Da må jeg desverre forlate dere..

[-Diddelidu- med spire!!]

Ja da var det vel min tur til å miste.. Etter å hatt smerter et par dager og masse blødning i natt har jeg vært på sykehuset og fått konstantert abort... Veldig trist! Og litt irriterende at det ikke skjedde før, va 10+5 på vei.. Men er kjempe gla for at d skjedde nå og ikke seinere, for det hadde skjedd uansett. Lille beibien hadde nok ikke klart seg i denne store verden:( Antakelig så dødde føsteret for halvannen til 2 uker siden, da jeg mistet symptomer og følte på meg at noge var galt..

Dette unner jeg virkelig ingen fordi det har vært et grusomt døgn..

MEN, nå tenker jeg positivt og ser fremover, og skal bare kose meg resten av sommeren:) Så kommer jeg kanskje snart sterkt tilbake:)

 

Lykke til videre til alle dere andre!!!!

[to herlige karer + baby 7.3.12]

*trøsteklemmer*

 

Så trist å høre da. Så bra at du er positiv og ikke lar deg knekke av dette. Ser veldig opp til slike personer.

Vær sterk, og som du selv sier så kommer du sterkt tilbake siden.

 

Lykke til når dere bestemmer dere for å prøve igjen

 

klem fra

 

 

[Anonym bruker]

Det var trist å høre :-( jeg har opplevd det selv for 4 måneder siden og vet hvordan det føles... Nå er jeg gravid gjen 7 uker...;-)

Lykke til videre jeg håper at du blir snart gravid gjen

Som du selv sier: tenk positivt kos deg resten av sommeren å komm snart tilbake.

[Anonym bruker]

Det var leit å høre, men prøv igjen når du har fått det litt på avstand. Jeg fødte mitt første barn i 2003, hadde spontanaborter i 2004 og 2005 ,også gikk det bra igjen i 2006 og jeg fikk en stor og flott gutt. Ikke gi opp, lykke til videre.

[Jordbæret <3]

Jeg vet akkurat hvordan du har det nå. Jeg mista 14 mai, da var jeg uke 11. Det er vondt å miste, selv om det er etter bare tre mnd. Jeg så den lille på ultralyd og så hodet, kroppen og de små beina som lå lett bøyde foran magen. Det var trist, men likevel godt å ha sett han.

 

Ta det med ro en stund nå, dersom du ikke har ferie, bør du sykemelde deg. Jeg gikk på jobb etter bare en uke, det var for tidlig. Jeg var så kjekk og sterk den første uka etterpå, men det var fordi jeg ikke hadde startet sorgprosessen skikkelig. Så etter noen uker fikk jeg en skikkelig smell og bare gråt og gråt på jobben. Så ta deg tid til å sørge, og snakk med din kjære om det, slik slipper dere å gå på hver sin kant og tenke tunge tanker, og kanskje tro at den andre ikke tenker på det lenger. Det trodde jeg lenge om min samboer, men det viste seg at han tenkte på det hver dag, akkurat som meg.

 

Jeg ønsker deg lykke til videre og sender min varmeste trøsteklem til deg!