MA.- langt. (Ikke les dette om du lett blir engstelig.)

[april d.]

Nå er svangerskapet mitt over.

I februar hadde vi et svangerskap som endte i en SA i uke 6/7, men ble heldigvis gravide igjen etter 2. pp.. Vi fikk en tidlig ultralyd i uke 8+2, og så at alt var fint med spiren på UL med liv og hjertebank der inne.

 

I går ville jeg ha vært 12 uker iflg. terminen. Jeg hadde min første kontroll på klinikken på torsdag i forrige uke. Brystene vokste fremdeles, og jeg hadde alle de vanlige svangerskapssymptomene. På kontrollen gikk vi gjennom diverse samtaler og kontroller, og traff legen til slutt. Han lyttet etter babyens hjertelyd, men fant den ikke. Så foretok han en underlivsunderøkelse, og ba om få inn et ultralydapparat. Han sa at jeg hadde en 'tilted uterus', og at det kunne være grunnen til at det var vanskelig å finne hjertelyden. Men han fant ikke noe liv på ultralyden heller. Det var dødt, og dagen etter etablerte en ny UL at det hadde sluttet å utvikle seg i uke 8+6,- altså fire dager etter den første ultralyden. Kroppen min fortsatte å tro at alt var som før, og jeg hadde ingen indikasjon på at noe hadde gått galt. Jeg fikk foretatt et inngrep en time etter denne undersøkelsen, og har det greit nok nå.

Jeg er glad jeg fikk gå gravid såpass lenge som 1/3 av svangerskapet, selv om det ikke ble til en frisk baby denne gang. Jeg er glad jeg ikke visste at det gikk galt, og at alt ble ordnet opp i så raskt som det ble etterpå. Selv om det er trist at slikt skjer, så lovte legen oss tettere oppfølging ved neste graviditet, og vi gir ikke opp håpet om å få barn. Nå har brystene krympet inn igjen, de sprengte blodårene forsvunnet, og magen gått tilbake til normal. Selv om ikke blødningene har stoppet helt så virker som en drøm at jeg i det hele tatt var gravid. Men det var en deilig drøm, og jeg håper at vi snart får noe nytt å glede oss over.

Jeg kommer til å savne alle her inne. Lykke til videre alle sammen!

 

Stor klem fra

[grivid m/nr.2]

Huff, det var veldig trist. Du tar det med godt mot da....

Håper alt ordner seg for dere etterhvert.

Lykke til videre.

[Gjest]

Det er selvfølgelig kjempetrist å miste, uansett når i svangerskapet det skjer, men du får trøste deg med at frøet antakeligvis ikke var liv laga i utgangspunktet, og at kroppen din ordnet opp selv. En ussel trøst kanskje, men det er i hvert fall noe...Dere får ha lykke til med videre prøving, også er du nok her inne snart igjen!

[Athene75]

Føler med dere april d. Jeg har også opplevd en MA i uke 11, og den hadde nok også sluttet å vokse i rundt uke 9. Jeg hadde også de vanlige svangerskapstegnene, og ante fred og ingen fare helt noen dager før det ble oppdaget på ultralyd pga litt blødning. Jeg er nå gravid igjen, og er kjempe redd for at det samme skal skje igjen.

[Bohema77]

Så trist, jeg hadde ventet å se deg i 2 tri snart og ble så lei meg når jeg leste dette april d. Lykke til neste gang, krysser fingrene for deg!

[Mammaen til Emilie med ny mage]

Hei April d.

 

Jeg vet dette er forferdelig. Takk for svaret du la inn på mitt innlegg.

 

Om det går til Hel**** med meg i morra får vi bare prøve igjen

 

Klem