:(

[*nurk*]

vi mistet vår lille:( Dette ble først oppdaget 1 dag i uke 16..men hadde skjedd lenge før. Merket ingenting før jeg fikk sjekket opp 2 smååå blødninger jeg hadde nylig.tilbringte fredag den 13 på sykehuset;(

 

 

[Belladonna med to gutter]

Huff, så forferdelig trist...Jeg føler med dere. Håper det går bra for dere begge fremover..

Hadde dere vært på UL forresten?

Lykke til, klem

[*nurk*]

skulle vært til UL 14august;(

 

[JANUAR GLEDE]

Uff så trist!

Så langt du kom og, fikk du smerter iforbindelse med blødningen?

håper å se deg her snart igjen, smertfult når slikt skjer, men livet går videre!!!

Sender dere verme tanker!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Huff, jeg føler med deg...Lykke til fremover.

Vet du hvor lenge siden forsteret hadde dødd? Blir litt engstelig når man leser om sånne tillfeller som deg...

Klem

[*nurk*]

Fosteret hadde nok vært dødt en stund. De så bare fostervann og blod, men ikke noe foster på UL;(

Ved siste blødning fikk jeg også smerter som kom og gikk i den ene siden. 2 dager etter kom det litt brunt.

 

men fikk fryktelig hodepine og det kom begge veier 1kveld rundt uke 8-9. (men ikke noe blod.) Trodde det var pga det sterke sollyset (da jg tåler det litt dårlig), og at jeg hadde vært ute hele dagen uten solbriller som gjorde det....mistenker selv nå at det må ha skjedd da.......for har vært bare frisk ellers.........hvem vet;(

[*nurk*]

...har forresten bytta nick

[baby_på_vei:-)]

nei så uffateligtrist da:(

uff de er så grusomt.. har selv hatt 2 ma og vet hvordan du har de...

sender dej en stor klem:)

ønsker dere lykke til videre...

[Tredje-nurk-er-her]

Det var utrolig leit å høre!

Jeg mistet selv en i 2004. Da var jeg over 12 uker på vei og var helt sikker på alt var bra. Blødde først noen små dråper som jeg fikk sjekket opp fordi vi skulle en tur med Kiel ferga den kvelden. Fikk beskjed om at alt var bra og det var bare å dra. Skulle aldri hørt på den legen for på vei hjem fra Tyskland kom alt. Sliter med det enda, men det er det ingen som forstår for "jeg kjente jo ikke ungen". Fikk ei lita jente året etter, men tenkte fortsatt på den jeg mistet. Ble spådd at det var en gutt og har døpt han Nicklas i hodet mitt. Vi dro på ferga til Tyskland igjen i vinter og jeg fikk tak i verdens fineste hvite rose som jeg og samboeren kastet på sjøen.

De fleste sier til meg at "hadde du ikke mistet den hadde du ikke fått lillle J", og det er jo sant. Ville ikke byttet bort henne for alt i verden, men alikevel er det et savn der.

Håper ikke folk tror jeg er gal.

Føler i allefal med deg og er her om du vil prate.

Hege