Når skal frykten slippe taket?

[Sunniva78 har to små]

3 UL har vist oss at gullet vokser som det skal, og sist lå det og turnet rundt i magen min!

Legen var veldig fornøyd, og sa at det nå var små sjanser for at noe skulle gå galt.

 

Jeg er i dag 12+3, og er over den "magiske" grensa.

Men enda får jeg øyeblikk der jeg blir så fryktelig redd.

Lever gullet enda? Er alt som det skal?

Det er ingenting som tilsier at noe er galt, jeg kjenner at livmoren vokser seg opp av bekkenet, og formen er akkurat som før.

 

Men det er slitsomt å ikke bli kvitt disse negative tankene...

Mesteparten av tiden er jeg glad og lykkelig, ikke misforstå, men det er en frykt som ligger i bakkant.

Er det flere som har hatt det slik i svangerskapet?

Jeg er ikke alene om å føle det slik, er jeg??

[Gjest]

Hei du -

 

Ingen overraskelse at jeg svarer deg.. Du vet jo at jeg føler mye av det samme som deg... Jeg har enda ikke sjekket noe på UL, men jeg er sikker på at jeg også vil være bekymret og engstelig selv etter det....

 

Jeg har snakket med flere venninner som har vært gravide - uten å ha slitt for å bli det slik vi har - og selv de har vært engstelige de første månedene, selv etter den magiske grensen.. Jeg tror det er helt normalt. Men jeg vil tro det er litt ekstra følelser blandet inn hos oss ofte, fordi vi har vært gjennom så mye.. I alle fall føler jeg det slik. For min del føles det litt for godt til å være sant. Jeg føler litt at jeg lurer meg selv og "lyver" når jeg tenker på at jeg er gravid.. Ekkel og nedverdigende følelse.

 

Vet du, jeg har så troen på deg og at dette skal gå bra. Er hundre prosent overbevist og avslappet på dine vegne. Legen har sagt at alt er bra, du er over 12 uker og føler deg bra. Det er en fattig trøst hva jeg tror, men jeg mener det! Men jeg tror slett ikke du er alene om å ha de følelsene. Det er vel morsinstinktet som titter frem, tenker jeg

 

Ha en videre god dag og sommer

 

God klem fra meg

 

 

[Sunniva78 har to små]

He he, nei ingen overraskelse at det var deg:-)

 

Jeg får vel bare innse at slike tanker vil komme og gå, blir jo hele tiden nye ting å uroe seg for etterhvert ut i svangerskapet...

Men er godt å høre at man ikke er alene, helt klart!

 

Ha en god sommer du også:-)

(skulle til å skrive navnet ditt nå, hehe)

 

Klemmer!

[Gjest]

Hei!

 

Det er en normal følelse å ha, i begynnelsen var jeg helt på tuppa. I uke 16 begynnte jeg å kjenne liv, men det gikk jo noe tid mellom hver dag og da var jeg helt hysterisk noen ganger. Nå er jeg 32 uker og tanken kommer av og til nå også...men nå kan jeg drikke noe klaldt eller drikke ett glass saft og så er det bevegelser... men jeg kommer vel til å ha det sånn til jeg har babyen i armene - først da er jeg trygg!

[purple]

Jeg har tatt 2 ul hvor jeg har fått se at alt er i orden i uke 7 og uke 13.

Er nå uke 15. Burde jo ha roa meg da, men det er tanker som dukker opp om det fortsatt lever der inne.

Du er ikke alene om det. Og vi som har sliti med å endelig få oppleve å bli gravide er kansje ekstra vare og redde.

[Marit 75]

Jeg hadde det på samme måte, men etter jeg begynte å kjenne liv har jeg roet meg. Jeg klarte ikke si det til folk for jeg følte jeg løy, og at der ikke var noe i magen selv om den vokste og legen sa alt var fint. Tror det er veldig vanlig med oss som har slitt så lenge.

Nå er jeg i uke 31 og nyter livet Bare vent til du begynner å kjenne liv i magen for da er det lettere å tenke positivt fremover

[susse]

Hei på deg!

Jeg har fram til nå ikke bekymret meg. Men i helgen ble det plutselig veldig ille. (Er 36+1 i dag)

Hadde ingen fysiske tegn på at noe skulle være galt. Hadde kjent spark gjennom hele dagen begge dagene. Men likevel klarte jeg ikke å legge frykten fra meg. Grein mye søndags kvelden og det værste var at jeg rett og slett bare følte meg hysterisk. Var til kontroll hos jordmor på sykehuset på mandag og fortalte hvordan jeg hadde hatt det selvom jeg egentlig følte meg veldig dum. Hun tok meg helt på alvor og forklarte at det ikke er uvanlig at man opplever sånne dager. Spesielt gjelder dette oss som har hatt en lang og vanskelig vei til å bli gravide. Så derfor ordnet hun en sparke test og deretter fikk jeg komme inn til verdens koseligste lege som gjorde ul. Alt så (som jeg vel innerst inne viste) veldig bra ut. Men også legen sa at dette ikke var uvanlig og jeg skulle ikke føle meg verken hysterisk eller dum.

Jeg fikk grei meldig om å bare ta kontakt igjen om disse følelsene skulle dukke opp igjen. Hun understreket at det var viktig å snakke om dette og ikke bare gå å føle på det alene.

Vet dette kanskje ble litt rart siden jeg er såpass mye lengre på vei enn deg. Men ville bare fortelle at du ikke er alene om å være redd og anbefale deg å ta kontakt med jordmor for å få snakket om dette.

Jordmødre har som regel bedre tid til å snakke enn en lege.

 

Håper du etterhvert vil klare å slappe litt mer av og nyte tiden som gravid.

 

Klem

[Gjest]

Jeg har det på akkurat samme måte som deg. Jeg er 11+4 idag og har gått til ukentlige UL'er pga habituell abort, og jeg har sett alt vokse og gro som det skal. Jeg var på UL forrige onsdag og fikk se den lille krabaten hoppe rundt og turne i magen min og alt ser helt OK ut, men jeg klarer heller ikke å gi slipp på frykten om at ting skal gå galt - igjen... Nå er det i tillegg enda 2 uker til jeg skal på ny UL og ferieavvikling, så jeg får jo ikke tak i privat UL heller, så jeg går og kjenner etter symptomer hele tiden.

 

Når jeg i tillegg har begynt å slippe kvalmen og puppene ikke er så ømme lenger merker jeg at angsten stiger, men det er jo normalt å miste litt symptomer nå, så prøver å roe meg ned med det.

 

Godt å vite at vi ikke er alene med følelsene våre.

[Sunniva78 har to små]

Takk for at dere delte deres erfaringer med meg.

Og som Tingeling skriver, det er godt å vite at vi ikke er alene med disse følelsene...

 

Klemmer fra meg:-)