Uengasjert pappa?

[Anonym bruker]

(ble litt langt dette, men håper noen vil svare meg)

 

Jeg lurer på hvor ivrige de andre pappaene er i babyen på dette tidspunktet. Jeg går ut ifra at alle fedre gleder seg like masse som oss mødre, men lurer på hvor godt de gir uttrykk for det til dere?

 

Min samboer har barn fra før og dette barnet er godt planlagt. Jeg hadde regnet med at det ville ta litt tid før far ble skikkelig engasjert i den nye siden han ikke føler på kroppen at noe er på gang og tidligere ikke kunne se noe særlig heller. Men nå vokser magen i rekordfart og babyen sparker, dytter og koser seg der inne. Det er også over tre uker siden vi var på ultralyd og fikk se det lille vidunderet, så nå er det liksom ingen tvil.

 

Allikevel føler jeg meg litt alene i denne gleden. Dette er mitt første barn og alt er helt nytt og fantastisk spennende for meg. Har lengtet enormt etter dette barnet som endelig er på vei. Jeg planlegger handleliste, navneforslag og snakker om hvor flott det vil bli når den kommer. Far nevner aldri noe om babyen bortsett fra å svare meg når jeg prater om det. Ikke et ord om at han gleder seg til å skaffe babyting og til den blir født (jeg vet han er glad vi er gravide altså). Når jeg sier at "nå sparker babyen skikkelig", så venter jeg på at han skal komme bort og kjenne, men han ser knapt mot meg, sier mhm og fortsetter med det han driver med.

 

Jeg savner litt barnslig glede fra hans side, masse kosing og nuss på magen og at han prater om babyen så jeg kjenner at han tenker på og gleder seg til dette. Han har fortalt meg mye om når de andre barna hans ble født så jeg føler nesten at dette ikke er like spesielt for han.

 

Virker som om dette nesten kjeder han litt med alt babyprat etc siden han allerede har vært igjennom dette. Dette tar litt piffen fra meg nå. Er det bare jeg som blir unødvendig lei meg fordi pappaene generelt ikke er like hoppende glade som oss, eller er dette unormalt? Ellers er far helt fantastisk og vi har det topp sammen!

 

Hilsen en som gjerne skulle gledet seg enda litt til.

[Anonym bruker]

Er i samme situasjon. Her er pappan skuffa fordi det blir en jente.

Han vil ha en fotballspiller. Så da er det liksom ikke så interessant.

Nå folk gratulerer ham får de "dessverre blir det en jente" til svar.

Jeg har kjøpt enveis billett til Kina til ham til jul!

Jeg er i ferd med å få VELDIG NOK!

[Anonym bruker]

Nå fikk du meg i allefall i godt humør. Det er absolutt ikke gøy å høre slikt, men måtte le bitte litt av kinabilletten...(unnskyld)

 

Nå er jeg en ekstremt munter og engasjert person til vanlig og tar kanskje ekstra på vei fordi han ikke når helt opp til mitt nivå her, men ønsker gjerne å høre mening fra andre som har en i huset som skal bli pappa igjen. Er vi kvinner og menn virkelig så forskjellig når det gjelder å glede seg over noe. Jeg løper opp og ned trappene av glede og takknemlighet jeg....

 

Lykke til videre og tusen takk for svaret, nå vet jeg det er flere.

[dolsi]

Hei! Vi venter vårt 2. barn sammen(jeg har en fra før) og har planlagt dette barnet så jeg vet at det er ønsket fra hans side og, men han engasjerer seg ikke i graviditeten. Dette var veldig sårende da jeg gikk med vårt første barn. Da den vesle gutten vår kom var har så engasjert og glad at han ringte hjem hele tiden da han var på jobb for å høre hvordan det gikk og hva han gjore. Da han kom hjem og om han sov så klødde det i fingrene etter å vekke han så han kunne være sammen med han. Tok han med på skryte runde på jobb så alle kunne få se hans store stolthet. Vet at han ville gjort det samme om han fikk en datter. Han er like engasjert enda. Nå venter vi sannsynligvis en jente og han er like lite engasjert i graviditeten som sist, men vet at han tar det igjen når gullet kommer! Håper dette er en trøst !!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det går bare ikke an å si "dessverre blir det en jente"!!!!!! Fy skam deg, mann!! Argh...kjenner jeg blir skikkelig provosert.

[Anonym bruker]

Så godt å lese, det er en stor trøst.

 

Jeg vil gjerne tro at det vil bli slik som du beskriver når den vel er født for jeg vet han er veldig glad i barn. Alle menn er jo forskjellig, men de kunne godt ha spart oss for denne vonde følelsen i mellomtiden, de er tross alt med på dette fordi de selv ønsker seg flere barn så de kunne godt vist litt glede over at den er på vei. Jeg har sett min samboer glede seg mer over å vente på en ny sykkel han hadde bestilt seg..

 

Har grublet lenge på dette så det hjalp bare å få luftet det litt og få litt tilbakemld:-) Lykke til, til deg også og alle andre her inne i samme situasjon. Vi får vel tenke på at de nok blir mer enn nok entusiastiske når vårt lille mirakel endelig blir født.

[Prinsesse 07+nurk juni 2011]

Jeg er ganske heldig som har en samboer som snakker mer om babyen enn det jeg gjør hehe:) Kan absolut ikke klage på han. Han legger alt til rette for at vi skal ha det bra og får nesten massasje og kos med magen hver dag:)

 

Kan være lurt å si ifra til mannen deres og snakke om det, er ikke noe koselig å føle seg alene gjennom denne tiden som skal være så koselig og vakker for dere begge to. Men er vanskelig for mange menn og forstå seg på dette for de merker jo ikke noe på kroppen og føler ikke det vi føler. Kan ta litt tid før det går opp for dem. Mange som det ikke går opp for før babyen er ute. Lykke til jenter:)

[li84]

Hei, hei! Jeg kjente meg ganske godt igjen da jeg leste dette. Samboeren min har et barn fra et tidligere forhold. En gutt på snart 4 år. Nå skal vi ha vårt første barn sammen og det er IKKE planlagt...han var ikke klar for flere barn ennå, mens jeg har ønsket meg et "eget" barn lenge. De første månedene va ikke morsomme i det hele tatt. Graviditeten var et "ikke-tema", og jeg var egentlig ganske alene. Men nå, etter ultralyd hvor vi fikk se babyen og magen veks er alt blitt mye bedre. Vi venter mest sansynlig ei jente denne gangen. Han er mer engasjert (nesten for mye), ang hva vi skal ha av utstyr osv... Vognen er kjøpt og babyen sparker i magen. Jeg kjenner det hver dag, mens han har ikke kjent den ennå. Er 22 uker nå! Alt ser ut til å ordne seg til slutt! I dag var han forresten å kjøpte ny bil, en stasjonsvogn, så vi får med oss vogn osv...

Lykke til!