*Kuli

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Hei!

 

Leste akkurat et svar du skrev her inne og hadde så lyst til å sende deg noen ord. Kanskje du er innom her fortsatt nettopp for å forstå situasjonen du var i for noen måneder siden..? Hvem vet..

 

Husker så godt at jeg skrev til deg og at det var så mange som var engasjert i nettopp dine innlegg. Du vurderte for og imot og var takknemlig for alle tanker tilbake. Ting skjer av en grunn, og vi har alle mange sorger og valg som vi må leve med. I etterkant er det alltid slik at man vurderer for og imot (jeg er kanskje ekstrem der men er i utgangspunktet elendig på alle slags valg så det er sagt..)... >I ditt tilfelle var faren HELT bastant på sitt ståsted, du kunne ikke gjort noe ugjort der. Er nok heller han som kanskje bør vokse opp litt...? Du ble jo trengt opp i et hjørne av alle rundt deg noe som gjorde situasjonen slik det ble..

 

Jeg ville bare si til deg at tiden leger faktisk alle sår dersom vi lar vær å plukke og gjøre de større. De skal pleies og ikke gjemmes bort. Det skaper bare misforståelser. Tidvis lager de store arr, men man kan allikevel leve som før. En erfaring rikere. Man kan ikke gjøre noe ugjort, men tanker har man jo alltids, og de ville nok vært der enten man tar abort eller ikke.

 

Livet er vanskelig i blant. Håper virkelig du har et lite strå av gode tanker og forståelse i denne situasjonen.Kanskje noen av mine ord hjelper, kanskje ikke..

 

Tenker iallefall på deg og vet at der og da gjorde du et valg og det jobbet du masse med! Ingen kan kreve noe mer av en selv

 

Masse klemmer fra

[Lotta med novembergutt]

åååh, så koselig skrevet det var

 

Håper hun leser det!

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Tusen takk, håper også at hun titter innom her

[*kuli*]

Tusen takk for mange fine ord! Det betyr masse for meg...

Du fikk meg til å tenke enda mer enn jeg har gjort til nå, og det du skrev varmet rett og slett....

 

Det er vanskelig å glemme, men jeg prøver å komme meg videre. Skjønner at om enn hvor ille det er i etterkant så har man liksom ikke noe valg enn å fortsette og å lære av det som har skjedd.

 

Er fortsatt en del her inne selv om jeg ikke skriver så alt for mye. På en måte prøver jeg å glemme, men samtidig så vil jeg fortsatt være en 'del' av de her inne... Se om jeg kan være til noen som helst hjelp for andre som er i like situasjoner som det jeg var. Jeg tenker på alle dere som gadd å bry dere, som skrev til meg og som ble engasjert....Jeg setter så enormt pris på det.

 

Og uansett om jeg ikke kan forandre det jeg gjorde, så hjalp det å ikke føle seg fullstendig 'alene' om det. At andre visste og brydde seg er noe jeg alltid kommer til å huske. Og være takknemlig for....

 

Og jeg har også skjønt at det ikke hjelper å late som om man har glemt hva som skjedde...Jeg gråter fortsatt av og til, og på en måte føler jeg meg dum fordi jeg gjør det. Man tenker liksom at 'nå bør det vel være glemt' og sånn....men det tar vel den tiden det tar. Jeg har hatt den tøffeste våren noensinne, og å tro at den er over ved et trylleslag er jo ikke akkurat noe man kan håpe på.

 

Og ja,- livet er ikke alltid lett...men som du sier så kommer man seg igjennom det meste om man vil. Og jeg vil komme igjennom det her og!

 

Jeg fikk vite at jeg kom inn på det studiet jeg hadde søkt og håpet på, så jeg fokuserer på det, og gleder meg til å starte litt med 'blanke ark' et annet sted. Komme litt bort herfra... Jeg vet det ikke nytter å flykte fra det som er vondt, men å få det litt på avstand og få nye mennesker og impulser inn...det er i hvert fall en begynnelse! (nå hørtes jeg kanskje ut som om jeg er 100 år gammel, men mener det faktisk...=) )

 

Og igjen,- det å bli husket her inne og samtidig få så mange gode ord å tenke på...tusen, tusen takk!!!

 

Sender deg en hel masse gode klemmer tilbake

 

 

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Tusen takk for koselig svar tilbake

 

Er utrolig godt med disse forumene her inne. Akkurat som du sier er det godt å ha noen å snakke med og også ganske godt å kunne bry seg om andre. Og hvem har ikke vært innom tøffe tider og følt seg ganske så alene i denne verdenen..

 

Du er en stoooor opplevelse rikere, på godt og vondt. Jeg er av typen som tror alt skjer for en grunn, selvom det til tider er kjipe opplevelser. Det var så godt å lese svaret ditt. For der ser man jo grunnen, og jeg tror du kommer til å få det utrolig godt fremover. Man nyter gjerne ting mer til det fulle etter å ha vært gjennom dette livets karusellturer

 

Masse lykke til med studier!

 

Og forrresten en ting til: Gråting er alltid sunt, det renser opp. Så keep up the good work og husk at det er mange her inne som fortsatt tenker på deg. Tror absolutt du gjorde det rette der og da utifra situasjonen du havnet i...