"middelklasseforeldre sender 1-åringene i barnehage, mens arbeiderklasseforeldre holder dem hjemme"

[Anonym bruker]

Ja, det var dagens nyhet på tekst-TV i dag. Jeg tror det stemmer. (Selv om veldig mange tror at Norge er et klassløst samfunn, men tenk dere om... ) Grunnen var visstnok at middelklasseforeldre mente at 1-åringen hadde behov for å lære sosiale ferdigheter.

 

Jeg tror det er fordi at middelklasseforeldre er opptatt av å gjøre karriere og trenger et sted å gjøre av barna. I arbeiderklassen tror man at det ikke finnes klasser, at penger ikke betyr noe og at 1-åringen har det best hjemme. Det siste er i hvert fall sant.

 

Hvorfor tror dere at middelklassen sløser bort de altfor lettvinte pengene sine på barnehageplass (til ettåringer)

[Gjest]

Dette burde jo vært på kranglesiden, men jeg er i humør til å ta opp tråden.

 

Jeg er en middelklassemor med utdannelse og en god jobb og et aldeles nydelig rekkehus. Jeg er profesjonell i jobben min og generelt en fornuftig dame, men når det kom til å tilbringe dagene alene med min sønn, følte jeg at jeg kom til kort. Kanskje fordi jeg har lest litt psykologi i utdannelsen min? Uansett var det ingen tvil i mitt hjerte da han 11 mnd gammel begynte i barnehage på full tid. Der får han det han trenger av stimuli, sosiale ferdigheter og ikke minst masse moro. Hjemme hos meg ble vi bare frustrerte begge to.

 

Pengene jeg tjener bruker jeg mer enn gjerne på barnehageplass, og det som blir til overs bruker jeg mer enn gjerne på å kjøpe meg tid (sette bort oppussing osv.) så jeg får kost meg med guttungen og virkelig bli kjent med ham. Husarbeid har jeg ikke satt bort, altså, han skal få være med på å se hva som skal til for å leve et normalt liv.

 

Den tiden vi har sammen er jeg fullt og helt til stede. Ikke for å overstrømme ham med gaver og innholdsløs kos, men for å ta aktivt del i hvordan han har det. Jeg er ikke overbevist om at alle foreldre tar seg tid til det. Jeg vil derfor påstå at jeg prioriterer min sønn minst like mye som de som ikke jobber for å holde ungen hjemme for enhver pris.

[Anonym bruker]

Innholdsløs kos..? hva er det?

 

ja viktig med kvalitetstid der vi kan ni lære ungen alfabetet og dyrelyder og farger så det virker som ungen faktisk kan noe.

 

Er ikke mot jobb og brnehage, jobber selv nå 80 prosent og skal ha ungen 80 prosent i barnehage. Da hun var 1 år begynte hun 60 % borte og øker nå etter sommeren. Men at det er best for ungen i en alder av 11 mnd og begynne full tid i bhg er rett og slett tull!!!

Barnehage ansatte syntes faktisk synd på disse små barn som blir satt bort på heltid..

[Gjest]

Innholdsløs kos er kanskje et dårlig begrep, men jeg kjenner nok av familier som har liten tid sammen, og som krampeaktig skal ha det bra når de er sammen. "Nå skal vi kose oss, dere!" Jeg kjenner flere større barn som aldri føler at de kan snakke med foreldrene sine fordi de bare skal kose seg når de er sammen. Det var det jeg siktet til med innholdsløs kos.

 

For min sønn var det best å starte i barnehagen full tid når han gjorde. Det hadde ikke vært bra for noen av oss å gå hjemme lenger. Jeg er selvfølgelig klar over at det er stor forskjell på barn - og på foreldre - det forventer jeg at du også respekterer. Poenget mitt var å tilbakevise din påstand om at jeg gjorde det for min egen karrieres skyld.

[Anonym bruker]

"din påstand". Anonym over er en annen enn anonyme meg...

 

Jeg vet ikke helt hva jeg mener jeg (hovedinnlegger). Jeg er bare veldig i tvil . Barnet mitt begynner ved 15 mnd men jeg føler det er tidlig. Men samtidig så ser jeg at dere begge ble frustrerte.

Begynner å føle på det ja, men føler at det ikke er helt lov. Blir gal av å bare rydde ,mate, vaske, trøste, rydde, mate, vaske.

Er det grunn god nok til å bruke barnehagen?

[Gjest]

Ah, ikke så lett å holde anonyme fra hverandre. Beklager det.

 

Barnehagene i Norge er veldig bra. Den sønnen min går i er helt topp. Den ligger rett ved arbeidsplassen til pappan, så de tar følge frem og tilbake hver dag og poden er der ikke noe lenger enn pappan er på jobb. Må han jobbe overtid, så henter jeg. Min sønn har det helt supert der. Ikke bare fordi det er stimuli og sånne ting, men fordi det er faste rutiner og veldig trygt. Det fikk jeg ikke til da vi gikk hjemme.

 

Jeg mener det må være lov å si at man ikke passer for å gå hjemme med en baby/ettåring. Jeg vet det er flere her inne som mener at da burde jeg ikke fått barn, men jeg tenker at jeg har mange tiår på meg fremover til å være en god mor, så det ikke var nødvendig å brenne seg helt ut på å bli for lenge i en situasjon som jeg ikke fiksa. Du har gjort en god jobb i 15 måneder, nå er det kanskje på tide å få litt bistand fra høyt kvalifisert personale i verdens beste barnehager?

[Anonym bruker]

Det første som slo meg også var at middelklasseforeldrene velger karriere, derfor sender de barna i barnehagen tidlig. Som hepp sier "..det må være lov å si at man ikke passer for å gå hjemme med en baby/ettåring." Hver må velge hva som passer best for dem. For noen passer det best å være i jobb fra barna er små, for andre passer det bedre å være hjemme.

 

En annen ting som kansje spiller en rolle er at arbeiderklasseforeldrene kanskje har bedre nytte av kontantstøtten. Arbeiderklasseforeldre har mindre igjen økonomisk for å jobbe enn det middelklasseforeldrene har.

 

Enda en anonym..

[KatrineS]

Jeg tror nok grunnen til at det er sånn (som overskriften sier) er sammensatt. Men det første jeg tenkte på er at arbeiderklassen generelt trives dårligere i jobbe, er mer slitne, har mindre fleksibel jobb osv. Klart mange ønsker å være hjemme litt ekstra, men tviler på at det alltid er fordi de mener det er best for ungen.

 

Jeg er student, og tenkte å ha dattera mi hjemme en stund ekstra. Jeg måtte til slutt søke barnehageplass, fordi jeg så at ho trengte det. Ho skreik av glede bare ho så et barn, jo! Og var ekstremt sjenert og mammadalt. Når jeg fikk ho inn i BH (noe som gjorde at vi fikk dårligere økonomi) forandret ho seg veldig. Var så fornøyd og glad, både hjemme og i BH.

 

 

[Anonym bruker]

 

Det er jo ikke overraskende i det hele tatt. For å være i den norske "middelklassen" må stort sett både far og mor være i jobb, mens for å havne i "arbeiderklassen" kan lett f.eks mor være uføretrygdet/arbeidsledig/jobbe deltid. Dermed blir det også til at barnet er hjemme, rett og slett fordi den ene av foreldrene er hjemme hele eller deler av dagen.

 

Middelklassen har høyere utdanning, og er mer bevisst på verdien av sosialt samspill for barna.

 

Middelklassen har høyere inntekt og dermed større insenitiv for å begynne å jobbe igjen, mens kontantstøtten utgjør en proposjonalt større del av husholdsningsinntekten for foreldre i arbeiderklassen.

 

Middeklassen har mindre fysisk slitsomme yrker (sammenliknet med f.eks rengjøringshjelper, butikkpersonale osv), samt at middeklassen i større grad har yrker som tilrettelegger for småbarnsforeldre slik at det er enklere å kombinere jobb og familieliv.

 

[Anonym bruker]

Jeg tror grunnen er veldig sammensatt. Noen årsaker kan være:

 

- jo høyere inntekt du har, jo mer taper du økonomisk på å være hjemme.

- mange i middelklassen trives (kanskje) bedre i jobben sin, fordi høy utdanning i mange tilfeller fører til en mer interessant jobb. Derfor ønsker man seg tilbake til jobben etter en stund hjemme.

- middelklasseforeldre verdsetter intellektuell og sosial stimulering høyere enn arbeiderklasseforeldre, og mener at barn har godt av utfordringer på et tidlig stadium.

- kanskje middelklassen er mer vant til å delegere oppgaver, og stoler i større grad på at førskolelærere gjør en god jobb.

[oktopus]

Jeg lurer på om jeg er middelklasse eller arbeiderklassen. Hva er skille? Hva regner dere dere som? Kunne vært interessant å vite hva dere regner dere som, dere som har svart her?

[Learning to fly]

Hva er en arbeiderklasse? Mener vi er middelklasse... usikker på hva det vil si. Men vi tjener tilsammen 800 000 eller mer i året. Ungene mine holder jeg hjemme til de er minst 2,5 år. Helst 3 år. Da får de begynne i barnehagen, og DA føler jeg at jeg ikke har alt å tilby dem, at de trenger andre til påfyll og ikke minst være med andre unger oftere enn når de er hjemme med meg.

 

Jeg er veldig oppatt av barna og tar de med på masse, vi prater mye sammen her hjemme og jeg lærer dem masse om både naturen og annet. Og i barnehagen blir de sett på som svært selvstendige og opplyste barn. Sender ikke mine barn frivillig fra meg før de er nermere tre år nei...

[Anonym bruker]

Har du så liten tro på deg selv at du føler du kom til kort når du var hjemme med ditt eget barn??? Klarer du altså ikke å aktivere barnet ditt og gi han det han trenger av stimuli, sosiale ferdigheter og masse morro????????? Hjelpe meg- hvorfor fikk du egentlig barn? For å sende han i b.hage bare 11mnd gammel- stakkars liten. Kanskje du burde lese litt MER psykologi, litt var gjerne litt for lite..???

 

Hvordan kan du si at du prioriterer din sønn ? Er du i full jobb??

[Anonym bruker]

Hvem har bedre forutsettninger for å ta vare på barnet sitt enn ens egen mor/far? Barnehagen, he-he- må flire litt nå:-)

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva jeg er, arbeiderklasse eller middelklasse..

[Anonym bruker]

Oj, dette skulle stå under "enda en anonym..."

[Anonym bruker]

Arbeiderklassen i Norge er jo stadig krympende, men middelslønna i Norge ligger vell på rundt 350 000. Langt under det kan vell regnes som arbeiderklasse, mens langt over er "øvre middelklasse" / overklasse?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

hvilken utdanninger og inntekter sikter man til hvis man er middelklasseforeldre?

 

jeg har ikke så lyst å sende ett åringen min i barnehage,så venter til han er ca 1,5. jeg kjenner jeg blir sprø av å være hjemme hele tiden selv om jeg koser meg med ungen min og helst vil ha han nær meg hele tiden.

 

 

[Anonym bruker]

Enda en anonym melder seg på her; Som "hepp" her er både jeg og min sønn på snart ett år nå klar for barnehage - jeg er også hva jeg vil kalle en høyt utdannet middeklassemamma med et hjerte for både barn og jobb:)

Poden skal i barnehagen (når vi får plass) - dog etter at pappaen nå skal styre hjemme alene et par måneder. I sommer har vi vært mye sammen med andre små barn - og han har elsket det! Masse action, samvær- og varierte aktiviteter - visst får han det når vi er alene også - men jeg ble veldig beroliget med tanke på ham i barnehage..:

Lekene vi har er blitt kjedelige, og han blir fort rastløs og vil gjerne at ting skal skje..

Jeg synes det må være lov for en mor å si at det var fint å begynne i jobben igjen! Dersom vi ikke åpner for at både mor og far kan kombinere en yrkeskarriere med et familieliv mener jeg vi ikke er kommet langt...Og da er det jo - som andre også her har nevnt; fint om man har jobber som er fleksible. Både jeg og mannen kan jobbe hjemmefra- innimellom på kvelder og helger også -etter sengetid for minstemann. En slik fleksibilitet er kanskje mer utbredt i typiske middelklasseyrker?

 

[Anonym bruker]

Jeg går inn under middelklassen, og jeg har valgt å la være å sende barna mine i barnehage før de er henholdsvis tre og nesten to år gamle. Men det betyr ikke at jeg synes det er galt å sende barn i barnehage når de er ett år, jeg bare syntes mine var for små.

[Anonym bruker]

Det som kjennetegner middelklassekvinnene er kanskje i hovedtrekk at de har lengre utdannelse, de får barn senere (pga. utdannelse m.m.) og de har bedre økonomi. De trenger ikke dermed å vite bedre enn arbeiderklassekvinner hva som er best for barna sine. Kanskje er heller dette en gruppe mennesker som er vant til å prioritere seg selv først og dermed har vansker med å omstille seg når de for barn. Dermed sender de barnet sitt i barnehage, så de kan fortsette livet sitt som før.

 

Ny forskning viser at det ikke er så bra for så små barn å være i barnehage. De har ikke et ferdigutviklet språk og kan ha problemer med å uttrykke sine behov til fremmede voksne. I siste utgave av A-magasinet nr.30 skriver Jesper Juul i sin artikkel "Stress smitter" følgende:

 

"...vi har vent oss til å tenke at det er i orden at barn som knapt har fylt ett år tilbringer dagen på institusjoner. De har -uansett hvor fremragende personalet er -ofte ikke medarbeidere nok til å sørge for at det er en voksen som barnet føler seg trygg på i nærheten."

 

Jeg har tidligere jobbet i barnehage og husker med skrekk og gru hverdagen til de små barna: mas, kjas og mye gråting. Personalet stusset over foreldre som leverte barna tidlig og hentet dem sent. Dette var aldri alenemødrene, men som regel middelklasseforeldre som prioriterte jobben fremfor barna. For man kan ikke si annet enn at barnehage for ettåringer er til for de voksne og IKKE for barna. Den sosiale gevinsten av barnehage får barnet først når det er litt eldre.

 

Hilsen middelklassekvinne som ønsker å ha barnet sitt hjemme til det er to år.

 

 

[Anonym bruker]

Viktig i denne debatten å huske på at det er forskjell på å være hjemme som barn i dag og for 25-30 år siden.

I dag er det ingen andre barn som er hjemme. Da jeg var liten traff jeg jo mange andre barn som også var hjemme med mammaene sine.

Her som på alle andre områder er det lett å skjære alle over en kam og si at arbeiderklassen gjør sånn, mens middelklassen gjør sånn.

 

Vet ikke helt hva definisjonen på middel og arbeiderklasse er jeg.

Men det er jo helt klart mange som velger å ha barna i barnehage for å realisere seg selv og ha muligheten til å tjene penger til fint hus, hytte på fjellet, båt ved fjorden osv. Men det er også mange som går hjemme fordi de ikke gidder å jobbe. nehøver jo ikke bety de er bedre foreldre selv om de går hjemme av den grunn...

[*foreverhappy*]

anonym 13:04 : det var dette med å skjære alle over en kam da.........hi-hi

ref: "Idag er det INGEN andre barn som er hjemme."

[Anonym bruker]

Du har så rett så rett franru...

Håper jeg blei missforstått rett

Hilsen anonym 13:04

[Anonym bruker]

jeg er vel verken middelklasse eller arbeiderklasse da jeg ikke har begynt å jobbe enda.. og jeg sendte datteren min i barnehagen da hun var ni måneder gammel, for da begynte jeg på skolen igjen..

 

men hun hadde langt fra "fulle" dager sjøl om vi har full barnehageplass. de første månedene var hun der bare 4-5 timer om dagen. så økte jeg til 6 timer. så gjennomsnittlig det forrige bhg-året var hun i bhg mellom fem og seks timer dagen.. og ofte tok vi en dag hjemme i uka, slik at hun bare gikk fire dager i uka.

 

herlig å være student, spesielt når samboer tjener over 500.000 i året