Gutten min..

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt som närmer seg fire år. På mange måter föler vi at han er litt spesiell, uten at jeg klarer helt å sette fingeren på det. Mannen har helt siden sönnen vår var baby sagt at han er annerledes...

Jeg begynner å undre om det kan väre adhd, og vil skrive litt om hvordan han er her.

 

- Han har veldig vanskelig for å holde öyekontakt, spesielt om vi vil prate alvorlig med han.

 

- Han har vanskelig for å roe seg ned og stå stille/väre rolig når vi skal prate med han.

 

- Han hörer ikke det vi sier. Eller bryr seg ikke. Selv om det får negative konsekvenser for han.

 

- Han leker ingen rolige leker, bare löpe rundt, sykle eller sparke ball. Inne er det like full fart. Har sjelden puslet puslespill eller tegnet.

 

- Han har ikke tålmodighet til å läre seg nye ting, feks å läre enkle regler i Memory-spill, läre å bruke bremsen på sykkel (bruker heller en springsykkel der han bare kan sette bena i bakken).

 

- Han spiser dårlig, både lite generelt og lite variert. Han spiser mindre enn kroppen egentlig klarer og det ender med at han ofte får sinnesutbrudd pga mangel av mat.

 

- Han kan få sinnesutbrudd selv når han ikke er sulten eller sliten.

 

- Han sutrer endel.

 

- Han er sent ute med å prate, sent ute motorisk og sent ute med å slutte med bleie.

 

- Da han var baby kommenterte virkelig alle hvor aktiv han var. Ingen hadde noen gang sett en så aktiv baby! Han roet seg litt da han var 1 1/2- 2 år, men er fortsatt aktiv.

 

Det som taler imot:

 

- Han er veldig empatisk. Han er sjelden/ aldri frekk eller dum mot noen.

- Han hörer på regler som feks hvor han får lov til å gå etc.

 

Selvsagt er det umulig for noen her å stille diagnose, men er det noe å bekymre seg for tror dere? Er min sönn lik deres barn i oppförsel?

[Mandalas]

Jeg vil legge til at han har veldig dårlig selvtillit kjennes det som. Han har også veldig vanskelig for å vise fölelser, både når han er trist eller glad. Det har både besteforeldre og bhg reagert på. Ellers sier de i bhg at han klarer seg bra, selvom jeg iblant föler at han er utenfor/ved siden av andres lek når jeg henter..

Og ja, jeg er hovedinnlegger, trenger ikke väre anonym..

[Gjest]

Hei, jeg tenker mye på min egen gutt når du beskriver dette.

Han er under utredning nå og blir 8 om noen dager.

MEN han er utrolig empatisk og sympatisk. Han har en enorm medfølelse for alt som lever av mennesker,dyr og naturen.

 

MEN igjen ER jeg alltid nødt å ha øyekontakt med han når jeg snakker med han, jeg må alltid gjenta det jeg sier, alltid gi beskje i forkant når noe skal skje slik at han er forberedt, alt av leker er demontert, beina nede i bakken under sykling, to dager med regn er pining for han og oss, han har vanskligheter med å huske ting som blir sagt tidligere, motorikken er ikke på topp osv.

 

For meg har dette alltid gått bra, men følte det liksom eksploderte når han begynte på skolen.

 

Da jeg satt å snakket med min lege om dette og alt hva jeg gjør for å få en bedre hverdag for min sønn og da sa legen til meg "skal det virkelig være nødvendig å legge alt dette tilrette hvis det ikke er noe? "

 

Det trenger selvfølgelig ikke være noe, men noen ganger trenger man å se på helheten og syntes man at ting er vanskelig og barn viser mange tegn er det kanskje ikke dumt å ta det opp. Jeg tror ikke de gjør noe før evt gutten begynner på skolen, men en mulighet for dere foreldre å kunne få litt informasjon innen tema.

 

Jeg har forandret mye av mitt syn på alt dette etter å ha lest mye om dette også være åpen til å kunne ta imot hjelp.

 

Vi vil jo det som er best for barnet.

[Gjest]

Jeg vil også si det at jeg tok dette opp i barnehagen da gutten her var ca 4 år, men de avslo det blankt.

Gutten her også sliter med selvfølelse og blir fort sinna i steden for å utrykke hva som er problemet.

Ønsker deg lykke til, men ikke ta nei som et svar heller, hvis du som mor føler det er noe mer.