er så lei av og bli lovet gull og grønne skoger!!

[Anonym bruker]

Hver eneste gang er det det samme "hvis bare" "når bare" "bare vent til" ... da blir alt bedre!!

Er så sinna og frustrert.

Forholdet har bare gått en vei siden jeg ble gravid, da han ville jeg skulle ta abort.

Han har interessert seg null for svangerskapet, "men når bare", da blir alt bedre.

Jeg er så lei av og bli lovd løfter han ikke kan holde!

Han tilbringer aldri noe som helst tid med meg, han er ute til langt på natt, for så og komme hjem og sove til kl 14, jobb 16-20, så ute til langt på natt. Det er det samme mønsteret hver eneste dag, uke etter uke, måned etter måned.

Jeg er nå i uke 31, og ting er ikke så lett lengre. Ikke en eneste gang får jeg hjelp, med mindre jeg har bedt om det hundre ganger (hører med til historien at jeg har vært innlagt pga blødninger, og den del andre ting som tilsier at jeg bør ta det rolig).

Alt jeg får høre er at jeg bare klager og syter, og siden jeg ikke har noe stor mage, så kan det, i følge han umulig være noe problem og gå gravid.

Jeg gjør ikke noe annet enn og være lei meg og gråte for tiden, og uansett hvor mye jeg tenker at jeg må skjerpe meg, så klarer jeg det ikke.

Tårene mine jager han på dør, for så og komme hjem og love meg gull og grønne skoger. "Alt skal blir bedre, når bare".

Hele døgnet hans består av sove, jobb og venner. Til høsten begynner han ap og til på skole, i tillegg til sove jobb og venner.

Hvor passer jeg og barnet inn i bildet da?

joda, "alt blir bedre når hun blir født".

Unnskyldningen hans til og ikke ha tid til meg nå er at han skal få gjort mest mulig før barnet blir født, "men når bare, da blir alt bedre"

Ikke en eneste gang spør han meg hvordan det går, aldri, ikke om barnet, ikke om graviditeten og ikke hvordan jeg har det generelt.

Er så sliten at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

Jeg er selv i full jobb for og jobbe meg opp til svangerskapspenger, vennene mine sa takk og farvel da jeg ble gravid, og nå er jeg så trøtt og sliten at jeg ikke orker og ringe dem engang.

 

"Hvis bare"

 

[Kosel]

Uff..høres ikke bra ut!! - Virker ikke som han er helt klar for å ta fatt på familielivet og farsrollen. Husk at det er veldig lett å si at alt skal bli bedre bare... også kommer man dit, men da kommer det en ny bare man skal oppnå før ting blir bedre...og sånn fortsetter det... Ikke tvihold på et forhold som ikke er bra for hverken deg eller barnet.

 

 

[Anonym bruker]

WOW!

kjenner meg ganske igjen her...

vennene mine sa takk og farvell de også da jeg fortalte at jeg ventet barn.

Min sambo (som jeg forøvrig elsker overalt på jord) har alltid satt venner, jobb og søvn først.

Men slik har det egentlig alltid vært siden vi ble sammen.

 

Jeg har bekkenløsning, jobber ennå og er egentlig i ganske god form fysisk sett, men trenger hjelp rundt i huset til ting jeg ikke kan gjøre.

Da er jeg nødt å be om det, flere ganger, og som regel ender det med at det er jeg som gjør det.

Gjør han noe på egenhånd av husarbeidet, da setter jeg ett kryss i taket med sprittusj altså!

 

Jeg gråter mye også, og det er ingen trøst å få.. som regel er det fordi jeg får kjeft for å ha bare snakket normalt til han når han selv er stresset eller noe slikt. Han kommer bare bort til meg og spør hva det er for noe, og når jeg svarer får jeg enda mer kjeft og han går. Når han kommer inn igjen forventer han at alt skal være over.

Før fikk jeg ihvertfall noen armer å ligge i når jeg var nedfor.

 

Det er utrolig hvordan ting endrer seg når man venter barn.

Jeg går å håper på at ting skal bli bedre når den lille blir født, men har mine tvil. Men en sjanse til å bevise at han vil være med oss skal han få. Gutta har jo ikke den kontakten med babyen som vi har nå, så det er vanskeligere for dem å omstille seg slik vi vil at de skal gjøre siden vi går gravid...

 

[Anonym bruker]

Ikke noe trøst og få, eller armer og ligge i her heller.

Jeg er nemlig bare lat, sytete og utakknemlig.

[Anonym bruker]

Det er vel slik de ser det regner jeg med.

Men det vi vet er at det er ikke lett å gå gravid.

Det er mye mer tyngre enn de tror.

 

Vi har lov til å være lat og sytete! Så enkelt er det bare!!

Utakknemlig??? Jeg mener det er de som er utakknemlige. De kan da gjøre noe for oss og ta vare på oss siden vi går og bærer på barnet som er en del av dem og senere som vi skal oppdra.

 

Si han noen sannhetens ord du. Det funket på min virker det som. For nå har jeg mange kryss i taket laget av sprittusj!

[Anonym bruker]

Kjære deg!

Kan du ikke bare bryte ut og ordne noe for deg selv og beibien til den kommer?Sikker på at du ville fått det mye bedre.Det tar skikkelig på humør og krefter og ha det slik som du har det nå.

Klem

[Anonym bruker]

Vet hvordan det er. Sambo stakk i fjerde mnd fordi han mente jeg var lat og bare lå på sofaen. Lå jo der og var så dårlig at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, og han ba meg om å ta meg sammen.

Vet at det sikkert var best at det ble sånn, men det er vondt allikevel...skulle ønske han forstod.

[Anonym bruker]

 

Jeg sier ikke at dette er lett men er ikke det viktigste nå at du og magen skal ha det best???

 

Kanskje tenke på å flytte for deg selv..??

 

Jeg bor ikke sammen med barnefaren og er lykkelig for det, han har et helt annet livsmønster enn meg, sover hele dagen, jobber ellers, ute hver helg....så han får bare styre...

 

Er godt å faktisk se hvor godt jeg klarer meg alene...

[Anonym bruker]

hei og takk for gode svar.

Har endelig tatt mot til meg, neste uke flytter jeg ut:)

[Anonym bruker]

Har det veldig likt som deg....bortsett fra at her jobber ikke BF engang...sover til 16-17 hver dag...jeg som går sykemeldt merker jo mye til det, og irriterer meg grønt!!!når skal det bli skjerpings, når ungen er født?!!

Nei, noen ganger- selvom det gjør veldig vondt- så må man bare sette en strek...

Følelser gjør at man håper og håper, men fornuften taler til slutt og gir deg det svaret du minst ønsker deg : dette funker bare ikke!!

 

Jeg gråter og gråter, men ingenting fungerer...ingenting retter opp alle feil.

 

Det at han reagerte som han gjorde dagen jeg fant ut at jeg var gravid har nok satt dypere spor både for han og meg...

 

Han er bitter fordi jeg valgte å beholde, jeg er sint og lei meg fordi jeg merker at han ikke aksepterer dette.

 

Nei, vi klarer oss bedre alene!!