fortvila.....

[Anonym bruker]

er i snart i slutten på uke ti ..den siste uka har jeg ikke takklet närhet og kyss og alt han gjör bare iriterer meg og får meg drit lei .... skjönner ikke det for han er jo snill men nå vet jeg ärlig talt ikke lenger... jeg har alt tre barn med tre fedre og tanken på et fjerde er ikke helt toppers og flaut serlig om det å skulle blitt slutt... for om det skulle blitt slutt klarer man å ta seg av 4 alene og hvor mye vill samfunnet dömme en for det som er skjedd de siste 11 åra ..... nesten så jeg nå om dagen har begynt å tvile på om jeg skal beholde eller rettåslett ta vekk..... gröss ikke lett dette her ..... er borte på tur nå men skal hjem om noen dager for trenger noen dager alene tror jeg , bor pr dagsdato alene med mine tre

[Solstrålen80 *gutt og jente*]

kan være hormoner,hold ut å se om det gir seg.man kan ikke gi opp så fort.er da alltid litt opp å ned i forhold. noen ganger kan man ikke fordra kjæresten mens noen ganger får man ikke nok av han:)

[Anonym bruker]

Har det likedan som deg. Alt han gjør irriterer meg, jeg ser på han og finner han lite attraktiv, liker han engang ikke lengre, føler at jeg ikke er glad i han og tenker at jeg vil heller være alene enn å ha det sånn. Snakket med ei venninne om dette for noen minutter siden for jeg forstår ikke hvorfor jeg er sånn for han er snill og han er veldig glad i meg.

 

Min løsning var: Jeg har sagt til han vi må være fra hverandre for jeg vil være alene for nå og at han må la meg være i fred så det ikke går så langt at jeg avskyr han(ikke med de ordene selvsagt). Men problemet hans er at han driver å sms'er meg hver dag med dill dall meldiger som gjør at jeg vil trekke meg mer tilbake og får sånne blæh følelser. Han respekterer ikke mine valg og det gjøre ting forferdelig mye verre. Jeg vet heller ikke hva jeg skal gjøre nå, vet bare at jeg vil ikke ha det sånn for da er jeg heller alene for det går så fint å oppdra bran uten mann.

 

På denne mld vil jeg være anonym i tilfelle han går inn å leser....

[Anonym bruker]

han forstår ikke heller at det ikke er noen spesiel grund... det bare er slik ... og jeg trenger rom rundt meg ikke suttring og mas om at jeg ungår han sov ..bare ser tv og data . kremt og hva gjör han sover hele kveldene ... men enda så klager han .,.., huff ... ja skal ta en uke i tenkeboksen når jeg kommer hjem i fred og ro er hos han nå men trenger virkelig å komme hjem så blir raskere hjemmreise en först planlagt rett over helga .... tror jeg må se å komme meg hjem

[Anonym bruker]

jo men mitt problem er jo ikke det å oppdra alene det vet jeg jeg klarer men hjelpes har alt tre barn med tre fedre . hvor av siste faren er i soning pga overgrep og jeg har fratatt han mesteparten av samvär , bare noen timer i året under tilsyn . men samfundet vil jo dömme en neden og og hjem om ei er alene med frie unger og fire fedre ..hva er det for ei töyte ....... liksom

[Anonym bruker]

får ta en sjikkelig prat med han i morgen og kjöpe togbilett til mandag eller tirsdag senest ..... skulle egentlig hvert her i nesten 3 uker til men det orker jeg ikke ..

[Anonym bruker]

Du får ha lykke til, skal krysse fingrene for deg for det er ikke enkelt...

 

Selv om du har flere barn med forskjellige fedre gjøre ikke deg til noen dårligere person en resten av oss. Du har bare tatt andre valg, som f.eks å bært fram barna - og de er jo en gave i seg selv og går ikke ann å angre på :-) Fedre derimot, de har vi lov til å klage over :-)

[Anonym bruker]

Jeg har det fktisk akkurat likedan... Han går meg på NERVENE! alt han gjør, alt han sier, lukter, ALT!

Men jeg vet jo at jeg er veldig glad i han, så jeg regner med at det bare er hormoner og at det vil gi seg om en stund..

Dette irriterer han og noe vanvittig.. jeg takler ikke kyss og aller minst sex...jeg som elsker sex.

JEg krever ellers mye nærhet.

Men vi har vært veldig mye samne i det sist pga flytting og diverse,.

Håper det gir seg snart.

 

[Anonym bruker]

huff ja ..godt å höre det er flere i samme båt ...... men jeg for mindel tror jeg skal finne veien hjem til fred og ro så fort som mulig ...