Ny milepæl! =)

[Dolly Duck]

Ny ul i dag viste et 2 cm langt embryo som lå og beveget seg med det som skal bli til armer og bein! 9+0 i dag.

Hipp hurra, ny milepæl, nå begynner vi å få tro på dette! Så langt har vi ikke kommet før...

8-D

 

 

[chianti70]

Hurra! Så herlig! Dette fortjener dere! Nå må det bare gå deres vei!

 

[Dolly Duck]

Takk chianti70!

Og takk for at du svarte meg ang. ks! Har lest en del inne på ks-debatten etterpå, og vi finner nok utav hva vi skal gjøre etter hvert!

Nå nyter vi hver dag med "kjipe" symptomer som kvalme, uggenhet, tretthet osv... Det er herlig!!!

8-D

 

 

[chianti70]

Ingen årsak Dolly! Har visst fått helt Bimmemanien og tenker at jeg nok burde holde litt igjen med alle svarene mine, men blir liksom litt hekta.

Det var synd at du hadde en så skremmende fødselsopplevelse sist gang og jeg kan forstå at du er redd. Jeg må innrømme at jeg er det jeg også. Mest redd for at det ikke skal gå bra med barnet, så er jeg redd jeg ikke skal kunne orke noe etter fødselen, og så er jeg redd for å bli stukket og skåret i, for å ikke glemme at jeg er redd det skal være noe galt med barnet. Min sønn på 4 ble født med hjertefeil, og jeg er jo redd for at babyen skal måtte gå igjennom noe lignende, men garantier har en jo aldri så vi forsøker å ta en dag av gangen og er takknemlige for alt som er positivt. Det ser ut til at babyen er frisk da, og det har gått bra med storebror, men det er mange bekymringer en skal ha. - Og mange vanskelige valg. - Og det blir ikke bedre med alderen heller!

[trollet66]

Såååå kjekt!!

 

Gleder meg på dine vegne, og kjenner helt klart igjen den følelsen!!!!

 

Lykke til videre!

[Dolly Duck]

Hei chianti70.

Det verste med den første fødselen min var ikke selve fødselen, jeg forsto ikke alvoret før det var gått lang, lang tid. Det er i ettertid når jeg fikk vite hvor mye blod jeg mistet og hvor hard fødselen egentlig hadde vært, at jeg ble bekymret for å gjøre det igjen. Da jeg fikk ham, trodde jeg det var en helt normal fødsel... hehe, av og til er det godt man ikke vet...

For min del er fødsel og ks langt, langt unna, vet jo ikke engang om jeg kommer meg til 2. trimester... Så jeg får bare roe meg ned!!

Vanskelige valg er det nok av ja... Nå er jeg heldigvis ikke en som er redd for å bli verken stukket eller skåret i, har blitt det mange ganger, men jeg skjønner hva du mener. Er man engstelig for noe, så er man jo bare det. Det er fint at barnet ditt har det bra iallefall! Kan bare prøve å forestille meg alle bekymringene dere har hatt med førstemann!! Det er faktisk umulig!

Ønsker deg all mulig lykke til med resten av svangerskapet og særlig fødselen! Jeg håper du får en fantastisk opplevelse!

=)

 

[Dolly Duck]

Takk trollet66!

Herlig at dere engasjerer dere her inne!

Og masse lykke til i innspurten, jeg misunner alle som er i 3. trimester!

8-D

 

[chianti70]

Det håper jeg også Dolly! Og så får vi bare tro på at du klarer deg gjennom både 2. og 3. trimester denne gangen, og at du også får en fin fødselsopplevelse denne gangen og ikke mister så mye blod. Jeg mistet nesten 1 liter under keisersnittet, men kom meg jo etter et par dager, så jeg vet litt om hva det vil si å være litt anemisk.

Klem til deg!

[skifer]

Jiipii Dollymor:)

 

NÅ ble jeg glad ,masse lykke til videre.

 

Klemmer fra skifer

[Dolly Duck]

Takk skifer!

Vi tar dag for dag, og håper det beste!

8-D

Masse lykke til til deg også!!!

[lykke8:)]

Så hyggelig lesning. Gled deg, du er på god veg.

Klem

[Dolly Duck]

Gled deg du også lykke7:)

Jeg forstår kjempegodt engstelsen din, jeg har den selv i høyeste grad. Hver dag saumfarer jeg kroppen for symptomer. Og når puppene er litt mindre ømme enn dagen før, blir jeg helt uttafor, eller at jeg ikke er så trett og kvalm som jeg har vært hver dag, så mister jeg motet og blir deppa... Ikke lett dette her!

Det tar nok tid for oss som har opplevd å miste å slappe av og glede oss til dette her! Vit at du ikke er alene om tankene dine!!

Masse lykke til!

=)