Hvor langt er jeg på vei...(lurer fortsatt...) og er litt redd..

[Clavia]

Hei!

 

Jeg sliter fortsatt med å finne ut hvor langt jeg egentlig er på vei...

 

Ut fra første dag siste mens er jeg i uke 7 ettersom første dag siste mens var 11.06.

 

Dette var imidlertid første pp og jeg har gått på pillen i 7 år, dvs at det er veldig mulig at syklusen var lenger enn 28 dager.

 

Jeg tok en negativ test 10 dager etter IKM og første positive 21.07, som da var 13 dager over.

 

Betyr det at jeg kan ha hatt en 38 dagers syklus og at jeg ikke er i uke 7, men uke 6?

 

Vanskelig dette her..

 

Vi er i hjembyen på ferie og har valgt å fortelle besteforeldrene siden det er gøy å fortelle det ansikt til ansikt. Stemningen ble selvsagt stor og alle supergira! Det opplevdes nesten skummelt. Er jo så lite "håndfast" fortsatt. Er jo bare litt murr i magen og litt stikk i brystene foreløpig. Er redd for å miste eller at når vi kommer til legen, så er det ingenting. Tok tilogmed test nr 6 idag for å sjekke en gang til...hehe:0)

 

Noen andre som synes dette er litt skummelt? Var det tidlig å fortelle? Er vel stor sjans for at det går bra, ikke sant?

 

 

[Siri70]

Hei!

Jeg har det omtrent som deg. Ble gravid i 2. pp etter å ha fjernet hormonspiral i midten av april. Siden jeg ikke hadde mensblødninger i den tiden jeg hadde spiralen, hadde jeg null kontroll på sykluslengden da vi begynte å prøve. Den ene syklusen jeg rakk å registrere, var på 37 dager. I den pp'en jeg ble gravid, var jeg bortreist ei uke på den tiden jeg forventet EL. Forbausende nok ble jeg allikevel gravid Jeg må altså ha hatt en ekstra tidlig eller veldig sein EL. Satser på det siste, siden syklusen før var såpass lang. Regner jeg menstermin på vanlig måte, er jeg nå 8+5, men tar altså høyde for at det kan være en uke kortere. Har valgt å ikke tenke så mye på det. Selvsagt vil vi gjerne være så langt som mulig på vei nå i starten. Det er dette med å komme over 1. trimester og sånn... Men i den store sammenhengen spiller ei uke fra eller til fint liten rolle. Skal jo uansett på UL etterhvert, og får nok en korrigering da.

 

Så var det dette med å fortelle. Det er litt vanskelig, synes jeg. Vi valgte å fortelle det til storesøstrene i forrige uke. Grunnen til at vi fortalte det, var at jeg har vært i såpass dårlig form, og da syntes vi det var bedre at de fikk vite grunnen til at jeg var "syk", i stedet for at de skulle tro jeg var syk på alvor. ...Men når en 4 1/2 åring vet det, så er det snart også ganske mange andre som vet det... Det er heldigvis ferie fra barnehage etc., så det er grenser for hvor langt det sprer seg, men at "mamma har en baby i magen" er kunngjort til både besteforeldre, søskenbarn og naboen. Ja, ja, det får bare stå til!

[valentinebarn & kvinnedagsbarn]

vi har ei datter på 2 1/2, og vil ikke gi henne forhåpninger før etter UL på mandag, er da 8 + 6, men vi har ikke bestemt om vi skal si det med det samme el vente litt til