Andre som er glade over å bli alenemor??

[Anonym bruker]

He,he..sikkert et merkelig spørsmål, men jeg er faktisk glad for at jeg skal bli alenemor. Høres noe sikkert veldig egoistisk ut, men jeg trives veldig godt alene, og selv om jeg har masse venner av begge kjønn så er ingenting som å komme hjem og slappe av, eller å kunne gjøre som man vil uten at andre skal bli sure:). Jeg har gått alene på UL og ønsker ikke å ha noen der under selve fødselen heller, selv om jeg har venner og familie som gjerne ønsker å være med:) Jeg liker å klare meg selv, og det føles naturlig for meg. Høres sikkert veldig usosial ut - men jeg er faktisk ganske utadvent, men liker også å kunne trekke meg tilbake og nyte tid alene i fred og ro:)

 

Graviditeten skjedde helt uventet, og selv etter å ha tatt angrepille dagen derpå, men når det først skjedde så er jeg veldig glad. Jeg var nemlig redd for at det aldri skulle bli noe barn på meg nettopp fordi jeg trives så godt alene og ikke er på jakt etter noe forhold med mindre mr right dukker opp. Jo eldre man blir desto mer kresen blir man merker jeg - har det alt for godt alene:)

 

Jeg har ikke savnet noe mann i løpet av svangerskapet, og tenker heller ikke på det nå. Jeg har gode venner og familie som kommer til å stille opp når jeg trenger hjelp, og jeg gleder meg masse til å være hjemme fra jobb 1 år og bare kose meg med det lille barnet som kommer om 7 uker:) Vi kommer til å få det veldig bra sammen:)

 

Stå på alle andre som blir alenemødre -dere kommer til å klare dere kjempefint

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er ikke alenemor foreløpig, men det er store sjangser for at jeg blir det sånn ting ligger an nå.

Trives veldig godt alene jeg å.Alt av babyshopping hittil har jeg gjort alene,og syns det er kjempekoselig. Hadde selvfølgelig vært koselig med å gå sammen med samboeren og handla sammen, men når han ikke er interessert, eller totalt uenig i alt jeg mener, så er det bedre å gå alene.

Jeg frykter ikke å bli alenemor, hvis forholdet ikke blir bedre, ser jeg faktisk fram til det. Savnet etter samboeren min kan bli tungt, men jeg vet at det blir bedre med tiden. Jeg har en super familie som stiller opp 200% når jeg trenger det, og venner som tar i mot meg hvis jeg går på trynet innimellom.

Jeg skal klare meg uansett jeg. Alene betyr ikke ensom!

Drømmen var selvsagt at det skulle være oss 3; samboer, meg og lille baby. Dette håper jeg fortsatt på, men jeg tror ikke på mirakler..

 

Sier til meg selv: Dette går så bra så. Alt som ikke dreper deg gjør deg sterkere!!