Om å ikke være redd

[Skurvelurven]

Jeg er en av de som ikke er redd for å føde. Jeg har troen på at det kommer til å gå bra, selv om det helt sikkert gjør vondt. Jeg er innstilt på at jeg sikkert kommer til å be om smertestillende, men tenker alt i alt at til slutt så kommer det til å være den mest fantastiske dagen i livet mitt. Premien til slutt er jo så bra.

Dette er tydeligvis ikke greit for folk jeg møter. Nesten alle spør om jeg gruer meg til fødselen, og når jeg sier nei får jeg de verste historier servert. Som om det var noe galt med meg fordi jeg ikke er livredd for å føde. Det finnes ikke grenser for hva noen tillater seg å si, og jeg synes helt ærlig at kvinner som har barn fra før i hvert fall burde være litt mer varsomme på hva de sier.

Dersom man sier at man gruer seg derimot (har en kollega som er gravid som har sagt dette) får man masse trøst og beroligende ord.

Er ikke dette litt rart? Noen andre som har opplevd det samme?

 

[Rosalie]

Jeg gruer meg heller ikke for fødselen. Grunnen er at jeg har alltid husket noe en kjenning av meg sa til meg da jeg var på sykebesøk etter at hun hadde fått sitt første barn. Jeg spurte om det ikke hadde vært vondt og hun svarte; det var noe av det jævligste jeg har opplevd av smerter, men jeg ville ha gjort det igjen i morgen dersom premien var den samme som første gang.

Da innså jeg at, ja det er vondt å føde men det er en smerte med mening. Man vet at gevisten er det aller største som kan fås etter at man er ferdig med all det vonde.

Så jeg går heller ikke rundt å er redd eller gruer med for fødselen. De jeg har sagt dette til har bare vært enige i meg (både folk som har fått barn selv og de som ikke har fått barn enda). Så jeg har heldigvis ikke blitt servert skrekk historier.

[Bdancer]

Jeg gruer meg heller ikke. Jeg er fullt inneforstått med at det er noen jævlige smerter. Men jeg tror det bare blir værre hvis man går å gruer seg - da blir man bare stresset. Bedre å tenke positivt og finne sin indre styrke. Tross alt har jo kvinne født i tusner av år - hvis alle andre klarer det, så klarer jeg det også.

Skrekkhistorier holder jeg meg unna. Det er også stor forskjell fra person til person og fra gang til gang, så man må bare ta det som det kommer. Tror ikke det er mulig å forberede seg - og bare dumt å forvente det værste, for det er bare i de færreste tilfeller.

[Prinsesse 07+nurk juni 2011]

Jeg derimot er livredd for å føde og gruer meg til dette mer enn noe annet i livet. Vet som dere sier at det er verdt det uansett hvor vondt det gjør. men jeg bare klarer ikke å glede meg over det før det er ferdig. Men skjønner akkurat hva dere mener, dere er jo heldige som er ikke er redde for å føde og det skal så absolut ikke være negativt det. Folk burde heller støtte de som ikke er redd for å føde, samt de som er redde for det. Man vil jo ikke skremme folk med historier bare fordi man ikke er redd. Selvsagt det finnes mange skrekk historier men hallo, hvorfor ikke bare støtte folk uansett om man er redd eller ikke. Skal jo igjennom det samme uanset:)