Mislykka.....føler det står skrevet i panna mi

[Gjest]

Jeg er så lei meg for tiden....

Etter en sa og et mislykka forsøk som endte i positiv test men blødninger, så depper jeg...

Jeg føler meg rett og slett mislykket!

Hvorfor klarer ikke jeg dette her? Har jeg lov til å klage?

Jeg har jo et barn!

Jeg vet ikke om jeg tør å sette igang med nytt regime.. Hva hvis ikke dette heller lykkes? Hva hvis fryseegget mitt dør...

Hva hvis ??

Hodet mitt svirrer med sånne tanker..

Lurer på om jeg gjorde noe feil i rugeprosessen.. Kunne noe vært gjort annerledes?

 

Er det flere som føler seg sånn etter et mislykka forsøk?

Eller har bare Bula blitt gaaaaaaal??? ;O)

[74skytte]

Uff. Vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg er lei meg på dine vegne. Unner ingen dine opplevelser. Du må bare tenke på at det ikke er noe du har gjort feil, men det er desverre sånn naturen er. Ta tiden til hjelp, så starter du opp igjen med nytt mot til høsten igjen.

Ønsker deg en flott sommer!

 

Klem fra

 

 

[Gjest Bjørnen Collargol]

Helt normalt med slike tanker Bula....

Jeg føler meg også misslykket etter 3 SA en kjemisk og misslykka IVF og fryseforsøk, men biter tenne sammen nok en gang og håper at neste gang er det min tur!

 

Ja du er veldig heldig som har et barn fra før, men det er fortsatt lov å ønske seg flere og bli lei seg når det ikke går.

 

Du får ta tiden til hjelp og så skal du se at om noen uker så ser du annerledes på ting.

 

Ta vare på mann og barn samt deg selv i tiden som kommer og prøv å få dette på litt avstand så skal du se at det blir enklere å bestemme seg etter hvert!

 

Stooooor trøsteklæm fra

[Gjest]

Jeg begynner med metformin i morgen , i håp om at det kan være med på å stabilisere pcos en min.

Jeg er brennsikker på at det er en sammenheng mellom den og at eggene ikke vil sitte !

Så i morgen venter kvalme... Og jevnt matinntak, for en gangs skyld.

Kommer til å bli skikkelig dårlig av metforminen, men det går over etter en tid.

Noe må en prøve.

 

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Jeg tror de fleste av oss sliter med selvfølelsen etter mislykka forsøk.

Faktisk allerede før det,etter mange års slit med å få til det som andre bare trenger en one night stand for å fikse....

Det viktige for oss alle er vel å kjenne på kroppen,og lytte til de signalene den gir.Trenger kropp og sinn både tid og hvile er det nok viktig og riktig at den får det.Håper du får noen fine sommerdager Bula,og at motet kommer tilbake til deg igjen.God klem fra

[Andalucia]

Utrolig leit at det skulle gå sånn denne gangen også - hadde nesten litt troa på at det skulle lykkes for deg. Skjønner godt at du føler det sånn - jeg kjenner meg veldig igjen der. Føler at det er det eneste jeg ikke får til her i livet..

 

Håper du kommer i humør snart igjen og at du får god hjelp.

 

God klem

[Gjest]

Lille meg klarte selvfølgelig å ødelegge denne dagen for meg selv...

Jeg måtte bare ta en test for å se om hcg en hadde minket..

Tror du ikke cb en lyste klart blått i mot meg...

Og her klarer jeg å tenne nok et lys for meg selv... Kanskje, hvis, enn hvis....

Skulle tro jeg drev selvpining på høyt plan!!!

 

Ikke nok med det, så vil fortsatt sykehuset at jeg skal komme inn på ul i slutten av mnd.

Jeg VET jo at det ikke er noen der inne!! Og jeg føler lite for å skulle inn dit for å se på en tom livmor....

Tror jeg lusker meg til legen jeg, og ber om å få tatt kvantiativ hcg fremover, så vet jeg at dette ikke er noe å glede seg over lenger.

Jeg vil bare at dette skal være over, og at jeg kan starte på ny frisk litt senere.

Mislykka er jeg vel ikke, men det føles til tider sånn.

Ihvertfall når en ikke kan det flertallet av kvinner kan, nemlig bli gravide uten hjelp.

Og så ser jeg en del på de som popper unger så det holder...

Måten de snakker på....

De vet at vi sliter, men trøsten er, ja du vet nå at du kan bli gravid da....

Er det en såkalt trøst? Ja , jeg får positiv test, men jeg holder ikke på embryoet! Og det er det ingen trøst i!

Takke meg til sånne mennesker som slenger med leppa og ikke har peiling i det hele tatt!!! Sånne mennesker har det altfor lett!

De skulle gått i våre sko bare et par mnd! Da tenker jeg livene deres ville vært totalt annerledes, og kanskje de hadde passet munntøyet sitt litt mer enn som så!

Ikke alle får lagt alt under ræva......

 

Er så glad jeg har dere, som verken dømmer eller slenger med sånne kommentarer.

Desverre så sliter vi.. Men sammen er vi sterke,vi får hente styrke hos hverandre, vi som vet hvordan dette gamet er.

Takk for at dere er her for meg!!

 

 

klem fra

[kirsty*2barnsmamma]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg. Har fulgt med deg lenge nå og syns livet er bare så urettferdig! Men jeg vil iallefall gi deg en stor klem!

[*sommer*]

Hei Bula

Synes det er veldig urettferdig at dere ikke har lykkes enda og skjønner at du føler deg misslykket. Det tror jeg vi alle gjør noen ganger, men så klarer vi alltid å karre oss opp igjen til toppen selv om man ikke tror det akkurat der og da.

 

Ønsker deg masse lykke til, stå på og ha tro på deg selv, og nei du er IKKE mislykket :-)

 

[lita78ღ]

jeg vet så godt hva du mener med å føle seg mislykka....jeg føler for min del at jeg er den eneste som sliter med dette og er helt alene om det (selv om jeg vet at dette ikke er sant).

Jeg prøver å si til meg selv at jeg ikke skal føle meg noe dårligere enn andre og at jeg ikke er mislykka...hvorfor synes jeg det er så utrolig nedverdigende da????

for en stund siden bestemte jeg meg for at neste gang noen spurte om "når skal dere ha barn?", så skulle jeg bare si det som det var...men klarte dt ikke...føler det så jævlig nedverdigende. Jeg er ikke normal, liksom...det er noe galt med meg som gjør at vi ikke får til det naturligste i verden....uff...

 

NEI, vi er IKKE noe dårligere eller mer mislykka enn noen andre..men det er søren ikke alltid like lett å tenke det!

 

Ønsker deg, og alle oss andre her inne, all lykke!!

[Gjest]

Man føler seg alene ja, i en verden der det virker som om alle andre får dette til, utenom en selv.

Det er så lett å se barnevogner og kulemager, fremfor å se de uten.

Jeg for min del kjenner jeg er lei av å føle meg utenfor. De fleste av mine venninner har poppet barn så det holder, og jeg sliter utrolig med å skulle besøke dem for tiden. Spesielt hun ene, som nettopp fikk et barn hun absolutt ikke ville ha. Abort var et tema mange ganger, men hun bestemte seg for å beholde, siden det tross alt var et barn(som hun så pent sa det....)

Hun inviterer meg stadig vekk på besøk, for å se den lille. Jeg kjenner bare at jeg ikke vil , ikke akkurat nå. Hvordan skal jeg klare å sitte med et barn på fanget, et barn jeg vet ikke var ønsket, når jeg selv kunne drept for å få et.....

 

Mislykket er jeg vel ikke, men det føles til tider sånn..

En føler seg alene, ensom, som den eneste i hele verden som har det sånn.

Og når en ikke har så mange å snakke med dette om, som en vet forstår, så blir dagene tyngre.

Håpet er at dagene blir lettere etterhvert, og at jeg klarer å hente styrke til nytt forsøk.

Jeg vil og skal klare dette!!!

 

[endelig vår tur i mai :)]

hei bula...

ser du har skrevet akkurat hva jeg sjøl føler om dagen.. hadde en sa på vårt første forsøk og nå en kjemisk på vårt andre forsøk.. nå er det bare et forsøk igjen ( ingen fryse egg ).. føler meg så ufattelig misslykka!! hvorfor kan ikkje kroppen fungere normalt for en gangs skyld?! dagene er lange og tunge nå etter det siste forsøket.. hadde trudd det skulle bli lettere nå siden jeg faktisk ikkje var gravid, men det hjelper ingenting det.. føler meg bare enda mer mislykka...

 

ble mye syt dette...men ville bare si at du er ikkje alene

[snøfilla - mamma til 2]

Hei bula!

 

Synes du skal spørre fastlegen din om å ta blodpørve (hcg) og synes det nesten er umenneskelig at St. Olavs ber deg om å vent helt til UL for å finne ut hva som skjer - føler med deg...

 

Hilsen

[Veslesnuppa]

Hei Bula.

Har fulgt med deg lenge jeg også,og vet så altfor godt hvordan du har det......

Mitt ivf-forsøk var også misslykket:( Og jeg har ingen egg på frys,så må begynne helt på nytt....

Er ikke klar for det enda jeg.For dette forsøket tok veldig på.

Koster jo både blod,krefter,penger og tårer...

Men du er jo så heldig å ha egg på frys!!!!! Så fatt mot jente!!

Tenker på deg og støtter deg.

[Rypefest-2imagen sprekkferdig]

HEi Bula og rosa tårer.

 

Vet at det ikke er noen trøst å høre at "det blir sikkert din tur snart også". Har nemlig selv hørt det i mange år. HAr vært under utredning i 5 år. Det tok 4 år før jeg fikk prøverør. Hadde ett avbruttforsøk i fjor på denne tiden, det var rimelig tøft, men tenkte at jeg sikkert ikke er fruktbar nok. Startet på et nytt forsøk i fjor høst hvor de hentet ut 1 egg etter 14 dager med stimulering. Det var selvfølgelig misslykket. Da sa kroppen min i fra at nå må du ta en pause, men sykehuset ville at jeg skulle fortsette, så jeg bet tennene sammen og gikk på med friskt mot. Den andre behandlingen var utrolig tøff. Siden jeg må reise til Tromsø, ble det 16 døgn på hotell før uthenting. Hotell er ikke morsomt når man er hormonell. Hadde bare negative tanker etter innsetting, men når det testet positivt, så visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Ventet til den tidlige ultralyden før jeg torde å glede meg ordentlig. Nå er jeg 21 uker på vei og gleder meg masse.

 

Så bula og rosa tårer, det er ikke så morsomt å se at alle andre får barn, men ta nå vare på dere selv. Husk at dere skal vare litt lengre enn disse forsøkene. La kroppene deres få hvile mellom forsøkene, og begynn å se på andre muligheter til å få barn. Da får man mer realistiske forhåpninger.

 

Ha en god sommer

[Veslesnuppa]

Hei tyvenlias første.

Tusen takk for dine oppmuntrende ord!!!!

Og gratulerer med den lille i magen,må være en flott følelse:)

Det tar på med prøverør-forsøk ja.Vi har tenkt å vente litt,prøve litt selv også.Mannen min har dårlig sædkvalitet,men vi kan jo være heldige å få det til å klaffe alikevel.....

Vi har prøvd i ca 3 år,og jeg har kun hatt et forsøk.Som ble misslykket da.

Takk for at du tenker på oss,og lykke til videre:)