Hva tenker dere om folk som velger å ha enebarn?

[Anonym bruker]

Synes dere det er rart eller forståelig?

[Iltaet venter tvillinger]

Synes det er greit at folk velger enebarn, men kunne aldri tenkt meg det selv.

[Sistah*G07*J09*]

Helt greit at folk velger å bare få ett barn, men personlig vil jeg ha flere.

Kanskje fordi det er helt utenkelig for meg å la ungen min vokse opp uten søsken, siden jeg har tre søsken selv

[nennemor og vesla]

Litt inhabil her kanskje, er enebarn selv, og hadde aldri noe savn etter søsken når jeg vokste opp. Men ser nå, som jeg blir eldre og mine foreldre blir eldre at et søsken kunne vært greit å ha. Tenker på ansvar for mine foreldre i fremtiden og sånn. Kan nok bli litt ensomt, men har heldigvis verdens beste svigerfamilie (som er stoooor), og veldig god kontakt med fire kusiner og en fetter som jeg har vokst opp sammen med, så vil nok ikke savne familie på den måten, men når alt kommer til al, så er det bare jeg som her hatt mamma og pappa som mamma og pappa om dere skjønner hva jeg mener. Så selv om min mamma og pappa er favoritt tante og onkel til mine søskenbarn så er det bare jeg som kjenner de som foreldre. hmmm, ble dette litt rart forklart tro?

 

Konklusjon, jeg ville aldri hatt noe problem med å la et barn vokse opp som enebarn, men en eller annen gang får nok vesla inne i magen min et søsken. Min kjære er som sagt fra en stor familie (han har fire søsken, jeg synes det er ganske mye, min bakgrunn tatt i betraktning) og han ønsker minst to, gjerne fler. Jeg ønsker nok maks to

 

 

[Anonym bruker]

forstår de som velger å få bare 1 barn, det er deres valg og det kan være forskjellige grunner til at de ønsker bare ett.

Vanskelig å spå fremtiden, men tror nok ikke vi bare får 1 barn da... Ved å bare ha 1 barn kan en jo følge det opp mye, og gi det masse oppmerksomhet, som en kanskje ikke i like stor grad har mulighet til med 5-6 barn???

[Anonym bruker]

Etter min mening er antall barn man velger å få en privatsak. Ingen har rett til å dømme noen om de får bare ett barn - og det kan være mange grunner til at noen ønsker det.. Eller kanskje de ikke kan få fler? Da syns jeg det er værre med de som får så mange barn at de ikke greier å følge opp alle (og hvor mange det er, er jo selvfølgelig også individuelt - noen sjonglerer lett 4 barn, mens andre har nok med å følge opp det ene barnet de har).

 

Jeg er enebarn selv, og er litt lei av "myten" at alle enebarn er bortskjemte og mangler empati for andre - det kommer helt an på hvor bevisste foreldre man har. Jobber med barn til daglig, og vet at det ikke er automatikk i å være mindre bortskjemt, sjefete eller mer empatisk hvis det er søsken i familien! Selv ønsker jeg å gi mitt barn søsken, fordi jeg vet at det i mange sammenhenger kan være ensomt å være enebarn (foreldres sykdom/død...osv), men det er absolutt ikke sånn at søsken er et "must" for at barn skal vokse opp som såkalte "gangns mennesker", og som enebarn har jeg mange gode venninner som fungerer litt som "søstrene mine"... ) Hvor mange barn du får er DITT og partnerens valg, ingen andre sitt. Bedre med en eller to som du følger opp godt enn med ti som ikke får oppfølging hjemme )

[~Mirabell&Knerten~]

tenker ikke no spes om dem jeg og syns det er helt greit=)Hvem vet, det er ikke sikkert jeg skal ha mer enn ett barn engang!

[gossegass]

Jeg skal ha ett barn. Skjønner godt hva alle sier om dette, og ser at det har positive og negative sider.

Mannen min har to barn fra før, så det vil ha søsken - men de er 15 og 18 år eldre så det vil jo ikke være et vanlig søskenforhold.

Bestemte meg veldig tidlig for at ett barn var tingen for meg. Var ikke spesielt fornøyd selv når jeg fikk småsøsken:-). Synes også at mannen min har vært meget forståelsesfull ved at vi får et barn sammen, han blir da trebarnsfar..og den har jeg ikke tenkt å tøye lenger...

[Anonym bruker]

Enebarn har det kjempefint :-) Masse oppmerksomhet og kjærlighet, ingen sjalusi, og dem får venner når dem er 7-8 år uansett...blir aldri alene....