 gikk som en drømm, amma i ett år. Nr to var ett slit fra dag en, men utrolig nok holdt jeg ut til han var 7 mnd( 4 brystbetennelser, skjold og mye slit!!).

 

Venter nå nr tre og håper av hele mitt hjerte at ammingen skal funke denne gangen, kommer til å prøve alt jeg kan iallfall!!

 

 

[Anonym bruker]

ja mamming er viktigere enn amming.

Har selv slitt og sitter igjen med følelsen av å ha mistet mye av førstetiden. Alt gikk bort i puppetanker.

[mamman til nyttårsbarn]

Ja, det er såååå viktig å ta vare på den dyrebare tiden - for den går fort! Jeg provoserer kanskje mange når jeg sier at mange er for fokusert på det å amme - selv med blødende og såre brystvorter... Det er ikke kos hverken for mor eller barn (barnet merker jo at mor er anspent). Jeg prøvde som sagt også brystskjold, men det tok han ikke særlig godt.

 

Uansett, jeg ønsker alle slitere lykke til med amminga - man må jo selv finne ut av hva som er best for seg selv, men jeg synes det også kunne vært greit å fått igang en debatt på dette temaet.

 

Flere med synspunkter? Skal man amme for enhver pris? Når bør man eventuelt gi opp?

[Anonym bruker]

jeg har et barn på 7 mnd og venter nr.2 i mars. før jeg fikk barn, var jeg så fast bestemt på å amme i et helt år. det ble ikke helt sånt som jeg tenkte meg. sluttet å amme etter 4 mnd. det var ikke nok melk, og fordi jeg slet med fødselsdepresjon, det vet jeg nå....Syns ikke at en må amme bare fordi en føler at en må, som mor.