Trenger råd og trøst

[Ajf78]

Hadde en ganske traumatisk fødsel og har ført til at ammingen har blitt et helvete.¨De første to dagene på sykehust ville hun ikke ta pupp,deretter ville hun ha hele tiden og bare bet seg til,jeg ble kjmpesår og gråt hele tiden.holdt på slik i 5 dager og til slutt orket jeg ikke mer og begynte å pumpe,merket da at jeg hadde ikke så mye melk og måtte begynne med mme når hun var en uke gammel.gir nå både mm og mme ,men det tar mye krefter.vurderer å slutte med pumpingen men har så dårlig samvittighet!!!!og føler meg totalt mislykket.aner ikke hva jeg skal gjøre.mangler også rutiner på hvordan forberede mme på lettest mulig måte for et døgn slik at jeg slipper å styre hele tiden

[Anonym bruker]

Uff, dette var leit å lese. Jeg er i samme situasjon som deg, oppholdet på sykehuset etter fødselen ødela enhver sjanse for å komme skikkelig i gang med amming, og nå pumper jeg og gir i tillegg mme.Er andregangsmamma, og hadde store problemer da jeg ammet nr.1, da de samme problemene ++ oppsto nå innså jeg at det er bedre for meg, vesla, eldstemann og mannen min at det er bedre å gjøre som nå enn å sitte og grine i måneder, som jeg gjorde sist. Det er mye styr med pumping; koking av alt og tiden det tar å pumpe blir jo ekstra i forhold til amming. Jeg har ikke helt kommet inn i en god rutine selv, men sjekk ut flaskeposten.no (tror jeg, kan google "flaskebarn" så finner du siden), de har MASSE gode råd, også praktiske. Hvis du leste Aftenposten onsdag ser du at amming selvfølgelig er kjempebra, men at det er fullt mulig å få sunne barn ellers også. Lykke til - jeg kommer til å sjekke denne siden igjen hvis du vil ha mer kontakt. Husk

at det er bedre for barnet å ha en fornøyd mamma enn ei som sliter seg helt ut på matingen!!!! Og som jordmora som fulgte meg opp da jeg ventet eldstemann sa: hun hadde vokst opp på mme og det hadde gått bra med henne!

 

Klem fra tobarnsmamma som tror på at standardløsningene ikke alltid er det beste!

[Ajf78]

Tusen takk for svar!kommer nok til å poste flere innlegg her ettrhvert ja.noen ganger er jeg bedre andre dager er helt forferdelige.hjelper akkurat ikke med det dårlige været heller.mest av alt trenger jeg nok avlastning men all familie er på ferie frem til 13 august og mannen mn jobber og har ikke mulighet til å ta fri .føler meg veldig alene med hele ansvaret nå...

[Mamma til to tette]

Huff, kjenner meg masse igjen. Nå er gutten min 3 1/2 mnd og det føles som et helt liv siden så bare vær trygg på at ting blir bedre!

Vit at du er ingen dårlig mor fordi om du ikke kan amme, det er mange av oss! Og vi sliter oss ut for å kunne gi nok morsmelk men det kommer et tidspunkt der det viktigste er at baby er mett, fornøyd og ikke minst at mor er fornøyd og har overskudd til å gjøre noe annet enn å amme, pumpe samt sterilisere. Man skal jo ha et liv i tillegg. Jeg ga opp ammingen når jeg innså at det umulig kunne være bra for baby å se mor kjempesliten og grinende hele tiden. Forsøkte å pumpe i tillegg i 1 mnd men grunnet fødselsskade kom det aldri ordentlig melk hos meg så det var knapt nok til et måltid men utrolig mye arbeid. Tok meg kanskje noen uker før jeg faktisk følte meg bra over å kun gi mme. Når jeg nå er kommet over kneiken ser jeg at det var ingen annen utvei for oss og jeg har verdens søteste, blideste gutt som er veldig våken og nysgjerrig. Håper du får noe hjelp framover, skrik ut til venner og familie! Lykke til!

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Hei! Dette høres veldig kjent ut. Vesla mi er nå 5 mnd og vi har det supert, men det har ikke alltid vært sånn. Hun ble født for tidlig og ville aldri ta puppen, så jeg pumpet meg i 3 mnd og så gikk jeg over til mme. Ammepresset var veldig tilstede, jeg fikk null forståelse på barsel og jeg gråt masse over dette og var veldig deprimert en stund. Ironisk nok gikk depresjonen over når jeg sluttet å pumpe, først da fikk jeg bedre tid til jenta mi og vi koste oss sammen. Alt med pumpingen tok for mye tid og alle mine krefter. Så om jeg måtte gjort alt på nytt igjen ville jeg ikke ha pumpet men gått over til mme tidligere. Det er tross alt mye viktigere å ha en opplagt mamma enn noe annet. Det vet jeg nå...

 

Over til tilberedning av mme. Du kan se på flaskeposten.org, der finner du mange tips. Jeg gjør sånn:

 

Hver kveld vasker jeg flasker, tutter etc. i varmt vann med zalo og steriliserer i en mikrosterilisator. Det går mye kjappere enn å koke alt. Så koker jeg vann i vannkokeren, fyller flaskene med 2/3 av det jeg ønsker og venter til det er kaldt før jeg setter flaskene i kjøleskapet. Du kan også ha i litt malt dersom babyen er hard i magen. Når jeg trenger en flaske setter jeg på vannkokeren og heller opp til dit jeg trenger, 1/3 av ønsket mengde. Så tar jeg i pulver, rister og vips ferdig. Det tar noen sekunder å lage flaske, og det er bedre å lage en og en flaske enn å lage ferdig mengder pga bakterievekst i melken.

 

Lykke til, håper ting føles litt lettere snart. Håper også den dårlige samvittigheten gir seg, om noe så bør du være stolt over det flotte barnet du har og alt du er villig til å gjøre. Du er en fantastisk mor! :-)

[Potetnisse]

Min førstemann kom også traumatisk til verden, brukte mye tid og krefter på å amme og pumpe meg.. Mye tårer og fortvilelse! Til slutt satte mannen min foten ned og sa nå slutter du med den pumpingen, du blir jo helt ødelagt. Satt og grein hos barnelegen, som også rådet meg til å gi mme. Vi er mange som har hatt det som deg! Nå er førstemann 4 år, vokst opp på mme og han er verdens nydeligste gutt, skulle han liksom være noe verre fordi han er flaskebarn? Amming er fint det, men litt oppskrytt, mener jeg, og det er så ille for de som ikke får det til. Gi flaske og vær stolt av det!

 

[Ajf78]

Tusen takk for alle svar!føler meg bedre allerede.godt å vite at det finnes andre som meg.noen ganger føles det som jeg er den eneste som ikke ammer!og folk ser rart på meg når jeg tar frem flaska!