Grrrr.... Hvorfor må det være sånn?? 2,5åringen min elsker å tirre meg.

[F-mor]

Har en jente på 2,5 som er en skikkelig Emil... Hun elsker å gjøre fant. Det første jeg gjør er å sette meg ned å snakke med henne, forklare at det ikke er lov. Så gjør hun det igjen og jeg har en strengere og mer bestemt tone, så gjør hun det igjen og igjen og igjen... med et salig flir om munnen.. Ender jo med at jeg roper: NÅÅÅ SLUTTER DU MED DET DER!!!!!! ( etter ca 5-7 advarsler) Da sier hun okei og slutter.

 

Synes det er så fælt med folk som roper på barna sine, men nå gjør jeg det av og til selv. Noen dager er hun værre enn andre. Idag er en slik dag.

Hun har hivt sand på meg, tømt en bøtte sand over hodet på søstra, revet henne i håret,vært i drivhuset å plukket umodne agurker, rablet hele kjøkkenbordet ect ect.. Alt dette vet hun er galt.

Oppmerksomhet får hun mer enn nok av.

Noen som har tips om hvordan jeg skal takle disse fantestrekene? Vil jo ikke ha en unge som er ufordraglig og slem med andre unger. Og jeg vil ikke være en brølende mor.

[F-mor]

.

[Sjefsmegga]

KJenner til fenomenet ja....hadde jeg vist svaret så hadde jeg blitt en rik kvinne tror jeg :-D

 

Unasett, dette er en fase de fleste må igjennom...det går over. Eldstemann på 9år har en fase nå der han hermer etter oss på purr faen..det er så irriterene at jeg holder på å KLIKKE!!!!! Men gir seg vel med det etter en stund..beste metoden er å overse..og atter overse....så langt som råd er.. Ikke alt man kan overse vel og merke. Men gi minimalt med respons på hyssene er mest effektivt etter min erfaring.

[Gjest]

Først og fremst: jeg tror de fleste foreldre av og til roper til barna sine. Selv om vi absolutt ikke vil. Det er vel ganske naturlig når ting bygger seg opp og barn gjør gjentatte ting vi ikke vil at de skal gjøre...

 

Jeg har absolutt ikke noe svar på hva du kan gjøre, men jeg kan jo gjerne si at jeg mener at jenten din er helt normal. Og at du er helt normal.

Barn tester ut grenser, de prøver nye ting, og tenker ikke alltid på konsekvensene. Og mange av de tingene de gjør, vil ikke vi at de skal gjøre.

 

Men det jeg har kommet frem til, er: må vi kjefte for alt? Er det noen ting vi kan overse?

 

Man kan ikke skade andre, den er grei. Der MÅ vi foreldre gi klar beskjed. Man heller ikke sand over søskenene sine, selv om det er gøy. Hva hvis de gjorde det på henne? Hjelper det å forklare henne det? Og så avlede?

Jeg overser en del ting, og f.eks. det med agurkene ville jeg sagt at var dumt, for nå kan vi ikke kose oss med de modne agurkene. Kan jo hende at hun forstår det også. Uten kjeft.

 

Ofte vender jeg ryggen litt til og ser en annen vei, også hvis min jente prøver å hive noe på meg eller slår etter meg. Og jeg sier at hvis hun blir så sint at hun føler for å gjøre det, får hun gå alene litt. Føler at dette setter en stopper for det, for det er jo sinnet hun føler der og da som utløser disse tingene, det er ikke noe hun gør til stadighet og fordi hun ønsker å være slem.

 

Dette ble langt, rotete og kanskje ike det du var ute etter.

 

Anbefaler forresten boken "De utrolige årene", som egentlig er en bok beregnet på å hjelpe barn med adferdsproblemer. Men den er også ment som hjelp til oss foreldre som har lyst til å løse hverdagens strabaser uten brøling ;0) Du er ikke alene!!!

 

Klem