Flere som ikke gleder seg til forsøk lenger???

[lillelilly]

Hadde for en gangs skyld flaks.... skulle egentlig hatt mensen i går og da ville jeg ikke rukket fryseforsøk i august pga. sommerstengt på sykehuset, men jeg kom meg gjennom dagen i går uten å få mensen.

Kjennes ut som om det ikke er så lenge før den kommer og da er jeg satt opp til UL første dagen de har åpent, men nå merker jeg at jeg nesten blir helt kvalm av tanken.

Har alltid gledet meg til å starte på de tidligere forsøkene, men nå er jeg bare redd for å bli skuffa og gleder meg ikke i det hele tatt.......

Jeg ser frem til 14 dagers ruging som et mareritt.....

Vil jo bare ha barn fortest mulig, men etter 5 innsettinger hvor jeg har hatt MA og to kjemiske de siste tre gangene kan jeg liksom ikke skjønne hvorfor det skal gå bra nå......

Er det flere som har prøvd lenge som har det på samme måte?

Skulle ønske jeg klarte å se litt mer positivt på det, men akkurat nå føles det skikkelig kjipt

[*anonymen*]

Hei,

 

Jeg kjenner meg veldig godt igjen, etter 7 innsetninger en ma og en kjemisk har hele prossessen blitt et veldig langt mareritt. For meg ble den eneste muligheten å utsette forsøket en måned. Grein omtrent i 14 dager i strekk etter siste mislykka forsøk.

 

Jeg vet ikke om den lille pausen min har hjulpet, men føler meg litt mer på pluss siden rent mentalt sett akkurat nå, og prøver å forberede meg på alle mulige slags sett og vis til å takle et nytt forsøk i september (trening, prøver å bli mer sunn osv), selv om jeg fortsatt gruer meg noe forferdelig.

 

Tror allikevel ikke at det påvirker sjansene (stress mener jeg), så det det handler om er vel egentlig å akseptere situasjonen for det den er og

komme seg gjennom den.

 

Håper du klarer å begynne å se fram mot et nytt forsøk igjen, og ikke minst at det blir vellykket.

 

Mvh,

 

[lillelilly]

Takk,takk.

Føler med liksom så deppa nå som det nærmer seg igjen.

Kan jo hende det hadde vært bedre å vente litt, men samtidig vil jeg bli gravid så fort som mulig.

To av venninnene mine klarte det begge to på 2.innsetting og har termin i sept. og nov., så jeg hadde jo liksom håpet på å bli gravid før de får barn..... sukk...... Føles så leit at det er "bare vi" som sliter med å få det til på forsøkene. Selvfølgelig er jeg veldig glad på andres vegne og jeg unner jo ingen det jeg selv går igjennom, men det er jaggu tungt det her

Håper du lykkes i september *anonymen*!

 

[Emma*den lykkelige venter]

Heisann

 

Ja jeg kjenner meg igjen i disse tankene.

Etter 8 forsøk og 7 innsettinger uten å se så mye som en litt positiv test er det ikke fristende å utsette seg for dette igjen, men det andre alternativet, slutte å prøve er enda mindre fristende.

Det blir det jo ikke barn av!!

Vi får tenke på dette som en "liten" og "kort" del av et langt liv.

Vi kommer til å "glemme" dette når vi sitter med den etterlegtede babyen i armene våre!!

 

Lykke til med videre forsøk jenter.....Vi SKAL klare det, vi skal det!!!

 

Klem:-)

[purple]

Jeg hadde det samme som dere v sist innsetting. Jeg tok bare forsøket fordi jeg ville bruke opp de siste fryse embryoene som var endel av det 2 hoved fosøket(4 innsetting)før jeg skulle i gang igjen med nytt eggutak til høsten. Så denne ruge perioden gav jeg litt f...levde som jeg gjorde som ikke-ruger og tengte ikke stort på at jeg hadde satt inn noe. Helt til test............POSITIV.....trodde ikke mine egne øyne jeg.

Nå er jeg 15 uker på vei og alt vel på ul.

 

Håper dere og lykkes.

[bollibompa]

Kjenner til hvordan du har det ja. Det sliter på kroppen med alle forventinger både hos deg selv og hos andre som vet hva du driver med. Heldigvis reagerer jeg ikke særlig mye på hormonene, men hadde jeg blitt humørsyk og i dårlig fysisk form av medisinene tror jeg ikke jeg hadde orka så lenge. Vi har vært igjennom 9 forsøk nå, og håpet om at dette skal gå bra synker for hvert forsøk. Men samtidig så tror man jo at det skal gå bra også.

 

Tror det er greit med litt pauser innimellom, så får man puste ut og tenke på noe annet (så langt det lar seg gjøre)

 

Ønsker deg ihvertfall lykke til videre. Vært tålmodig, så går det til slutt skal du se :-)

[lillelilly]

Hei dere!

Takker for svar og oppmuntringer.....

Humøret går veldig opp og ned, så nå håper jeg det bare jeg kan klare å se litt positivt på det fremover. Slitsomt å være redd for å bli skuffa atter en gang.

Vi skal nok klare det til slutt alle sammen - lykke til jenter!!!