abort?

[<3MarsMiraklet<3]

hei hei alle sammen..

 

Jeg er ei jente på snart 21 år som er gravid 5+3.. har aldri vært sammen med faren til barnet, men vi hadde ett lite eventyr over 6 mnd, så var ikke bare one night stand liksom.. Jeg har hatt lyst på barn i ett par år nå, men ikke tenkt så veldig mye på det egentli.. men nå som jeg endelig er gravid virker det som om alle rundt meg vil jeg skal ta abort, spesielt barne faren.. Åssen skal jeg klare det når jeg hoppet i taket da jeg fikk vite jeg var gravid..

 

Vi brukte aldri noen form for prevansjon, han spurte en gang om jeg brukte p-piller og da sa jeg nei, så har ikke "lurt" han til å gjøre meg gravid, selvom han mener det da!!

 

Er jeg egoistisk om jeg ikke tar hensyn til hans ønske? jeg sa jeg ikke ville kreve noe av han... (det han var mest redd for var at det skulle bli folkesnakk)

 

jeg er forresten i full jobb og har vært det i fem år, så stiller seg ganske bra sånn sett i forhold til økonomi

 

 

Håper på gode råd jenter..

 

på forhånd takk

[Gjest]

Gratulerer med spiren! ) Så heldig du er!

 

Det finnes ingen grunn til at du skal vurdere abort -eller ha dårlig samvittighet!!

 

Dere har laget barne sammen, vil tro at dere begge vet at det er ved ubeskyttet sex barn blir laget..?? ;P

 

Jeg syntes også at det er en selvfølge at det blir stilt krav til han, både når det gjelder barnebidrag og oppfølging/samvær med barnet!

 

Håper du får en fin graviditet, og at du ikke tenker ordet "abort" igjen!

 

[<3MarsMiraklet<3]

Kommer nok til å beholde ja =)

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Helt enig med Elisabeth her.. Hvorfor nevne abort?

 

Syns du skal glede deg over det som har skjedd jeg. Folkesnakk blir jo overalt av alle slags grunner, så hvorfor bry seg om det?¨

 

Må jo si jeg syns barnefar i dette tilfellet er skikkelig barnslig. Han har lov til å få ha sin mening. Men dersom det har vært klart hele tiden som du sier at det ikke er brukt prevensjon så vet man jo hva som kan skje? Spesielt om man da bevisst har sex i et halvt år-- er jo slik man lager barn.. hehe.. beklager at jeg ler litt men litt artig å komme i etterkant og klage da....?

 

Masse lykke til, og håper det er noen rundt deg du kan dele gleden med )

[<3MarsMiraklet<3]

Var det jeg mente og, men han mente da at siden jeg var så uforsiktig, måtte jeg da være villig til å ta abort... hehe, mannfolk kan være morsomme iblandt..

 

spurte egentlig bare her for å bekrefte at jeg tok det rette valget..

 

gleder meg jeg=)

[Gjest]

Ja, du tok virkelig det rette valget! Å ta abort fordi noen andre mener en bør gjøre det er helt absurd, og sikkert veldig skadelig for den psykiske helsen til den som går gjennom det!

Kan tenke meg at du gleder deg masse, ja!

 

Så tror jeg barnefaren vil endre sitt syn på situasjonen når barnet kommer... Ta ting som det kommer og vær tålmodig med han, så tror jeg nok at følelsene hans vil ta overhånd og at han blir glad i barnet og ønsker å være en far for det..

 

Lykke til!

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Glad du er sikker i ditt valg ) Ingenting er bedre enn det. Du gjør absolutt det rette med å følge dine egne ønsker.

 

Men et godt råd (hadde ei venninde som tråkket skikkelig i baret her): Gi barnefaren litt tid og mulighet til å ta del i det hele uten tvang. Kanskje han ser gleden ved det hele før eller siden. Han trenger nok mye mer tid og vellvillighet enn noen annen siden han tenker så snevert...

 

Min tidligere venninde klarte nemlig å krangle såå sinnsykt at hun nå gruer seg hver gang dattern skal til faren sin.. Og hun er blitt 3 år.. Tragisk spør du meg.

 

Masse lykke til, KOS deg med en liten spire

[Gjest]

Ja, det var et godt råd! Tror at en mann i en slik situasjon har ekstra behov for tålmodighet. Så tror jeg også at fedre i en slik situasjon kanskje ikke helt fikser det så godt å ha en liten baby så godt som et barn som er noen år.

 

At foreldre driver å krangler er tragisk uansett situasjon da.. Håper hun venninna di finner ut av det med barnefaren..

[<3MarsMiraklet<3]

Syntes egentlig han burde tatt det litt bedre jeg da, han har tross alt ei lita tulle på 7 år fra før som han elsker over alt.. problemet hans var at han ikke ville ha barn med meg!

 

Mannfolk!!!!

 

hehe...

[Anonym bruker]

Hvor er kommunikasjonen blitt av i dette samfunnet?! Har man sex over lengre tid, bør dette diskuteres. Du burde ha sagt at du ikke kommer til å ta abort dersom du ble gravid, og han burde sagt det motsatte til deg. Jeg tipper gutten hadde fått på seg kondom fortere enn svint hadde han skjønt at du hadde lyst på barn.

 

Jeg har ikke noe i mot alenemødre, jeg er en selv. Men å planlegge å få barn med en som man ikke er sammen med bryter selv med mine prinsipper. Jeg ville nok rådet min datter til å ta abort i samme situasjon. Alenemødre er ikke SÅ ettertraktet på sjekkemarkedet, bare så det er sagt.

 

Selvfølgelig er det ditt valg, men jeg synes like fullt det er moralsk forkastelig.

 

[Tasso]

Du må huska at det e din kropp, det e du som ska leva med valget... Det e ikkje han som kjenne på kroppen at han e gravid... Det e ikkje han som knytte seg til barnet fra første stund... Eg har tatt abort 1 gang før, det e ikkje bare bare... Og eg hadde ikkje lyst... Så dritt i ka andre seie... Vil du ha ungen, så e det ingen ting å diskutera...

[Tasso]

Hadde mor mi i et sånt tilfelle råda meg te abort, så hadde eg bedt ho dra ein viss plass... Dette e et tungt valg... Har tatt abort sjøl, så VEIT ka eg snakke om... Men foreldrene og vennene mine, så at uansett ka eg valgte, så støtta dei meg og ville hjelpa meg... Eg spurte mor mi rett ut om ho synst eg burde ta abort. Men ho sa det va mitt valg, og veit du koffor, fordi hadde ho pressa meg te å ta et valg, så hadde eg klandra ho etterpå viss eg hadde angra... Tenk over det før du råde dattero di te noke sånt... Og eg kjenne ein drøss med aleine mødre som har funne seg nye, bygd hus og gifta seg... Så det har ingenting å sei om du har unge eller ikkje, du e samme personen. Eg skjønne ka du meine, men, viss noken tenke at ja, eg like ho jento, men ho har unge så nei takk... Så seie det meir om han enn om ho...

[Anonym bruker]

Veldig enig med site innlegger her. Tenk deg også godt om før du velger å starte som aleinemor. Det er MYE arbeid. Jeg har aldri vært så sliten som når jeg gikk gravaid og fikk barnet aleine. Ingen å dele gleden med ved fødselen. Et mareritt når jeg lå på rom med tre andre hvor fedre kom an mass og koste seg sammen med mor og barn. Var så uheldig å få en kollikkunge også. Gråt dag og natt de første ukene og jeg hadde INGEN til å hjelpe meg eller avlaste. Det ble jo bedre etter hvert men først etter hun ble ett år. Hun ble også veldig avhengig av meg og det var bare jeg som dugde. Resultatet var at jeg aldri hadde barnefri fordi jeg hadde dårlig samvittighet: hun har jo bare meg!! Ville aldri gjort det igjen selv om jeg selvfølgelig ikke angrer i dag. Men det har vært veldig tøfft...