Falt i natt.....

[nicco]

Uff, blir så lei. Har nå fått vertigo, dvs problemer med balansenerven. Det er helt ufarlig, og går over av seg selv, men det er utrolig ubehagelig. Merker mest til det når jeg ligger og skal snu meg, reise meg el.l. Da føles det som om alt går rundt, ligger å holder meg fast i madrassen til det roer seg.

 

Så i natt skulle jeg opp på do, og før jeg visste ordet av det lå jeg på golvet og alt gikk rundt. Kjente jeg hadde litt vondt her og der, og ble liggende våken i 4 timer før jeg sovnet igjen. Når jeg endelig var klar for å stå opp, så jeg at jeg hadde fått noen blåmerker, men ingenting annet.

 

Nå prøver jeg å forbrede meg på at jeg kan bli igangsatt i neste uke, og nå lurer jeg litt for min egen del om jeg virkelig er istand til det. Blir medfor og deprimert av hele greia. Blir mer og mer tappet for krefter og klarer ikke å snu meg i senga engang uten at det går galt. Hvordan skal jeg klare en fødsel da? Ligge stille og håpe at ting skjer av seg selv?

 

Ja, da, ble litt klaging igjen, sorry.....

[trollet66]

Herlighet Nicco, er det noen som burde ha ks så er det deg......

Høres ikke ut som om kroppen din er klar for noen vanlig fødsel, hverken i gangsatt før tiden eller senere........

KS er ingen kjekk løsning, gruer meg selv, men når mor eller barn er svake på noen måte, så ma det taes hensyn til.

Å bli satt i gang før tiden er vel ikke bare bare heller, kan jo fort ende med haste ks så vidt jeg har hørt, og da bir det jo ennå vere for deg, først prøve å føde med det som hører til, og deretter rekonvalesns etter ks.

Nei jeg tror jeg hadde tatt en alvorsprat med sykehuset og slått hånda i bordet og sagt, ¨nok er nok¨, du skal ha et live etter at ungen kommer ut også...... 6 unger i ymse alder er ikke til å kimse av... jeg har ¨bare¨ 2 fra før, og her kommer svigermor en uke og gubben tar først ferie og så deler av pappakvoten, tilsammen 6 uker skal han være hjemme.......

 

Tror du har slitt nok frem til nå!

 

Lykke til skal du ha, du har all rette til å klage, tøffere enn toget er du!!

[mamamimmi]

Nicco, kjaere deg,

Du er en sterk, dyktig, person med mye integritet og kunnskap, oppfatter jeg. Jeg tror du kjenner mye hva som er best for deg, og hva du önsker. Men nå blir jeg litt urolig, du kan ikke slite deg utt og gå under helt! Nå må de hjelpe deg på sykehuset! Kanskje KS enda er ett alternativ? Kan du snakke med jordmor, kanske har hun mer normal sunt förnuft enn alle disse leger.

Stor klem

Mamamimmi

[nicco]

Ja, vet ikke hva jeg skal si...er litt resignert nå, klarer snart ikke å tenke klart. Jeg er nok ikke så tøff at det gjør noe, har egentlig ikke noe valg. De plagene jeg har er helt uforskyldt og jeg kan ikke velge dem bort, eller gjøre noe med dem. Noe vil forsvinne etter fødselen, noe vil jeg likevel fortsatt ha. Men bare det at jeg vil slutte å kaste opp vil jo føre til at jeg vil få mer krefter igjen.

 

Min primærlege har ferie, og jordmor har sluttet, så jeg har ingen andre å støtte meg til. På sykhuset treffer jeg hver gang nye leger og må dra hele historien på nytt, noe som er slitsomt. Føler også at de ikke helt tror på meg. Alle er liksom slitne og lei når det nærmer seg slutten, og alle sover litt dårlig...alt går seg til når bare fødselen starter liksom. Synes de bør være litt menneskekjennere og klare å sile ut hva som er hva. Se på at jeg tross alt har født 5 barn over termin, 5 fødsler uten smertestillende og jeg har alltid dratt hjem igjen noen timer etter fødselen. Skulle tro at de da ville forstå at det nå er alvor, og at det ikke er mitt ønske at det ender slik. Jeg legger meg ikke ned og sutrer for hver minste ting, selv om det ser slik ut nå da.

 

Selv om jeg er lovet forsøk på igangsetting til uka, så tviler jeg på at det går, er nok umoden. Og de var ikke villige til å prøve igjen før 5-7 dager senere hvis det ikke gikk med en gang. Jeg vet også at en igangsatt fødsel kan drøye og være slitsom, det er jeg ikke klar for nå i min form. I natt når jeg var dårlig bestemte jeg meg for å kontakte lege her jeg bor og få dem til å prate med sykhuset. Det er heldigvis små forhold her, og jeg håper en av legene som kjenner meg ikke har ferie. Vet at de vil kunne "gå god for meg" og formidle alvoret i situasjonen min. Men de kan jo ikke ta noen avgjørelser.

 

Barnet må ut, det er det eneste som er sikkert, og for min del, jo før jo heller. Men jeg forstår at de vil vente pga barnet. Har jo med modning å gjøre og ikke bare vekt og størrelse. Likevel blir jo ikke barn født etter 37 uker regnet som premature, så faren er vel forholdsvis liten. Men jeg tenker jo på barnet, og har dårlig samvittighet for at jeg er så selvopptatt innimellom.

 

Den siste legen jeg snakket med denne uka, sa at ks ikke var så bra for meg fordi jeg da ville være imobil lenger. Ser egentlig ikke det problemet. Nå er jeg så imobil som jeg kan få blitt. Smerter etter ks vil garantert ikke plage meg. Har ikke problemer med smerter, men smerter/rier i kombinasjon med å være aktiv under en fødsel, det tror jeg blir vanskligere for hver dag som går.

 

Uff, nok syting for i dag. Er glad for å være gravid og nyter spark og aktivitet, og det er tross alt en del plager jeg ikke har. Dessuten ser barnet friskt ut, og det er jammen det viktigste nå. For et år siden hadde vi gitt opp å få flere og nå sitter jeg her med en stor aktiv mage....må bare være fornøyd.

[bodilnf]

du må fortelle at du har vertigo og faller. Det er jo en risiko for barnet, og for at det kan sette igang en fødsel.

Kanskje det får sykehuslegene til å reagere. Det virker jo ikke som om at de tar hensyn til at en utslitt mor uten overskudd heller ikke er bra for et barn....

Skjønner at du blir oppgitt og sliten av å måtte gjenta historien hver gang uten å komme noen vei. Kanskje du kan få hjelp til dette av mannen din eller en annen som kan bli med deg på sykehuset, så slipper du å være alene om det.

[trollet66]

Enig med Bodilnf, og som du selv sier er ikke immobilitet din verste fiende nå....... Smerter forårsaket av ks er tross alt forbiående, og vil sikkert være en mindre plage hos deg enn hos oss andre som ikke har SÅÅÅ mange plager og vondter, bare de helt ordinære som faktisk er til å leve med.

Jeg tror jeg hadde blitt tussete av å ikke bli tatt alvorlig, og måtte fortelle alt på nytt hver gang!! Nei ta tak i de du kjenner nå, og få en løsning på dette. for deg og barnet og resten av familien!!!!

 

Ønsker deg så lykke til!!

[sistemann]

nå kommer vi snart alle på moden alder opp til Ålesund. Vi krever handling fra legene. Babyen er stor nok til å bli født nå !!!

 

 

[mamamimmi]

Hei igjen Nicco,

Kan du pröve idag å kontakte den legen som kjenner deg? Eller finnes der ikke noen annen jordmor du kan snakke med?

Det er vel viktig at legene virkelig vet om den aktuelle situasjonen for deg, og nå må noen vaere mann for sin hatt (eller kvinne for sin hatt) og ta ansvar og vaere litt besluttsam!! Men sånn blir det når man ikke får kontinuitet i kontaktene med helsevesendet. (Detsamme har jeg opplevt her). Selv om jordmödre ikke kan ta avgjörelser, synes jeg det vaert greiere å snakke med dem enn med leger. Jordmödre ser ofte litt mer til hele mennesket og kjenner bedre hva som skjer med oss i graviditeten. Du må bare få snakke med noen nå. Men jeg förstår du er lei hele sykehusgreien. Önsker, som mange andre her på BiM, jeg kunde gjöre noe for å hjelpe deg, men vet ikke hva. Men du skal ikke ha det på denne måten lenger, nå er det nok.

Skriv gjerne senere, om du orker.

Klem

[chianti70]

Ja, som sistemann sier så pakker vi alle koffertene våre snart - for det får da være grenser! Har ikke bare lyst til å fortelle dem hvor skapet skal stå, men får lyst til å putte deg til sengs, stelle litt med deg, gi deg omsorg og den næringen som du kunne klare å få i deg. Kanskje en innleggelse med intravenøst kunne vært noe. Du er jo helt på felgen! Forstår at de tenker på barnet, men nå til uka er det jo 38 uker og mange føder jo naturlig på den tiden, så nå må du kreve å bli både hørt og trodd!

 

[Sprellemamma]

Hei Nicco!

Jeg kan ikke begripe at ikke noen av alle legene du har vært i kontakt med skjønner hvordan du har det?? Er det så prestisje i at alle fødsler skal starte naturlig??! Føler virkelig med deg, det er ingen mening i at du skal gå slik og slite deg totalt ut.

Jeg har vært innlagt på gyn noen ganger, og hver gang har jeg truffet gravide innlagt for sterk kvalme tidl. i svangerskapet, siden de ikke fikk nok mat i seg. Er det bedre at du ikke får mat i deg på slutten?? Du får si at du ikke beholder noenting neste gang du er hos lege, og så bli så svimmel at du besvimer hos legen.. ;-/

Igangsetting behøver ikke være så fælt, jeg fikk modningspiller siden jeg var umoden (stikkpiller med prostaglandin) og etter to piller (6 timer mellom) startet riene med tre min mellom, og babyen var ute etter 6 timer med rier. Jeg var nok heldig der, var ikke sliten i utgangspunktet og det var bare en uke før termin, men det kan gå ganske greit med igangsetting.

Men så utslitt som du er, vil kanskje ks være bedre likevel. Håper bare det skjer noe snart, og at en av legene klarer å skjære igjennom og si at slik skal du ikke ha det lenger!!

Ønsker deg lykke lykke til,

Klem,