Mistet for 4 gang..

[karalb]

Nå er jeg helt knust! Har vært igjennom 4 aborter. 3 av dem senaborter. En senabort i uke 18 i 1999,en i uke 15 i 2000,en i ca uke 7 i jan. 2007 og nå 5.juli i uke 15.

 

Den her gangen hadde jeg tro på at jeg skulle få hjelp. Gynokologen jeg gikk hos,henviste meg til sykehuset m en gang de 12 første ukene var gått. Dette for å kunne sette en arabin pessar over livmortappen. Dette for å hindre for tidlig vannavgang,som skjedde i -99 og i -00. Jeg tror selv at livmorhalsen er for "svak" pga at jeg har fjernet litt av livmortappen pga celledeling.

 

Det var nedtur da jeg kom til sykehuset. Legen ville ikke gjøre noe... Han mente at hvis den ble satt inn,så kunne d også føre til infeksjon og abort. Han sa jeg skulle komme ti bake om 3 uker.. Jeg klarte å skrike meg til å komme uka etter og uka etter det. Ja,og da var cervix blitt så forkortet at han da satt den på.... Sa at en uke ville være kritisk,og det var det. Fikk først rier 2 netter(håpet det var luftsmerter..),og så gikk vannet tidlig på mårran 5.juli... Vi dro på akutten,og da var det bare pessaret som hindret ungen å komme ut.. Så da var det å føde den døde lille guttebabyen våres... GRUSOMT!!!!

 

Nå er jeg lovd utredning,og jeg håper virkelig at dem finner ut av det! For det er jo ingen vits å bli gravid,hvis det ikke er noe hjelp å få... Må innrømme at jeg synes det er rart,når man faktisk har kommet til 2007...

 

Var hos sosionom i går,og det var godt! Vi skal legge ungen våres på en minnelund,og det tror jeg kan være bra. Hun ville også ha tett oppføging av oss nå,og at hun måtte få vite om dem finner ut noe.

 

Det går veldig opp og ned med meg nå.. Det er en forferdelig tøff påkjenning! Og nå kommer det melk ut av puppene også.. HUFF! Jeg har ikke ord..

[2 små orkaner]

Har selv vært igennem en senabort og jeg skjelver ved tanken på å skulle oppleve det enda en gang.

 

Du er utrolig tøff at du fortsette å prøve å får barn, men samtidig så skjønner jeg deg godt. Det er det største som er hendt meg. Heldigvis så lever håpet altid videre selvom verden og livet virker uretferdig. Og det er jo netopp håpet som gjør man kommer videre i livet sitt etter en stor sorg. Håpet om at ting/livet blir bra en dag. Så ikke oppgi håpet om du en dag blir mamma.

 

Ingen fortjener å miste barnet sitt og da slets ikke så mange gange som deg. Synes det er skammeligt av helsevesnet at du først får utredning nå.

 

Vil så gjerne gi deg en klem og jeg håper inderligt du en dag opplever det store under det er å være mamma (på den ene eller annen måte).

 

Hilsen en annen englemamma

[karalb]

Heia!

 

Takk for fine ord! D er ei stund siden jeg har vært her nå.. Er fortsatt sykemeldt. Har gått ganske bra,da vi har vært på en liten ferietur. Men merker det nå som vi er hjemme igjen. Jeg venter på å få utredning. Legen skulle ringe til bake i går eller i dag,men har ikke hørt noe. Skal purre på i morgen. Har begynt på psykomotorisk beh. Tror det kan være bra.

 

Forstår jeg det rett at du er mamma nå? Håper virkelig at dem finner noe på utr.,som kan gjøres noe med! Jeg har et stort ønske om å klare det til slutt!

 

Klem fra meg!

[2 små orkaner]

Hei,

 

ja, det er altid bra å komme seg litt på avstand av ting med en liten ferie, men desverre kommer hverdagen fort tilbake når man kommer hjem igenn. Og der er hverdagen som er tøff å takle og hverdagen som man må leve med.

 

Be om sykemeldig så lenge du ikke føler deg i form til å takle enda et element av hverdagen. En side av hverdagen som både vil gi deg smerte, men også glede. Husker jeg gruede meg til å begynne å jobbe for jeg var så bange for hvordan mine kollegaer ville reagerer, men da jeg først kom tilbake gikk alt fint.

 

Håper dere snart blir utredet og at det er noe som kan gjøres noe med. Ikke gi opp håpet:-)

 

Og ja, mannen min og jeg er blitt foreldre (enda en gang). Og om alt går bra kommer enda et lite nurk til våren.

 

Lykke til på din vei videre

 

klem fra

[karalb]

Heia!

 

Lykke til med graviditeten! Artig! Håper virkelig det går bra!

 

Jeg snakket med legen på sykehuset i går,og det hørtes ut så det kunne ta en tid før jeg fikk utredning.. Måtte ha god tid å lese igjennom hele journalen min først..

 

Jeg skal begynne i aktiv sm fra mandag. Det blir sikkert bra.

 

Er egentlig helt utslått. Anspent og stiv i hele muskelaturen. Vondt i magen,kvalm og trøtt. Men det er vel hele situasjonen,som gir utslag på kroppen.

 

Ha en fin dag!

 

Klem fra meg.

[Anonym bruker]

huff jeg gråter bare av tanken på at di har gått igjennom dette...føler masse med deg...

[karalb]

Tusen Takk!

 

Ja,akkurat no har æ e' tøft. D tar så lang tid med utredninga.. D har satt sæ i hele kroppen no.. Såå vondt i hode + stiv og støl.. Ska' for håpentligvisvis ska' æ på neste utredning i beg. an november. Da e' d undersøkelse av livmora,for å se om d kan være muskelknuter der. Huff! Sko ønske d va' over,og at dem finn noe dem kan hjelpe mæ m!

 

Har du opplevd noe av d samme eller?

 

Klem!

[purple]

Triste greier.

 

Hører jo at de som har kolonisert står i fare or å få for tidlig fødsel fordi livmorhals er kortere enn vanlig og mulig svakere..

Vet om flere....men de har da fått hjelp! De har vært sengeliggende tidlig i svangerskapet. Noe har og fått på cerklage. Rart du iallefall ikke ble lagt inn på sykehuset med strengt sengeleie. Det er jo det de gjør med slike i sitt tilfelle. Sengelie har hjulpet de fleste.

Så vil du igjennom en graviditet en gang til så må du be om skikkelig oppfølging med måling av livmorhals+bakterie prøver,samt sengelei tidlig.

Fødte for tidlig selv jeg i uke 22 men pga bakterier på livmorhals som ble til rier og infeksjon. Jeg skal få¨skikkelig oppfølging neste gang .

 

Lykke til