Sykmeldt i uke 9...........

[Anonym bruker]

Har skrevet innlegg om dette i terminklubben også (feb.08), men ingen respons der, så prøver meg her:) Greia er altså at jeg er blitt sykmeldt nå, selv om jeg bare er 9 uker på vei. Har hatt ferie i en mnd nå, og siste 14 dagene av ferien har jeg vært mye kvalm og trøtt og ikke vært god til å gjøre så mye. Er ikke dårlig 24 timer i døgnet, men kommer og går gjennom hele døgnet. Merker at det skal lite aktivitet/stress til for at kvalmen øker. Skulle egentlig beg å jobbe igjen nå over helga, men er altså blitt sykmeldt. Kan nevne at jeg har en jobb med mye både fysisk og psykisk stress i perioder (og spesielt nå om sommeren). Jobber i akuttmottagelsen på et større sykehus..... Og greia nå er at jeg får jo så utrolig dårlig samvittighet for å gå hjemme midt i ferieavviklingen. Vet jo at de har hatt problem med å få vaktlistene til å gå opp i sommer, og da er det jo veldig kjedlig at jeg kommer dragsende på en sykmelding. Og nå føler jeg at jeg knapt kan vise meg utendørs siden jeg ikke kan jobbe. Så lurer litt på hva slags erfaringer andre her inne har? Kan nevne at jeg har begynt å ta ingefær og B-vit for å se om det kan hjelpe meg. Prøver også å komme meg ut i frisk luft, for det også kan jo være til god hjelp (men der igjen; redd for å møte kjente som vil tenke at jeg bare skulker unna jobben........). Må nevne at jeg har verdens beste arbeidsplass og trivlige kollegaer, så har ingen grunn til å skulle "skulke unna". Kan jo også nevne at det ennå er få av mine kollegaer som vet om at jeg er gravid.

He,he, er jeg helt paranoid, eller???? Er det lov å være sykmeldt og alikavel ha dager der en har lyst ut å treffe andre mennesker?......... Kan jo tilføye at jeg har en datter på 8 år, og at jeg ikke var dårlig EN DAG under det svangerskapet. Og har heller aldri vært sykmeldt før.

 

Klem fra ei som ikke klarer la være å ha dårlig samvittighet.

[Anonym bruker]

Hei på deg!

 

Jeg skjønner godt hva du tenker å føler på nå. Selv ble jeg sykemeldt på nyåret grunnet en skiveutglidning og alt som hører med. samt betennelse i begge lårene. Jeg elsker jobben min å var fort tilbake. alt for fort skulle det vise seg. jeg ble etter en uke i jobb lenket til sengen i to uker før jeg kunne begynne å trene meg opp igjen. behandliger to ganger i uka samt trening hjemme å endeløse gåturer i rolig tempo. i tillegg til dette har jeg en nakkeskade som ingen leger til dags dato har greid å finne ut av. nakkeskaden gjør at jeg noen dager er helt utslått og andre dager merker jeg ingeting. før skiveutglidningen var jeg aktiv, lette etter en jobb til og elsket å ha masse å gjøre. i mai begynte jeg på aktiv sykemelding. det var i begynnelsen veldig deilig å komme tilbake på jobb. jeg jobbet noen timer hver dag, for så å gå hjem å hvile ryggen/nakken. aller helst sove. merket at jeg ikke fikser stressnivået lengre, og presset på at jeg måtte bli frisk fort ble sterkere når jeg var på jobb å kolleger og andre innom jobben hele tiden ville vite om min helsesituasjon. mange lite gjennomtenkte kommentarer og veldig personlige spørsmål gjorde det uutholdelig på jobben til slutt. følte at jeg ikke hadde noen ting der å gjøre før jeg var helt frisk å kunne bidra på lik linje med de andre. så jeg sykemeldte meg fult for å konsentrere meg om trening, behandlig og å blir skikkelig frisk. dette var en avgjørelse jeg ble oppmuntret av arbeidsgiver til å ta.

 

i juli oppdaget jeg at jeg var blitt gravid. noe samboern å jeg er veldig glade for. de første ukene jeg har visst om svangerskapet har gått helt fint inntil forrige uke. jeg er sliten, svimmel og mye kvalm. da blir jeg liggende mye rolig. å det er igjen ikke bra for ryggen/nakken som er avhengig av å trene flere ganger i uka. så jeg er da fortsatt sykemeldt. bor heldigvis langt unna der jeg jobber, så her er det ingen som skuler på meg om jeg kommer meg ut på formidagen eller føler meg bra nok en dag til å dra på gardinshopping med svigermor.

 

det jeg har lært av å være sykemeldt så lenge er at det lureste man kan gjøre er å lytte til kroppen og seg selv. man kjenner seg selv best.

 

den dårlige samvittigheten kjenner jeg godt igjen. sleit med den i mange mnd. når har jeg lært meg å tenke på meg selv og barnet å at det viktigste i vårt liv er at vi har det bra.

 

sånn som du beskriver din situasjon minner veldig om slik jeg tenkte da jeg ble sykemeldt. å hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg sykemeldt meg å brukt tiden til å forberede meg til et lite barn som skal komme, samt å tatt meg av det andre barnet. hun fortjener en mor som ikke er helt ødelagt hver ettermidag når hun kommer hjem fra jobb.

 

lykke til!