Adriana kom 07.07.07!

[Potetstappe]

Fredag 06.07.07 skulle jeg settes i gang!

Reiste inn på føden kl 08.00.

Der møtte vi en jordmor som var ganske hyggelig, og en lege som ikke var fult så hyggelig. De undersøkte meg, og ble enige om å gi meg en modningstablett. Legen sa at jeg ikke kom til å bli mamma idag, og måtte forberede oss på å vente helt til søndag/mandag før det ble noen baby.

 

Jeg ble koblet til CTG for å følge med på hjertelyden til baby.

Kl. 09.20 fikk jeg tabletten og etter 6 timer skulle jeg undersøkes igjen, for så å få ny tablett. Den første timen måtte jeg ligge i sengen, men etter det kunne jeg gjøre som jeg ville.

Jeg ba om klyster og fikk det, men det var vondt å være på do når magesmertene begynte å komme.

Rundt kl 14 begynte jeg å kjenne at det ble ubehagelig å gå, og tak i mage og rygg som ble sterkere. Jordmor kom inn til meg kl. 15 og så at jeg begynte å få regelmessige utslag på CTG, så hun skulle hente noen som kunne sjekke meg.

 

15.45 ble jeg undersøkt, og det ble bestemt at vi skulle vente et par timer før jeg eventuelt fikk ny tablett. Mamma kom en tur, og vi skravlet litt og prøvde å slappe av…

 

Kl. 17 fikk jeg en ny jordmor som var veldig hyggelig, og som fortalte meg at tabletten hadde fungert mye bedre enn de hadde regnet med, så om en time skulle de trille meg inn på fødestua. Det var en rar time! Kl. 18.30 tok de fostervannet, det var kjempe rart og pappan reagerte veldig på lukten og mente det luktet Grans brus i hele rommet

Riene begynte med en gang, men de var ikke sååå vonde så det gikk fint når jeg pustet ordentlig.

Så ble jeg koblet på en slange, og fikk vann intravenøst.

Kl. 20 ca fikk jeg en sprøyte med sterilt vann i magen, fordi jeg ikke ville ha noe smertestillende som kunne gå over i babyen. Men den sprøyta var så utrolig vond, så jeg sa med en gang at jeg skulle ha epidural!

 

Det gikk sakte fremover, og fødselen holdte på å stoppe opp, så jeg ble satt på drypp.

Det gjorde at riene tok seg skikkelig opp, og ble uutholdelige føltes det som! Jeg begynte å bli forferdelig sliten, og skjønte ikke hvordan jeg skulle greie flere timer med dette…

Kl 21 kom det ei for å sette epiduralen. Pappan satt forran meg så jeg skulle se på han. Men jeg måtte snu meg for å se nålen, og i det jeg gjorde det angret jeg skikkelig og nistirret han i øynene etter det! hehe...

Etter at den var satt og jeg var koblet opp til ennå en maskin, hadde jeg 3 rier som var helt *! Men så kjente jeg plutselig ingenting!

Jeg kikka på maskinen som viste hjertelyden og riene, og lo godt da jeg så hvor sterke rier jeg hadde uten å kjenne noe som helst!

Så sovnet jeg en time. Det var som å komme til himmelen! Da jeg våknet var jeg så suten og ba om brødskiver med leverpostei og brunost Jeg var skikkelig sulten og spiste 5 brødskiver, at jeg var i fødsel hadde jeg helt glemt!

Sånn hadde jeg det helt til kl 23.

 

Da begynte epiduralen å miste effekten. Det ble igjen helt jævlig.. Jeg fikk litt feber, så babyen ble stresset og vi måtte sette en ledning på hodet hennes, så jordmor hele tiden kunne følge med på henne.

Jeg hadde så mye slanger og ledninger overalt på kroppen, så jeg var sikker på at nå hadde i hvert fall babyen internett der inne i magen!

 

Mamma og støresøstern min Helene kom inn på fødestua, så vi var ganske mange der inne. Hadde fortsatt helt jæ*lig vondt, og skjelte ut jordmor da hun prøvde å fortelle meg at jeg måtte puste ordentlig. Jeg har da pustet hele mitt liv, så at noen skulle lære meg det nå, syns jeg var helt latterlig.

 

Jeg kjente at jeg måtte på do, men jordmor sa at jeg kunne få et bekken å tisse på. Men det var ikke å tisse jeg måtte, og forklarte henne dette. Hun sa at sånn føler alle det! Jeg ble kjempe sinna, for jeg visste jo hva jeg kjente. Vi kranglet litt, og til slutt sa Ruben at hun måtte la meg gå på do.

Med alle mulig ledninger over alt på kroppen var det litt av en oppgave. Jordmor ble med meg inn på do, og jeg lo av henne og sa; Haha, hører du nå at jeg måtte på do kanskje!!

 

Kl. 01.15 ble jeg undersøkt igjen. Men jeg hadde ikke fått mer enn 4 cm. åpning, og det var ikke bra! Jeg skulle ha fått 1 cm. i timen mente jordmor..

Jeg fikk beskjed om at jeg fikk en time på meg til å få en cm. til, hvis ikke jeg fikk det måtte de ta ut baby med keisersnitt! De ga meg en time sånn at jeg skulle få vende meg til tanken, for keisersnitt var noe jeg absolutt ikke ville ha! Men siden det hadde gått så tregt, så regnet de ikke med at jeg kom til å få mer åpning…

 

Helt i ørska hadde jeg følgende samtale med pappaen:

Meg: Hvis det blir keisersnitt, får jeg narkose da..?

Ruben: Ja, det gjør du jenta mi.

Meg: Får ikke du være med meg inn da?

Ruben: Nei, det gjør jeg ikke.

Meg: Får du se babyen først da?

Ruben: Ja, da blir det nok sånn.

Meg: (Skriker) DET SKAL JEG TIL HELVETE IKKE HA NO A!!!!

 

Jeg fikk en kjempe stor pute opp i sengen, og lå på alle fire over den. Prøvde å slappe av så godt jeg kunne, og når riene kom så stod jeg på knærne og hang rundt halsen til Ruben. Han holdt meg oppe og prøvde så godt han kunne å roe meg ned, og massere ryggen min. Hadde det ikke vært for det hadde jeg ikke greid det tror jeg! Etter å ha stått sånn i 20 minutter begynte jeg å tro at babyen hadde kommet feil å prøvde å komme ut rumpa! Det gjorde helt ubeskrivelig vondt. Jeg kjente jeg måtte presse og sa det til jordmor.

Prøvde så å få jordmor til å undersøke meg og se om jeg hadde fått mer åpning, men det ville hun ikke. Det hadde gått for kort tid. Etter ett par minutter med krangling ble vi endelig enige om at hun skulle undersøke meg. Mamma og Helene ble sendt på gangen, mens Ruben var sammen med meg. I det jeg skal snu meg over å legge meg på ryggen roper jeg at jeg må presse, men jordmor sier nei. Får lagt meg ned, og jordmor blir helt overrasket og sier at jeg har vært kjempe flink, jeg hadde gått fra 4 cm. til 10 cm. på bare 20 minutter. Jeg kunne begynne å presse! De rakk ikke å få lagt meg over i fødesengen en gang, heller ikke sette på noe som jeg kunne ha bena mine i, eller sparke fra på. Så en barnepleier måtte holde det ene benet mitt for meg. De rakk så vidt å få på seg hanskene i grunn..

Jeg skrek på mamma og Helene alt jeg greide, og de kom inn. Å trykke var det jæ*ligste jeg har opplevd! Jeg følte meg så varm, og var sikker på at dette kom jeg ikke til å greie! Akkurat da hadde jeg mest lyst å knipe igjen og vente de få minuttene det var igjen før det skulle bli keisersnitt som de hadde sagt. Jeg kjente hodet skikkelig, og det føltes som om jeg revnet, og det var så vondt at jeg gav opp. Jordmor sa at du MÅ trykke, og da hadde jeg skreket; Men f*en, hun spjærer jo hele sjappa her joooo!

hehe... Allle på fødestua lo litt da:P

 

Men mamma, Helene og Ruben stod ved sengen min med hvert sitt glass med vann og sugerør, så jeg tømte glass etter glass. Men det holdt ikke og jeg følte meg så tørst at jeg hylte til Ruben at han måtte helle vann på meg. Jeg fikk beskjed om at ett trykk til så kom babyen min! Da fikk jeg helt sinnsyke krefter og hang meg rundt halsen til Ruben og bet han hardt i nakken, mens jeg trykket alt jeg hadde og mer til! Så var snuppa ute! 01.50, den 07.07, akkurat som jeg hadde planlagt!

Alle gråt og det er det fineste øyeblikket jeg noen gang kommer til å ha! Jeg fikk henne opp på magen og da hun begynte å spise med en gang stoppet hele verden opp for meg! Det er helt utrolig… Ingenting var vondt lenger, og det eneste som betydde noe var lille jenta!

2 minutter etter at hun var kommet ut, kom det en sykepleier for å trille meg på operasjonsstua. Men jordmor sa at her var det alt kommet en baby!

 

Hun fikk spise ferdig, så klippet Ruben navlestrengen. Hun ble vasket, målt og veid. Hun var 47cm. lang, veide 2770 gr. og var 34cm. rundt hodet. Noe så lite og så perfekt!

Hun ble lagt opp til meg igjen.

Mamma og Helene reiste hjem.

Jeg lå å hadde epiduralen på i en halv time til ca.

I løpet av den halv timen hadde livmoren trekt seg tilbake til nesten samme størrelsen som den vanligvis har, så jordmor sa hun var skikkelig imponert over hvordan kroppen min funket!

 

Nå er jeg bare så fantastisk lykkelig!

Å være mamma er det beste i hele verden! Så jeg kunne godt tenke meg å starte babyfabrikk, og vasse rundt i deilige lyserosa babyer resten av livet!

[Mams88 <3Benedicte<3]

Det var en morsom beskrevet fødsel, er helt utrolig hva man kan finne på å si altså. Jeg klarte aldri å komme med noen gullkorn, men slik er det

 

Er også imponert over hvordan kroppen din fungerer, så en babyfabrikk hadde kanskje ikke vært så dumt.

 

Gratulerer med liten jente forresten

[Potetstappe]

Hehe, takk for det:-)