Driver og forbereder oss

[Gjest Bjørnen Collargol]

til adopsjon dersom neste IVF ikke går veien.

Jeg hadde jo slik bivirkninger av medisinene sist. Gikk rundt som en zombie i 2 mnd.... Egguttak var JÆVLIG vondt selv om det "bare" var 5 egg der....

 

Så dersom det ikke klaffer på neste forsøket med evt fryseforsøk så blir det nok adopsjon på oss. Da orker jeg ikke flere forsøk tror jeg.

 

Adopsjon er jo en lang prosess det også desverre så og slettes ingen selvfølge at man får adoptere i det hele tatt :-(

 

Nå føler jeg meg veldig lettet over at vi har tatt en avgjørelse som ligger frem i tid.

 

MEN først nytt forsøk med oppstart i august :-)

 

Klæm

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Hei Bjørnen Collargol )

 

Det føles nok godt når slike avgjørelser ar tatt.

Er jo en ny epoke det med adopsjon,og ivf et vondt kapittel

og legge bak seg....

Nå håper og tror jeg at det neste forsøket skal gi gode resultater for dere,

og at du skal sitte igjen med velfortjent belønning for alle påkjenninger hormonene har gitt kroppen din.

 

God klem )

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Haaper dere slipper adopsjons prosessen jeg... At dere lykkes denne gang..

Skal selv forhaapentligvis starte snart, om de faar noen svoemmer ut av gubben..Hvis ikke er det mulig vi maa samme vei som dere..Men det er jo litt avhengig om vi foeler vi kan gaa gjennom den prosessen da..En gang maa man vel si stopp og..Det er jo vannvittig dyrt og ufattelig lang ventetid.. ...

[Gjest Bjørnen Collargol]

Det er nesten litt merkelig dette. Skal forklare det nærmere....

Siden før det var snakk om å begynne å prøve å bli gravid så har jeg alltid tenkt at barn skal jeg ha uansett. Dersom det ikke går uten hjelp så får man prøve IVF og dersom det ikke funker heller så blir det adopsjon, for barn skal jeg ha!

 

Vet ikke om jeg innerst inne den gang da visste at jeg ville få trøbbel med å bli gravid jeg?

 

Jeg sluttet med pilla i 1999. Dette var da med min x over mange år. Vi slet i noen år før vi ble gravide og mistet. Bestemte oss for å prøve IVF som ikke funket. Ble slutt med han etter 1 forsøk. Etter dette har jeg vært gravid 2 ganger til og kjemisk 1 gang. Har vel hatt lang tid til å tenke over om adopsjon faktisk er en vei å gå.

 

Når jeg traff han jeg er gift med nå visste jeg at adopsjon kanskje var den måten som til slutt ble realiteten og spurte han derfor helt i begynnelsen av forholde om IVF og adopsjon var alternativer han ville gjennomgå pga mine problemer med å bli gravid og SA.... Så jeg visste faktisk helt til å begynne med at min mann var villig til å gå hele veien dersom det er det eneste alternativet til å bli foreldre :-)

 

Og ja en adopsjonsprosess er lang og dyr den også. Derfor er det også en grunn til ikke å vente for lenge med å ta den avgjørelsen. Da kan man begynne å spare alt nå og så er man forberedt på at det kan ta 2-3 år før man får et barn. Dersom vi skal bruke 2 år med IVF som sliter noe helt jævlig på spesielt meg og så begynne å tenke på adopsjon så er jeg fort nærmere 40 før jeg kan bli mamma...

 

Nei jeg er så glad for den avgjørelsen vi har tatt! Da blir det litt enklere å gjennomføre neste forsøk også selv om jeg vet at jeg kommer til å være helt utenfor i et par måneder så vet jeg at det er siste gangen jeg trenger å gå gjennom det!