Går litt dårlig i forholdet - IVF forsøk nr 2 i august...??!

[*sommer*]

Hei alle sammen, trenger litt råd fra dere..

Det er en stund siden jeg har vært aktiv her inne og det er mange nye navn. Men kort fortalt.

* 1 avbrutt forsøk i okt 06

* 1 forsøk i jan 07

* skulle tatt flere forsøk men jeg har utsatt dette til august..

 

Det har gått litt dårlig i forholdet det siste halve året (vært sammen i snart 8 år) og jeg føler at jeg har mistet følelser for han. Derfor er jeg veldig usikker på om jeg ønsker å gå igjennom et nytt forsøk nå.

Vi har betalt for en pakke på 3 forsøk som må gjøres unna før des 07 og det kostet jo ganske mange penger.

Er det noen som vet om det går ann å bare ta ut egg og legge disse på frys til senere? Produserer ikke så mange egg og legen har sagt det er bra jeg kom til IVF nå.

 

Føler at dette er forferdelig vanskelig, hadde ikke planer om å bli singel i en alder av 30 og sjansen for å bli gravid på vanlig måte øker jo ikke :-(

 

Fortsatt god sommer jenter

 

 

[kobra39]

Skjønner godt at dette er vanskelig, ikke så lett å gi råd i en slik situasjon.

Tenker du da om det er mulig å fryse ned ubefruktede egg?

Jeg har lest at det er mulig, men vet ikke hvilke klinikker som fryser ned egg som ikke er befruktet. Kanskje best om du snakker med en lege ved fertilitetsklinikken, vet heller ikke om man får tilbakebetalt pengene.

 

 

 

 

 

[kobra39]

Det kan jo hende dere får utsette neste ivf forsøk om ikke forholdet er så bra.

 

[lita78ღ]

Jeg skjønner hvordan du har det. Jeg slet selv tidlig i vår. Var usikker på følelsene og om ett nytt forsøk var riktig.

 

Jeg gikk mange runder med meg selv, og snakket mye med mamma om det. Hun mente jeg burde fortsette forholdet og ta forsøket (hva slags sjanser får man senere?) Jeg syntes dette ble veldig umoralsk og slo meg ikke til ro med det. Samtidig kjente jeg panikken over å nærme seg 30, være singel og atpåtil være infertil... Skulle jeg noen gang få barn??? Nei, jeg satset på forsøket og forholdet og angrer ikke nå. Ble negativt resultat men forholdet har blitt veldig bra igjen!!

 

Jeg tror alle har mange nedturer i forholdet, og prøverør er ikke akkurat til hjelp...hos oss har det tatt på veldig, og jeg føler det går ut over livskvaliteten.

 

Heldigvis fant jeg ut at det var ikke forholdet vårt som det var noe galt med, det var hvordan vi tok vare på hverandre.

 

Håper du finner ut av det, klem

[kobra39]

Hei,her er jeg igjen. Da jeg var 30 år hadde jeg samboer og vi ønsket oss barn, prøvde i ett år å bli gravid uten å lykkes. Jeg ble operert pga akutte smerter i magen og måtte fjerne begge eggledere. Vi søkte om ivf og sto på venteliste , men forholdet gikk ikke så bra og vi skilte lag. Jeg mistet også følerser for han, og kjente at dette ikke var riktig for meg.

Jeg var singel i 6 år og da tenkte jeg mye på om jeg noen gang ville bli gravid, og om jeg ville finne en å dele livet med. Pga alderen bestemte jeg meg for å søke om ivf og tok kontakt med en klinikk i England som gir ivf forsøk til single damer. Fastlegen min skrev en henvisning på engelsk og jeg fikk positivt svar fra klinikken.

Men så da jeg var 37 traff jeg mannen jeg nå er gift med ,så jeg droppet planen om å reise til England. Det siste året har vi hatt 4 mislykkede ivf forsøk,og nå ruger jeg på ett fryseegg.

Tenker mange ganger at jeg kanskje kunne vært mor nå om jeg hadde prøvd da jeg var 31, men jeg er veldig glad jeg traff han jeg er gift med i dag, og vi har det veldig fint sammen, så får vi se om vi lykkes med å få barn. Jeg er blitt 40 år. Jeg ønsker deg alt godt og håper du finner ut av det.

 

[Madammen]

Jeg har forstått det slik at de bare fryser befruktede egg.

 

Jeg er en god del eldre enn deg og når jeg ser tilbake så skulle jeg gjerne ha tatt en del andre valg. :-) Hadde aldri trodd jeg skulle risikere å bli barnløs.

 

Hvis jeg var deg ville jeg gjennomføre det. Jeg har flere venner som er skilt med barn, og hvis det skulle bli sånn så er det ikke verdens undergang. Det er litt spetakkel de første årene så går det seg gjerne til.

 

Det virket mye mer dramatisk da jeg var yngre.

[twoboys & a girl]

Trodde de ikke frøs ned egg, bare sæd. Men nå er det en del år siden jeg var oppdatert på det området. Du får høre med legen.

Slet med å bli gravid med nr 1, skulle inn til prøverør i april-mai 2002, men ble gravid i desember 2001 etter 4 års prøving. Forholdet begynte ordentlig å skrante i september -01 da faren min døde. Men holdt ut til ungen var et halvt år, da flyttet vi fra hverandre. Ett halvt år senere gikk vi helt fra hverandre. Har nå en sønn på snart 5 år som jeg ikke kunne ha forvært uten. Ingen problem å være alenemor heller, for det om man ikke ønsker det i utgangspunktet.

 

Så synd med forholdet. Håper det ordner seg til det beste for deg. Og lykke til med de valgene du tar:o)

[Bæ bæ lille lam:)™]

Jeg er i samme situasjon som deg,vi har det ikke akkurat flott for tiden...Og jeg skal begynne å spraye 29.Juli,har vært usikker på om jeg skal gjennomføre det,men nå er vi enig om å prøve..Også tar vi det fra der..

 

Jeg er veldig klar over at jeg kan ende opp som en enslig tobarnsmor,men vet at vi kommer til å samarbeide godt når det gjelder barna.

 

Ikke noe god følelse i det hele tatt,men om vi ikke går for dette forsøket nå,tviler jeg på at det kommer til å skje noengang.

[*sommer*]

Tusen takk for støttende innlegg fra dere jenter, det er nestne godt å høre at det er andre som sliter litt i forholdet også selv om jeg ikke unner noen dette.

Jeg har bestemt meg for å utsette forsøket i august noen mnd også pga ny jobb, men jeg skal ringe til Volvat i aug og høre om det er mulig å fryse ned ubefruktede egg.

 

Forholdet vårt ble nesten slutt etter 2 år og mens han var ute og reiste i 1 år var det ikke så veldig trist å være gressenke.. Jeg synes alltid det er deilig å være alene hjemme og savner han sjelden hvis han er på jobbreise. Dette sier meg at jeg kanskje mye tidligere burde vært sterk nok til å gå ut av forholdet.

 

Lykke til i de forholdene dere er i jenter og takk for at dere deler deres erfaring med meg.

 

Fortsatt god helg

[Nicebeaver]

Vet jo ikke hvorfor dere sliter, men det å gå gjennom hormonhelvetet ved IVF kan gjøre at selv den mest perfekte mann framstår som en komplett idiot.. Ha i alle fall det med i beregningen når du tar dine valg.. Har hatt slike tanker og følelser selv underveis, det er ikke lett å vite hva som skyldes påkjenningene med forsøkene og hva som er andre ting, det kan bare du selv finne ut av. Åtte år er jo en stund og det har vel vært mye godt som har holdt dere sammen. Ta tida til hjelp litt til, det er jo enda litt tid til desember!

[*sommer*]

Hei nicebeaver og takk for innlegget ditt. Det er som du sier at vi har hatt det godt sammen i mange år, men er redd det bare er minnene og rutinene som holder oss sammen nå. Han er en kjempe snill, grei, koselig mann, men mine følelser for han er borte. Nå er vi mer venner enn kjærester og jeg kan ikke akkurat si at sexlivet blomstrer heller for jeg tenner rett og slett ikke på han mere...

 

Fortsatt god helg og nyt solen den som kan :-)

[Gjest]

Jeg må bare spørre...

Hvorfor vil du ha barn med han hvis forholdet skranter? Ikke for å kjefte på deg eller noe..men en bør vel føle litt mer enn bare vennskap hvis en skal lage barn sammen?

Det å gå igjennom en sånn prosess med ivf og uttak/innsetting er ikke akkurat barnemat, og det vet du vel siden du har vært igjennom det.

 

Egg blir frosset ned befruktet, og for at du evt skal kunne ta dem i bruk, så må du være sammen med han som har befrukta eggene, han må samtykke i bruk av dem.

Så jeg tror nok ikke du får frosset ned egg uten at de er befrukta. Jeg har ihvertfall ikke funnet et sånt sted.

[Madammen]

Det er mange som får barn i dårlige forhold også, Bula. Eller som venner. eller som singel.

Kanskje man tror at et barn kan redde forholdet, eller så er det noen ganger slik at begge parter syns det å få barn er viktigere enn om forholdet varer. Det er det ene store ønsket man har felles.

 

Når vi så vet at 50% av ekteskap ikke overlever, og jeg tror det var 68% av de som er gift for andre gang... ja så syns jeg ikke det er noen big deal jeg da. Folk må få bestemme selv hva som er riktig for dem.

[Bæ bæ lille lam:)™]

Heisann:)

Jeg bare føler for å svare litt siden vi er i samme situasjon.Og jeg tenker litt sånn at selv om vi kanskje ikke holder sammen,så vil jeg ha barn med han.Han er en fantastisk mann på mange måter og jeg vil gjerne at datteren vår skal få et søsken.Vi kommer til å ha en god dialog sammen når det gjelder barna,og som nevnt så er det jo utrolig mange som går fra hverandre i dag.

Jeg kommer også til å ha god støtte i han når vi holder på med forsøket,og dette er noe han nesten vil mer enn meg.Tror han har litt panikk nå når vi snakker om å gå hver for oss,siden "feilen" ligger hos han.Og jeg vil gjerne gi han et barn til...

Og tenk på alle som velger å bli gravid når de er alene,eller de homofile som velger å få barn.Der og er jo det ikke det tradisjonelle familieforholdet.

[kobra39]

Hei igjen. Jeg synes det er klokt av deg å utsette neste forsøk slik at du får tid til å tenke over hvilke valg du vil ta. Dere får tid til å finne ut om dere ønsker barn sammen, delt omsorg om du blir gravid og dere så velger å skilles, om du ønsker ivf med donorsæd slik at du alene har omsorgen for barnet, om du ønsker å være alenemor .om mannen din ønsker barn med deg selv om ikke du har følelser for ham, om du ønsker å gjøre det slutt og fortsette å være venner, Jeg tror du allerede har bestemt deg

Ønsker deg igjen lykke til

[kobra39]

Hvis du på internett søker Snart gravid.com forside så finner du en artikkel om verdens første eggbank. Det var der jeg leste om nedrysing av ubefruktede egg.

[*sommer*]

Hei igjen

Må takk igjen for mange fine innlegg som ser saken fra forskellige synspunkt og det synes jeg bare er positivt.

 

Dette med at vi ville ha barn dukket mer eller mindre opp av seg selv ettersom vi har vært sammen i mange år og jeg vet at han ville blitt en god far.

Men er det riktig å satse på barn eller en mann som man elsker? Det er nok veldig forskjellig hva folk føler og mener om akkurat det. Og ja det er jo mange som skiller lag, men det er vel heller ikke en situasjon man ønsker seg inn i med barn involvert.

 

Selv vet jeg ikke, kanskje dette er sjansen min for noen gang å kunne få barn?!

 

Dere får bare dømme meg nå, men det skal sies at det finnes en annen som ønsker å dele livet med meg også. Han vet ikke om dette med IVF forsøkene men han har en sønn fra før.

Sånn nå var det sagt - like greit å bare legge alle kortene på bordet, dere fortjener å vite sannheten.

[Gjest]

Det var ikke meningen å virke dømmende. Men for meg så ville det vært utenkelig å fortsette et forhold kun for å lage barn.

Jeg tenker nå sånn akkurat nå ihvertfall. Saken ville sikkert vært annerledes hvis jeg sto i samme situasjon som deg.

 

For alt du vet, så kan jo dette med å få et barn snu hele tilværelsen på hodet? At du enten finner følelser du trodde var glemt, eller at det bærer motsatt vei?

 

Uansett så håper jeg du får de barna du vil ha jeg, enten med gamlemannen eller en ny kar!

[*sommer*]

Hei Bula

Du var på ingen måte dømmende :-)

Jeg er veldig enig i det du skriver at man ikke vet om et barn kan føre forholdet sammen eller at det går motsatt vei.

 

Akkurat nå føler jeg meg helt på bærtur, kanskje jeg gjør noe dumt ved å gjøre det slutt med han jeg har vært sammen med lenge?

Men samtidig ønsker jeg at jeg skal være lykkelig i forholdet også - det tror jeg vi alle gjør. Jeg tar tiden til hjelp så får vi se hva som skjer. Føler ihvertfall at jeg evnt bør fortelle en kommende kjæreste om IVF forsøket selv om det følges ganske nedlatende og personlig.

 

Nå er det snart kveld for min del.

Sov god :-)

 

 

[snøfilla - mamma til 2]

Hei *sommer*:-)

 

Veldig koselig å se nicket ditt, men ikke så koselig å lese at du sliter i forholdet... Føler med deg og kan godt forstå at dette ikke er lett. Synes du gjør klokt i å utsette nytt forsøk - både fordi du skal i ny jobb og for å se an forholdet.

 

Men om dere gjennomfører nytt forsøk uten at følelsene for mannen din ikke er 100% hele tiden respekterer jeg deg for det. Har selv en venninne som sliter med eggproduksjonen (hun bruker Aleris), men han har i tillegg dårlig sædkvalitet, så de har bestemt seg for å gjennomføre nytt forsøk til høsten selv om forholdet dem i mellom går "opp og ned". For som hun sier - de får antakeligvis ikke barn med noen andre heller, så da går de like gjerne for hverande, selv om kjærligheten ikke blomstrere like sterkt hver dag.

 

Lykke til & fortsatt god sommer:-)

 

Klem

[UngVoksen-over termin]

Ønsker dere allt godt, men vil allikevel si at selv om dere kommer til å samarbeide godt mht barna - så er det ingen enkel sak å være alene.

Selv er jeg i en situasjon med delt omsorg - og det fungerer forsåvidt fint -

MEN - tenk på barnet!! Ikke sett ett barn til verden vitende om at det mest sannsynlig blir ett skilsmisse barn! Dere har allerede ett barn - som kommer til å synes det er trist at mamma og pappa går fra hverandre - og det er tull å lage ett barn til av helt egoistiske grunner synes nå jeg... Barn har også følelser - og du har ingen garanti for at hvis han finner en annen dame - at hun vil ha barna deres like mye.... mye kan skje i fremtiden. Jobb heller med forholdet - og når dere har bestemt dere for å holde sammen kan dere få ett barn til. Det er tøft for både barna og foreldre å skilles...

 

En annen ting - Kan jo hende han får ny kjæreste etter at dere har gått fra hverandre - som er villig til å forsøke ivf med ham? Menn har ikke den samme biologiske klokken som vi kvinner har....

 

Ønsker dere som sagt allt godt - men tenk på barnet også. Ikke bare egne behov.... eller for å være snill.. han har jo allerede opplevd å få barn... og kanskje får du barn senere med ny mann? Hvem vet?

 

Lykke til uansett hva dere bestemmer dere for :-)

[hirse 76]

Hei på deg!!!

 

Forstår deg så godt. Vi hadde et forsøk som ble avbrutt midt i sprayingen og da vi skulle starte på nytt gikk forholdet dårlig. Vi kranglet masse og jeg følte at min samboer ikke forstod meg overhodet. Følte og at mye av belastningen vedr prøverør ble lagt på meg ( sånn er det jo - men føles litt urettferdig når man er full av hormoner

 

Vi var på nippet til å utsette forsøket, men bestemte oss for å kjøre løpet ut.

 

I dag er jeg gravid og vi har det bare bra. Ivf er en stor belastning for partene i forholdet, og man har ulike følelser knyttet til dette.

 

Tror de bare fyser befruktede egg - iallefall i det offentlige, kan være det private er annerledes.

 

Ønsker deg lykke til

[*sommer*]

En liten oppdatering.....

 

Jeg har tatt steget og sagt at det går veldig dårlig og at vi kanskje burde flytte fra hverandre. Dette tar han utrolig tungt og det er helt forferdelig å se at han er så lei seg. Bruddet har jeg brukt mange mnd til å tenke på og selv føler jeg dette som en lettelse og er ganske sikker på at jeg har gjort det rette. Vi har ingen barn så jeg mener det er bedre å gjøre dette nå enn å vente til de to siste IVF forsøkene er gjennomført og jeg kanskje blir gravid.

 

Jeg hadde gruet meg lenge til å fortelle dette med IVF til en jeg har et veldig godt øye til for han har et barn fra før. Men han ble bare glad for at jeg fortalte det og så det ikke som noe problem. Han spurte og grov om alt mulig, nesten så han lurte på om han bare kunne hoppe inn i opplegget.

 

Så mitt liv består foreløpig i kaotiske følelser på både godt og vondt.

 

[*sommer*]

Hei Snøfilla hvordan går det med deg? Jeg har vært borte herifra en stund så jeg er ikke lenger like oppdatert som før.

 

Før var "planen" å være gift og ha 2 barn innen jeg var 30 og jeg følte meg bare mer og mer desperat og utilstrekkelig ettersom årne gikk. Når er jeg barnløs, ugift, (singel) og 30, men føler at livet er helt fint alikevel. Blir det ikke egne barn har jeg lyst til å adoptere, så barn blir det nok etterhver..

 

Kos deg ute i solen som kom i dag og riktig god sommer.

[*sommer*]

Hei Kobra

Hvordan går det med rugingen? Håper det blir gode nyheter, lykke til.