Blir sprø av å vente...

[lykke8:)]

Kjenner og føler på alle mulige og umulige sympomer på at noe evt er galt. Skulle ønske at tiden gikk fortere. Har spenninger nederst i magen og håper kvalmen kommer snart. Et godt tegn for meg.

[chianti70]

Forstår deg godt. Nå har jeg "bare" en SA bak meg da, men jeg kan huske at jeg synes det var vanskelig å slappe av i den første tiden. Nå kjenner jeg liv hver dag så nå er det lett å tro, men trodde ikke helt på det før jeg så lillegutt på UL i uke 18, bortsett fra kvalmen da - og fy, for en tid, men den er tilbakelagt nå.

Det skal gå bra med deg også! Denne gangen er det din tur!

 

[nungo]

De første måneder kan være utrolig slitsomme og en stor belastning om man er bekymret. Jeg også har vært bekymret og er det ennå i uke 16; kan liksom ikke tro at det endelig skal gå bra denne gangen. Jeg prøver å si til meg selv at så lenge jeg ikke blør eller har vondt, så er er det vel ikke grunn til engstelse? Men jeg er ikke altid god til å overbevise meg selv om det heller.

[trollet66]

Vi som har vært gjenneom en Sa eller fler tror jeg har det i oss, dette at ting kan gå galt.

 

Var nervøs frem til uke 17 eller noe(til jeg kjente tydelig liv hver dag) , så roet jeg meg litt, så var jeg litt stresset frem til uke 26. da var det jo liksom mulig å redde babyen skulle den bli født....

Nå er jeg kjempe på vakt hva det blir stille der nede, (har en svært aktiv huleboer) - Kan liksom fremdeles gå galt da.....

 

Bare 10 dager igjen til ks for min del.