jeg er så lei meg

[vinterjente81]

jeg var ikke gravid allikevel.

og kjæresten min er ikke like gira som meg på å få et nytt barn så er ikke sikkert det blir så lett.han har to tenåringer fra før som jeg er stemor til, og som ikke vil ha noe med halvsøsteren sin å gjøre.

så derfor ønsker jeg nok så veldig et søsken til ho+ at jeg elsker å være mamma og vil gjerne ha mange barn.men iallfall en søsken til datteren min.

men det er ikke sikert det blir så lett.

kjæresten min klager over lite søvn selv om det er jeg som er våken om natten,og ikke han.men han våkner,sier han.

 

jeg er frustrert. jeg tar hele jobben med datteren vår, og stor trives med det. allikevel klager han.

i tillegg er det disse to tenåringene som er på hotell når de er hos oss, men de er tydeligvis ikke vanskelige.

det er tøft å være småbarnsforeldre,sier han.

 

så er ikke sikert det blir noen ny bebis på meg og det river hjertet mitt lit i filler.

jeg ønsker så en søster for henne.

jeg var attpåklatt selv, hvor søskna mine ikke synes det var så stas med en ny baby.

jeg vil ikke at datteren min skal ha det sånn.

 

jeg er 15 år yngre enn kjæresten min, og tror nok han blir fortere sliten.

 

æsj....

[krygh]

Huff, stakkars deg...Skjønner godt at du er frustrert, men samtidig må du kanskje ha forståelse for hans ønsker også. Var han gira på å få datteren dere har da? Høres nesten ikke sånn ut når du sier at du tar hele jobben med datteren deres...

 

Men jeg skjønner deg i mye av det du skriver. Jeg ønsker også at datteren min skal få søsken, nettopp av den grunn at jeg var attpåklatt med 4 eldre søsken, og dermed vokste opp nesten som enebarn (men mine søsken syntes det var stas med lillesøster da). Men hverken jeg eller samboeren min er klar for flere barn ennå, og hvis det blir planlagt flere en gang, er det fordi vi begge ønsker det 100%.

 

 

[vinterjente81]

hmm...jo,han ville-men han hadde ikke ventet at barna han har fra før skulle reagere så negativt.derfor ble alt en god del vanskeligere.

nå har vi derimot begynt å prøve igjen.akkurat nå.

faktisk så går de greit å ta det største ansvaret,jeg er litt vant til det.

jeg bodde alene med henne den første tiden,flyttet under graviditeten, siden det var så vanskelig hos han og barna.

nå har vi flyttet sammen igjen og barna han har fra før tolerere babyen vår, men ikke noe mer.

hun er omtrent usynelig for dem.

faktisk tror jeg ikke de ville kjent henne igjen hvis noen andre hadde holdt henne og de hadde møtt på henne. de ser aldri på henne.

 

så jeg ønsker så veldig et søsken for henne.

og han vil nå,sier han.

 

takk for svar:-)

[Bea80 & Gullgutten]

Stakkars deg, går det ikke ann å få barna i samtale med noen. De må da være utrolig sjalu eller noe slikt? Det er jo ikke normalt at barn/ungdommer er slik ????

[vinterjente81]

takk for sympati:-) går litt bedre nå