Barnefar...

[Anonym bruker]

Mange som har opplevd at barnefar prøver å fremstille deg som om du har lurt han, at du hele tida ønsket å bli alenemor for da får du "masse penger" og alle mulige beskyldninger ala det?

Hva svarer man til det? Når sannheten er at man trodde ting skulle bli bra, at man skulle klare å holde sammen og dele gleder og sorger?

Men så gikk det bare ikke, pga ulike årsaker?

Og man prøvde alt før nederlaget var et faktum?

 

Så får man dette slengt i mot seg....

[Skurvelurven]

Hehe har hørt dette ja.

Men idioten vet like godt som jeg at jeg hadde hatt MYE bedre økonomi dersom vi hadde bodd sammen. Etter å ha tenkt seg om har han sagt at han skal hjelpe meg økonomisk så mye han kan. Jeg kommer til å få det trangt pengemessig, og han vet jo at det er han som har forårsaket dette.

Slike utsagn som over kommer gjerne i en krangel, og jeg tror det er menn i forsvarsposisjoner som sier sånt. Alle vet at familier med to voksne har bedre økonomi enn familier med en voksen. Jeg "taper" ca. 10.000 i måneden på å bo alene med et barn konta om jeg hadde bodd med barnefaren. Husleie/lån, strøm osv. blir ikke akkurat dekket av barnebidrag.

Hvis han ikke skjønner såpass enkel matte kan du hilse fra meg og si at han kan ta turen hit, så skal jeg sette opp et lite regnestykke for han.

Og helt til slutt, det er vel ingen som VIL bli alenemor. Som planlegger det slik. De aller fleste ønsker seg en familie. Men når vi først er i denne situasjonen tror jeg vi skremmer gutta litt, for de ser hvor sterke vi er og hvor bra vi faktisk klarer oss uten dem. Og de skjønner at snart, ganske snart, vil de ikke være sentrum i livene våre lenger, for da kommer det en liten prins/prinsesse som tar over. Og det sliter de nok litt med tanken på