Det er så tungt å ikke vite om det skal gå bra eller ikke...

[Kystrøya]

Blir psykisk nedbrutt av all denne usikkerheten. Her skal jeg gå sykemeldt i 4 uker og ta det helt med ro for å ikke fremprovosere en abort (ifølge legen. Har hatt blødninger osv). Hvordan skal jeg kunne gå hjemme i 4 uker og tenke "hvordan skal det gå? Kommer ungen til å dø? Kommer den til å leve?" Osv osv. Og disse spørsmålene jeg stiller meg døgnet rundt, jeg aner jo ikke når jeg kommer til å få svar på dem. Det kan jo skje noe når som helst, eller det trenger ikke skje noe i det hele tatt. Jeg går jo på nåler her hjemme. Fungerer ikke overhodet. Stakkars datteren min. Hun skjønner jo at det er noe galt, og da blir hun så sur og kranglete. Humørsvigningene mine gjør da sitt til at vi krangler og gråter mye. Helt forferdelig, jeg vet...

 

Måtte bare lufte hodet mitt litt...

[heia]

Hei!

Høres ut som du har det tungt. Usikkerhet er noe av det verste som finnes og man blir utrolig stresset av det. Synes det er bra at legen tar det på alvor og sykemelder deg. Ei jeg kjenner opplevde det samme, og hun er nå i fin form og fortsatt gravid.Men det er som du sier, tungt å ikke vite. Slitsomt hvis det blir mye krangling i tillegg. Hvor gammel er dattern din? Er hun i en alder der hun kan forstå at mamma har det vondt inne i seg, så går det jo an å snakke med henne. Da vet hun i hvertfall at det ikke er hennes skyld.

 

Håper du får støtte av de rundt deg