I dag angrer jeg på at jeg beholdte...

[Anonym bruker]

og det pga barnefaren:(

Er så lei alt styret...

Han ville jo jeg skulle ta abort, men jeg valgte å beholde. Han kom tilbake etter et par mnd, men nå etter et par mnd sammen igjen har jeg bae innsett at vi to ikke er bra sammen lenger, og det gjør meg veldig lei meg:(

Hadde jo innstilt meg på å bli alene, men når han da kommer inn i mitt liv igjen bør han vel vise meg ydmykhet, respekt!!!

Noe jeg føler han ikke gjør.

Som i natt har han vært hos en som var min venninne ( hun driver med så mye dop så vi har ikke hatt kontakt siden jeg ble gravid) sammen med en kompis da...

Men han vet at jeg ikke liker det, allikevel gjør han det!!!

FAEN ta hele han...

 

Så akkurat i dag angrer jeg på at jeg valgte å beholde, fordi han vil bli far til barnet!!!

[Gjest]

Du visste vel hva slags mann du var sammen med i utgangspunktet, så var det virkelig en kjempeoverraskelse at han gjorde det han gjorde? Siden du sier at han vet at du ikke liker det, men gjør det allikevel? Du visste jo at han var faren da du valgte å beholde barnet. Jeg synes ikke du skal ta utgangspunkt i ham i det hele tatt akkurat nå, tenk på deg selv. Husk også at det er bedre å være gode foreldre fra hverandre enn dårlig foreldre sammen. Han er og forblir barnets far uansett, og det kan jo hende (uten at jeg kjenner fyren) at han "våkner" litt etterhvert!

[Anonym bruker]

Du har en tøff periode nå men jeg tror nok at ting med tiden vil "gå seg til" Har hørt denne historien mange ganger men etter hvert som tiden går ville de det gjaldt byttet for alt i verden. Å være alenemor kan være svært tøft. Men søk hjelp og avlastning der det er mulig. Dersom faren ikke vil stille opp eller man ikke har annet nettverk. Kan man få besøkshjemsordning fra kommunen.Alt ordner seg som oftest på sikt.Lykke til, stå på og ikke gi opp!!!!

[Anonym bruker]

Hei. er du langt på vei da?? for sent til å gjøre noe . Meningen med livet er vel at det er to som skal oppleve barnet sammen og ikke være alene om sorger og gleder. Men det kommer mye gleder og sorger om du forsetter.

[Anonym bruker]

jeg er litt i samme sitasjon sjøl...han j er sammen med drev å med "alt mulig" før -noe han lovte å slutte med...d har han selvsagt ikke gjort, selv om han er "flinkere" enn hva han var, litt mer måteholden...lett for dem som sir "du visste hva du gikk til" -men d er faen meg ikke bare bare å ta abort heller...har gjort d før å d er ikke noe j har lyst å gjøre en gang til for å si d sånn... men tanken på at j mye trolig ender opp som alenemor er jo faktisk ganske skremmende den å.. j har gått til lege/psykiater faktisk fordi j opplever svangerskapet mitt som veldig turbulent pga forholdet mellom oss å "alt" anna i hverdagen som åsså skal takles...veldig greitt å ha noen som lytter og forstår...men nå sliter j kanskje litt med andre ting å som gjør at j "søker hjelp"...men d gjør absolutt godt å "lufte hodet".... skal ha i desember, å d er på en måte med delte følelser...gleder m jo KJEMPEmasse men j er så innmari redd for dette enorme ansvaret som venter!! å føler j lissom får 2 å ta m av...

men men. sånn er livet. tror nok ikke du kommer til å angre på at du beholdt gullungen når du får den i armene...men tiden frem (og etter) kan være tøff...d er bare å bite tenna sammen å stå på!! dessuten - d er UTALLIGE fisker i havet... om d ikke funker mellom barnefaren og deg, så kan j faktisk love deg at du møter noen som kanskje passer deg bedre....må huske at d ikke er noen som er verdt å slite seg helt ut på...vi er voksne mennesker alle sammen, uansett laster og fortid...alle må ta litt ansvar for seg selv OG hensyn til dem rundt seg...

d mener nå j vertfall ;o) blei litt "rart" detta...men er vel bare d jeg mener....;o)

[Tasso]

Eg skjønne deg, vente no barn nr 2 med ein fyr som ikkje respektere meg... Og av og te så angre eg på at eg fekk unge med han, men når eg ser på sønnen vår, kor smilande og bli han e... Då angre eg ikkje på noke... Eg veit at det e mulig eg blir aleina med 2 unger, for barnefaren har ikkje mulighet te å passa sønnen vår no. Og blir enno hardere med 2.... Einaste eg har sagt te han e at enten så kutte han ut oppførselen sin, ellers kutte eg ut han... For eg orke ikkje et så stressande svangerskap ein gang te... No har eg 1 liten gutt og tenka på, e uvel sjøl.... Altså, har nok med meg sjøl... Orke ikkje å tenka på om han e utro eller sånne ting... Hans liv, hans valg... Så eg ska flytta og stabla meg på beina sjøl... Så får han gjør som han vil...

[Anonym bruker]

Synes rett og slett ikke synd på dere som velger bevisst å sette dere i en situasjon hvor dere er gravide med en mann dere ikke kan leve med. Mest sannsynlig har dere ikke sett sannheten om partnerskapet i øynene før dere tenker på å få unger... veldig trist... Håper andre lærer av de som virkelig legger egget...

[Tasso]

Har me sagt at me synst synd på oss? Legge egget? Kordan kan du sei noke sånt, trur du ikkje me kan bli lika lykkelig uten barnefaren? Pinglete av deg og signera med anonym fordi du e redd for kritikk tebake... Greit å kritisera "oss" liksom... Eg har verken bedt om sympati eller noke ant fra deg... Og eg klare meg fint...

[Anonym bruker]

Må tåle at andre kommer med kritikk når man blir gravid uten at det er gjennomtenkt... Barnet har tross alt krav på en mor og far...

[Tasso]

Ja, eg kan tåla kritikk, men då må jo eg og få lov te å gi kritikk tilbake... Det må andre tåla... Det e forskjellige måta å formulera seg på... Det e ein ting å sei meiningo si... Men formuleringen på den meiningo va rett og slett krenkande... Det synst eg blir feil... Og, folk komme inn her for å få råd om ka dei ska gjør, svar på spørsmål... Ikkje for å få slengt i seg ka andre synst om den situasjonen dei sitte i... Men, du gjør vel alt riktig, så ka veit vel du om det... Det blir lika idiotisk at eg seie noke sånt te deg... Ingen e perfekt, og me bør respektera kvarandre fordi om...

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal man akseptere hverandre. Men jeg akspeterer ikke valg folk tar som ikke er sunne for et barn...

[Tasso]

Det e greit nok, men du kan ikkje veta kordan alle situasjonane e. Så det går ikkje an å dømma og anta... Og, ting kan skje. Uansett kor lenge folk har vert sammen eller ikkje. Ein av foreldrene kan dø, naturlig eller i ei ulykka... Og den andre blir enslig forsørger. Saken e ikkje kordan du blei enslig forsørger. Saken e ka valg du tar fremover, og at det e for det beste for barnet. Du kan jo og vera i et forhold som du går ut av med tanke på barnet. Og grunnen til at du velge og gå, trenge ikkje å ha vert der heila tio. Konklusjonen e at, du kan ikkje veta. Du kan meina, men du bør ikkje dømma før du veit... Men uansett så synst eg at det e uvesentlig, så lenge valgene du tar fremover e til det beste for ungen... Og det ska du heller oppmuntra i stede for å kritisera...

[Anonym bruker]

oppmuntrer folk til å ta abort jeg når de må være aleine... Har tatt to selv. Det er ikke noe problem... Det er framtida som teller. Man behøver ikke sette unger til verden kun av egen egoisme.

[Tasso]

Ja, men det må jo folk vurdera sjøl... Eg og har tatt abort 1 gang... Og det va med tanke på ungen... Eg ville beholda... Men no e ting annerledes, og eg ser ikkje et problem. Situasjona e forskjellig.

Og viss du står for da du seie og meine det e rett, så skjønne ikkje eg koffø du e anonym... Du ska ikkje skjems øve meiningane dine...

[Miss Misantrop]

Det er vel ikke mye konstruktiv kritikk du kommer med anonym... barnet er jo allerede i mors mage. Du kan vel ikke mene at kvinnen skal ta abort bare fordi barnet ikke kommer til å ha en far? Dette må da være totalt opp til henne. Støtter Tasso. Dette kommer helt sikkert til å ordne seg.

[Anonym bruker]

Og du som oppfordrer folk til å ta abort når de er alene, fordi man ikke skal sette barn til verden av ren egoisme- som sier at du selv har hatt to aborter....

I norge i dag kan faktisk enslige adoptere barn. Mange enslige tar seg bedre av sine barn en mange par gjør. Hvis du har hatt to aborter på grunn av at du syntes det ville være egoistisk å sette disse barna inn i livet syntes jeg det er på tide at du tar en grundig titt på deg selv før du kritiserer andre. Abort er ikke prevensjon.

[Anonym bruker]

Prøv å ikke angre, du får ikke gjort noe nå. Du kommer til å elske din baby så mye at du ikke kommer til å angre en dag etter at barnet er født. Om barnefaren ikke lever opp til forventningene dine, så forsøk å være sterk å holde deg unna han. Begynn nå å få full oversink over hvilke rettigheter du har som alenemor,

Hvis du føler at din mor kan være til hjelp så er det lurt å bo i nærheten av henne så kan du få noe avlasning. Belag deg på et tøfft første år, men du kommer deg gjennom det og vil se tilbake på alle de fine øyeblikkene med en liten tåre i øyet fordi tiden gikk så fort.

Når du viser barnefaren at du er sterk og kan greie deg uten han, kan det hende han endrer seg, men er han i et dopmiljø vil du ikke ha han rundt din baby.

Du kan kreve full foreldre rett, da kan du lettere bestemme samvær med faren og barnet noe som selvfølgelig er viktig.

Du kan trøste deg med at det er mange rundt deg, familie og venner som kommer til å glede seg over din baby.

 

Ikke vær lei deg, dette kommer til å gå bra selv om det kanskje ikke ser sånn ut akuratt nå. Du har gjort et modig valg og tatt ansvar for dine handlinger, vær stolt av det =o)

[hhh-24]

enig med deg.. jeg er i akkurat samme situasjon...

[Anonym bruker]

Du må ikke angre på at du beholder barnet ditt!! Jeg skjønner at det er tøft å være alenemamma og at det er mye ansvar, men det er verdt det! Det er jo ikke noe rart at du er skuffet og forbannet akkurat nå. Det som er viktig, er jo at du skjønner at denne fyren ikke er pålitelig og at det ikke er lurt å la han ha noe med barnet å gjøre uten at du er tilstede - eller noen andre ansvarlige personer.

 

Du kommer til å klare dette helt fint. Og du kommer til å klare det veldig mye bedre uten han enn med han. Av hensyn både til deg og til barnet, så send ham på dør neste gang han viser seg. Du har nok med deg selv nå om du ikke skal bale med de idiotiske problemene han har skapt for seg selv.

 

Gled deg til baby!

 

Ønsker dere alt godt - man er mye sterkere enn man tror! Bare la disse følelsene brenne ut, så føler du deg som et nytt menneske etterpå. Garantert.

[Anonym bruker]

til deg som sprer litt for mye av dine menniger rundt deg.'Finn deg et forum for folk som er motstandere av abort,Vi er lei av deg og synpunktene dine.Syndes nesten litt synd på deg,kan ikke ha det særlig godt med deg selv..Du burde vurdere å søke hjelp for å få ut det du har inne i deg,isteden for å gå løs på folk i sårbare situasjoner.Detter er ikke ment som en oppfordring men en hjelpende hånd til deg.Håper du får hjelpen du trenger.