Redd

[Evab]

Jeg synes det er veldig koselig å sitte å lese innleggene på denne siden, godt å høre at mange av dere som har prøvd lenge endelig har fått det til å klaffe!

 

Selv er jeg i en litt annen situasjon. Vi jobbet hardt for å ikke bli gravide, og brukte flittig prevensjon hver gang. En av kondomene vi brukte må ha vært ødelagt, for nå er jeg altså gravid.

 

Jeg er 30 år gammel, er gift i et stabilt og godt forhold. Vi er begge i godt betalte jobber, og har eget hus.

 

Men... følelsen jeg sitter med etter å ha oppdaget at jeg er gravid, kan bare beskrives som.... redd! Jeg er kjemperedd!

 

Jeg er nå ca 7 uker på vei (må ærlig innrømme at jeg ikke husker helt når jeg hadde siste mens... . Mannen min ville ikke ha barn, og jeg ville ikke ta abort. Nå tror jeg at jeg har fått han på gli. I utgangspunktet så ville jeg ikke ha barn på en stund jeg heller, men jeg orker ikke tanken på arbort.

 

Selv om vi nå egentlig har bestemt oss, så klarer jeg liksom ikke å glede meg. Sitter og griner..... Ting ble med ett så vanskelig. Føler meg alene med denne følelsen, er det noen andre som har hatt det slik? Håper det går over. Man skal liksom være glad når man er gravid, og jeg er bare trist...

 

Uff.... Dette ble et rotete innlegg. Beklager så mye, det er litt kaos i hodet fortiden.

 

Klem, Eva

[Solstrålen80 *gutt og jente*]

Er lov å være redd,blir ett helt annet liv med barn.men tro meg,den dagen du kjenner spark så kommer nok smilet også

å den dagen babyn kommer,da blir alt glemt:) du kommer til å oppleve att du blir superforelsket i babyn bare i løpet av kort kort tid etter fødsel.tro meg du har virkelig noe å glede deg til!!

når babyn blir større å kommer bort til deg bare for å gi deg ett lite suss,det er så hærlig altså!!

lykke til!!

[3 skatter ute:)]

det skjer så mye med kroppene våre og tankene våre når vi blir gravide.

det er mye der vi ikke kan styre.

situasjonen man er i virker selvfølgelig inn på om man er glad eller trist,

men følelsene endrer seg ofte.

at man er redd er en helt naturlig reaksjon,

det er noe helt nytt som skal skje.

noe man ikke er herre over selv,

og noe som vil virke inn på en for all tid.

men, om du ikke vil ta abort så er det helt riktig og bestemme seg for å få barnet.

selv om det ikke var akkurat nå dere hadde tenkt,

så kan det hende at det var akkurat nå som likevel er best.

når man planlegger så er det ikke alltid ting blir som man tror.

så vær redd, vær trist og så skal du se at du kommer til og glede deg,

du kommer igjen til å være redd osv.

det vil svinge, slik livet gjør.

 

lykke til

du kommer til å glede deg over barnet ditt og det vil gi dere mye glede

[Evab]

Så snille dere er! Nå begynte jeg i alle fall å grine

[3 skatter ute:)]

noe man også driver endel med når man er gravid.

mye rart man må gjennom,

men når "premien" kommer er alt verd det.

det vil du finne ut den dagen du er sitter der med babyen i armene og kan si du har blitt mamma:)

[Anonym bruker]

Ja du kommer aldri til å angre dette valget =) det lover jeg deg, lykke til!

[Anonym bruker]

livet kommer til å bli annerledes, og du vil elske det =)

[Anonym bruker]

Hei.

Ble kjempe rørt av innlegget ditt jeg.

Det er jo ikke rart du er redd!!! Du skal bli mamma. Tenk på det du. Dette er faktisk det største du noen gang kommer til å oppleve. Om du tror det nå eller ei er det faktisk sant

.

Tenk på det du, dere har skapt et liv. Et virkelig kjærlighetsbarn. Og en ting jeg kan banne på!!!: Man bli aldri klar!!

Jeg er 25 år og er 6 uker på vei med barn nr. 2. Begge er planlagt, men uansett ikke klar. Det høres kanskje teit ut,men føler meg overhode ikke klar. Men bare vet alikevel at dette er det rette. Jeg vil være ung mor og har bestemt meg for det.

 

Vil bare ønske deg lykke til. Prøv å nyte graviditeten. Nå du kjenner det første tegnet til livet kommer du til å sprudle av glede. Og nyt sparkene framover. Det er kjempe stort.

Du kommer ikke til å angre. jeg kan GARANTERE det!!!

Lykke til.

Klem fra mor i Tønsberg

[MadamMim]

Hei Eva!

 

Vettu hva; Dette kommer til å gå kjempe-fint!

Støtter opp om alle de andre innleggene her - dere skriver så riktig om hvordan følelsene går opp & ned når man er gravid, og man føler det da kanskje enda sterkere enn ellers. Griner lett, og blir lett glad - og fort sint kanskje også! Det er en følelsesmessig berg-og-dal-bane hele greia.

 

Det er bare en liten ting jeg har lyst til å sette fingeren på ang. det med den totale lykkefølelsen når babyen blir født - basert på egne erfaringer. Og det er at for noen mødre så kommer ikke denne altoppslukende lykkefølelsen med en gang man får babyen opp på brystet.... Hos noen kommer den først etter noen dager, og for enkelte andre (som meg selv) kan det vare i ukesvis. Da kalles det en fødselsdepresjon.

 

Jeg vil ikke skremme deg, eller virke negativ på noen måte. Og jeg håper mest av alt at du føler enorm glede og morslykke med en gang du har født!!!

Men det er ikke alltid at alle føler det sånn, så tro ikke at du er unormal dersom du ikke er bare lykkelig rett etter at barnet er født...

Husk å be om hjelp (lege, helsestasjonen) dersom du føler det vanskelig og at det meste bare er trist etter fødselen - og det liksom ikke går over av seg selv etter noen dager. Det er lurt å få hjelp fortest mulig!

 

Tilslutt vil jeg få ønske deg lykke til med svangerskap & baby, også håper jeg som sagt ikke at jeg skremte deg med innlegget mitt.

Men selv skulle jeg ønske at noen hadde sagt akkurat dette til meg da jeg gikk gravid sist, for da hadde jeg skjønt at jeg ikke var "helt teit" og unormal som ikke var en lykkelig, nybakt mor.

 

:-)

 

Hilsen snart mor til 2.