Bekymringer for jobben ødelegger svangerskapet mitt...

[Anonym bruker]

... jeg skal ikke gå i detaljer ang jobben min, det er litt irrelevant.

Men jeg har en mellomlederstilling i en liten bedrift. Jeg har ansvar for en viktig avdeling og de som jobber der. Jeg har prøvd hele svangerskapet å forberede de ansatte på at jeg ikke kan være der og holde de i hånda fra og med permisjonstart, men de virker ikke til å ta inn over seg den nye situasjonen.

De er vant til at jeg redder enhver situasjon, og virker ikke til å ha noen lojalitet eller ansvarsfølelse for jobben. De som jeg prøver å lære opp til å ta over mine viktige oppgaver, er til stadighet sykemeldte ellet uengasjerte.

Det er bare 1 mnd til permisjonen min starter, og jeg ser ikke noe lys i tunellen. Jeg er oppriktig bekymret for avdelingens eksistens dersom det skal gå slik som jeg frykter. Jeg føler meg uunværlig. Normalt sett en positiv ting, men faktisk ikke nå som jeg skal unnværes.

Bekymrer meg 24 timer i døgnet, og det blir stadig verre jo nærmere deadline vi kommer... Bli helt paff og redd for jobben min. Hvis jobben fortsatt eksisterer om et år, hvilken tilstand vil den være i...

 

 

[grolla]

Er det ingen som overtar din stilling i ditt fravær? Kan du ikke påvirke hvem dette skal være? Du sier at du er mellomleder, altså finnes noen over deg. Kan du ikke lufte dine bekymringer for en overordnet?

 

Forstår din bekymring, men håper du kan greie å glede deg over tiden som kommer!

[Anonym bruker]

Uff, dette var nesten som å lese om seg selv - jeg har det akkurat på samme måte - er faktisk så bekymret på jobbens vegne at jeg har nå bestemt meg for å ta gradert uttak i stedet for å gå hjemme 10 mnd i strekk. Har fått litt bedre samvittighet etter at jeg bestemte meg for dette så nå går ting litt lettere med tanke på jobb. Jeg har snakket med sjefen om dette, og hun er veldig positiv til at jeg gjør det på denne måten, samtidig understrekte hun at jeg ikke måtte føle meg forpliktet/tvunget til å gjøre det på denne måten. Etter å ha tenkt lenge og vel over dette har jeg kommet frem til at dette er den beste måten for meg - men selfølgelig avhenger tette på at pappa`n har mulighet til å være hjemme med knøttet - noe han gleder seg stort til :-)

 

Men DU må tenke på deg selv og finne løsninger som passer for deg - kanskje gjør det at du blir borte fra jobb en stund at de andre virkelig SER hvilken flott jobb du gjør? Det er ikke før noe blir borte at en virkelig ser hva det betyr for en......

 

Lykke til og KOS deg - uten dårlig samvittighet!!!!

[Knøttefrøken]

tenk på deg selv. det er faktisk ikke ditt problem når du er i perm.....

Jeg vet selv at min vikar ikke kommer til å være på plass når jeg går ut i perm fordi de jeg jobber med er så sinnsykt trege til å finne vikarer når vi trenger det, men jeg Driter rett og slett i det, fordi det ikke er mitt problem... din sjef burde ta anvar for dette, ikke du.. kos deg med graviditeten din du, og ikke tenk på jobben...

[Anonym bruker]

Jeg beklager, og dette høres ikke så veldig sympatisk ut..men.. Helt ærlig så reflekterer dette problemet litt på din lederstil. Hva mener du er en leder sin oppgave, hvordan vil du at de ansatte skal oppfatter deg? Slik jeg leser det nå så tar de helt kontroll over deg og du gjør ikke din oppgave som leder..med å veilede, deleger og utvikle dine medarbeidere - ikke være en søppelpost for dem. Det er en leders ansvar å få de ansatte til å ta ansvar, ikke å gjøre jobben deres. Beklager at dette blir et "feil" svar til deg..men du må selv styre denne situasjonen. Og på slutten av dagen - "det er bare en jobb".