MA i 15 uke

[Storepus - gir ikke opp]

Jeg mistet min lille spire i går. Begynte å blø litt på morgenen og dro til legevakten. Testet positivt på graviditetstest, men fant ingen hjertelyd. Ble sendt videre til UL og fant at det hadde dødd allerede i uke 7. Ble lagt inn i går og fikk tatt en utskrapning. Det som er så vondt nå er at jeg viste ikke at jeg var gravid før i uke 8. Testet positivt på test og når det nærmet seg 12 uker fortalte vi det til familie og venner. Fakta er at når jeg testet positivt og fikk vite at jeg var gravid hadde det allerede dødt. Jeg har nå gått gravid i 2 mnd uten å faktisk være det....... Jeg føler meg på en måte lurt, at kroppen min har lurt meg til å tro noe som ikke har vært sant. Det er helt vanvittig at en skal gå rundt så lenge uten at kroppen reagerer. Sånn sett hadde det vært bedre med en spontan abort. Nå går jeg rundt og gråter hver gang jeg ser en lykkelig gravid kvinne eller noen som triller på en nyfødt. Tenker de fleste har det på samme måte.

 

Håper at jeg blir gravid igjen snart, men må vente til en runde med mens. Skal en tenke positivt er det vel at vi fikk det til og at det vil gå bra til slutt.

[BabyButterfly<3fødeklar]

Sender en stor trøsteklem! Kjenner meg igjen i det du sier om triste følelser når du ser gravide/ folk med babyer... Men heldigvis leger tiden i alle fall litt av den vonde følelsen. Likevel er det viktig at vi lar oss selv føle det slik nå, uansett hvor egoistiske tankene måtte bli

 

Håper du blir raskt gravid igjen!!

Klem

[Anonym bruker]

jeg mistet i fjor når jeg var 11 + 6, dem sa ingenting om fosteret etterpå, men det døde nok veldig tidlig, for jeg hadde aldri noen symptomer enn lett kvalme og uteblitt mens, følte meg aldri gravid heller, hadde heldigvis et barn fra før å trøste meg med, nå venter jeg nr 2 i mars

[har4barn]

Hei!

 

Sender deg mange trøsteklemmer. Dette er tøft! Hos oss ble det oppdaget MA i uke 18 i mars, men også hos oss hadde babyen vært død i 3-4 uker. Det er så vondt når man egentlig skal være "trygg" etter 12 uker.

 

Jeg håper du har en forståelsesfull mann og evt annen familie. Det er viktig å få snakket om det - få det ut. Jeg var sykemeldt i 3 uker etterpå, og det trengte jeg.

 

Bare send meg en melding hvis du vil.