Min fødselshistorie. :) Da Henrik Alexandr kom 08.07.07

[Gjest]

Lørdag 07.07.07 ca klokken 13.00 begynte jeg å få små ”tak” i magen ca en gang i halvtimen.

Tenkte ikke så mye over det for det var ikke vondt i det hele tatt. Vi var hos mine foreldre 2 timer fra sykehuset så klokken 00.30 bestemte vi oss for å reise nedover til elverum igjen. Vi var ikke helt sikre på om det egentlig var noe på gang eller om vi ble lurt nok en gang så vi la oss da vi kom hjem seint på natten.

Jeg våknet i 6 tiden og hadde fortsatt disse takene. Klokken 7 reiste vi på sykehuset bare for å se om det ble noe av dette eller om det bare var tull! Det viste ”rier” på ctg’n, men da jordmoren skulle sjekke åpningen kunne hun ikke engang nå tappen! hun sa at det var vel NOE på gang men at dette kunne ta flere dager. Vi fikk beskjed om å komme tilbake utpå eftan for å se om det hadde vært noen fremgang. Vi ventet til etter vaktskifte klokken 3 og reiste da.

Jeg hadde egentlig ikke noe særlig vondt og var sikker på at hun ikke denne gangen heller kom til å finne noen åpning! ”riene” var ikke riktig like bra på ctg’n denne gangen.

Jeg var sliten og lei og ville at det snart skulle begynne for alvor!

Klokken 4 kom jordmor Åsa ( en fantastisk jordmor!) og dæven! 3 cm. Hun mente likevel at dette kom til å ta fryktelig lang tid, men siden det ikke var mye liv på føden den dagen fikk vi bli. Og det er vi fryktelig glad for når vi tenker tilbake på hvor fort dette gikk når det først tok i veien.

Vi fikk en fødestue men dobbeltseng så vi kunne ligge å slappe av. Vi lå å pratet om løst og fast og ingen av oss trodde egentlig at det skulle komme noen baby nå.

Fem på seks forandret alt seg fra en ri til en annen. Og i løpet av fem minutter hadde vi ringt på jordmor, byttet fødestue sjekket åpning og puttet med i badekaret. Åpningen var da 4,5 cm.

Badekaret hjalp ikke en ting. Det eneste som skjedde da jeg satt der var at jeg spydde som en gris. :s

Mistet alle begreper om tid og sted, men det har blitt meg fortalt at da jeg kom meg opp av badekaret og klokken var 7 hadde jeg 9 cm. Jeg hadde gått fra 4,5 cm til 9 cm på en time(!!!!!!!). Hva som skjedde under denne timen har jeg ikke helt peiling på. Smertene var intense som søren og det fantes ikke pauser i det hele tatt. Jeg fikk ei lystgass maske, men i kaoset glemte jordmor å fortelle at jeg måtte puste rolig inn i maska så jeg fikk ikke i meg mye gass der jeg lå å hyperventilerte. Ut av hyperventileringen fikk jeg noe annet da; DÅRLIG fosterlyd! Plutselig vart det en stemme på rommet jeg ikke var kjent med. Jeg oppfattet langt borte et sted at det var en fødselslege som hadde kommet og veldig høflig (synes nå jeg hehe) ba jeg han om å se til H***** å ha seg ut! hehe. Det jeg klarte å koble var at hvis en lege var der var det noe galt med babyen, men hvis han gikk ble det bedre med en gang. :) hehe. Stakars mann. Men han er vel vandt med litt av hvert.

 

Det som hjalp mest i smerten var at sambo sto på siden av sengen og sang ”O bli hos meg” av alle ting som skulle hjelpe var sambo som sang en begravelses salme. Hehe. Jeg var helt borte i smerte og det var utrolig godt å ha noe å feste tankene på der langt borte.

Jordmor hadde ringt etter anestesilegen mens jeg satt i badekaret, men han rakk aldri opp. hehe. Fra 9 cm til fulle 10 husker jeg ikke noe. Jeg holdt øynene igjen etter jeg kom opp fra badekaret og åpnet dem ikke før pressriene begynte ca klokken kvart over åtte. Men siden åpningen hadde gått så fort fikk jeg ikke skikkelige pressrier så kvart på ni satte de meg på drypp og jeg fikk sportsdrikk av snille snille sambo. Jeg var helt utslitt og tryglet jordmor om hjelp. Men hva kunne vel hun gjøre?? Klarte utrolig nok å samle krefter til å presse da klokken nærmet seg ni. Etter bare noen få press var han ute. ti over ni var gutten vår født! Det var en helt uvirkelig følelse å få den lille våte blodige krabaten opp på brystet, men så utrolig deilig! All smerte var glemt!

 

Henrik Alexander var 3590 gram, 51 cm lang og 36 cm rundt hodet! Verdens nydeligste selvsagt.

Fødselen tok tre timer fra det virkelig tok av og er vel nærme en styrtfødsel. (selv om jeg ikke vet hvor grensa går) :) Det var fryktelig intenst og hardt, men når jeg tenker på det i ettertid er det vel bedre å ha tre timer uten pause en å ligge med vonde rier i flere døgn.

[havfruemamma]

he he, måtte le litt nå! mye surrealistisk som skjer på en fødestue...o bli hos meg! hehe:D gratulerer med gutten!

 

 

 

[Gjest]

ååååhhhh..... begynner nesten å grine når jeg leser historien nå! å tenk om 8 mnd så skjer det et mirakel til!